Gruppeterapi er en unik setting man sjelden finner andre steder i samfunnet. Selv om du sliter med sosial angst eller frykt for små og store grupper, er det sannsynlig at gruppeterapi vil gi deg positive erfaringer. Her skriver vi litt mer om størrelsen på en typisk terapigruppe, hvor lenge varer det og hvorfor er gruppeterapi helt annerledes enn alle andre ”sosiale” gruppe?
En typisk psykoterapigruppe består av:
8 pasienter
2 terapeuter
Varighet : 1,5 timer;
1-2 ganger i uken
Som nevnt i tidligere artikler er det mange som vegrer seg for gruppeterapi på grunn av del myter om denne formen for behandling. Man ser for seg at man må stå i midten og blottlegge seg for ”fremmede mennesker”. Slik er det ikke. Det fleste vil oppdage at en psykoterapigruppe skiller seg fra alle andre sosiale grupper man har tilhørt tidligere. Den åpenheten, forståelsen og respekten man møter i en god gruppe skaper grunnlag for helt andre mellommenneskelige bånd enn vennskap, kollegaer og andre relasjoner som er mer sosialt betinget. I det sosiale landskapet forholder vi oss til koder og regler som regulerer samspillet. I gruppeterapi baserer vi oss på en helt annen grad av åpenhet, noe mange synes virker skummelt før de har opplevd hva denne graden av åpenhet gjør med tryggheten og kulturen i en gruppe.
En typisk terapigruppe er såkalt ”slow open”. Det betyr at deltakerne ikke begynner og slutter på likt, men at gruppeleder tar inn en ny pasient når en annen slutter. Slik kan man opprettholde en god terapeutisk kultur og gruppen består selv om medlemmene skiftes gradvis ut.
Fordelen med denne formen er at nye medlemmer raskt kultiveres inn i terapiprosjektet. En god gruppe har etablert en terapeutisk kultur, og en god gruppe kan psykoterapi, og dermed vil nye medlemmer dra veksel på gruppens allerede opparbeidede erfaring. Hvor lenge den enkelte går i gruppeterapi, er også svært individuelt. Noen kommer raskt inn til kjernen i sitt problem og gjør store fremskritt på kort tid, men andre har behov for et lengre terapiforløp. I mine grupper det vanlig at mennesker går i gruppeterapi fra ½ til 1 år. Terapi er ingen ”quick fix”, og personlig har jeg sjelden følt noen stor forandring på meg selv i løpet av terapien, men snarere opplevd et stort utbytte mange måneder etter at jeg hadde avsluttet gruppeterapien. Det er som om effekten av terapi har en viss latenstid, og det virker som om forandringen man gjør er noe man oppdager i ”bakspeilet”. Av og til tenker jeg på terapi som å så et frø. Man undersøker seg selv, forstår seg selv, erkjenner nye sider ved seg selv i samspill med andre, men det er først i ettertid man oppdager at man har forandret seg mye. Det er som om man ikke kan se sin egen forandring når man står midt oppi den, og ofte er forandring preget av usikkerhet og stress, hvorpå man ofte tenker at ”terapien gjør meg bare verre”.
Når man vurderer gruppebehandling, har man ofte en del fantasier om hvordan det skal fungere, og mange spekulerer på hvor mange mennesker som er i en psykoterapigruppe. Dette varierer selvfølgelig en del, men generelt sett vil jeg si at en gruppe på mindre enn fem deltakere blir tyngre å drive for terapeutene. En gruppe med få deltakere er mer sårbare for sykdom og uteblivelse, og den krever mye mer av den enkelte deltakeren. Det kan være vanskelig å administrere små grupper blant annet på grunn av nevnte årsaker.
Dermed har man gjennom teori og erfaring landet på at en god psykoterapigruppe ideelt sett er sammensatt av åtte personer, Og en gruppesesjon varer ofte halvannen time, 1-2 ganger i uken. Det er nok til at de fleste får litt plass og at man har tid og anledning til å undersøke de prosessene som utspiller seg.
Det er viktig å være nøye med utvelgelse av deltakere. Det er en gylden regel at ingen skal skille seg markant ut og stå alene som annerledes i en gruppe. Det betyr at man ikke bør ha én mann i en gruppe sammen med syv kvinner. Man bør ikke ha én deltaker på 20 år sammen med syv andre deltakere på 45 år og oppover. Det er en god regel å tilstrebe minst to deltakere av samme ”kaliber” i en gruppe, enten det dreier seg om kjønn, nasjonalitet, alder, problemstilling etc. Gjenkjennelse og en følelse av likehet og forståelse er regnet som en viktig terapeutisk faktor, og derfor tilstreber man å velge ut pasienter slik at den enkelte alltid finner én annen person de lett kan relatere seg til.
I et motsatt tilfelle vil en gruppe på flere enn åtte deltakere stå i fare for å bli uoversiktelig og utrygg, noe som også krever mer av terapeutene. I gruppeterapi er hensikten at man snakker om og drøfter temaer istedenfor å handle eller agere. Dersom temperaturen i gruppen stiger voldsomt, vil det være opp til terapeuten å styre ordet og temaer for å unngå utageringer. Dette kan bli mer problematisk i store grupper. For store grupper kan også oppleves som mer skremmende for noen pasienter. Det kan være vanskeligere å stimulere enkelte pasienter til å komme på banen i et for stort forum.
I tillegg til åtte pasienter, er det ofte to terapeuter i en gruppe. Terapeutene har flere oppgaver, men den viktigste oppgaven til terapeutene er å sørge for at det blir en god balanse mellom støtte og utfordring. Terapeutene skal skape balanse og oversikt når det ”stormer som verst” og terapeutene skal stimulere bevegelse dersom det blir stillstand og lite bevegelse i gruppa. En gruppe må være så trygg at den enkelte våger å utfordre seg selv, bryte mønster, undersøke sine sårbare sider og delta aktivt i samspillet med de andre. Mange vil på forhånd si at de er ekstremt ukomfortable i grupper, har gjerne fått diagnosen ”sosial angst”, men min erfaring er at gruppeterapi kan være vanskelig de to første gangene, men deretter blir det et fora hvor man kan senke skuldrene, i større grad være ”seg selv” og gjøre seg helt nye mellommenneskelige erfaringer.
Gruppeterapi er en unik setting man sjelden finner andre steder i samfunnet. Noen tenker at de bare kan snakke med venner om problemene eller ta det opp i syklubben, men da har de ikke forstått eller erfart hvordan en terapeutisk relasjon er helt annerledes enn vennskap og hvordan gruppeterapi er noe helt annet enn en syklubb.