Når kroppen husker: Hva er et traume, og hvorfor hjemsøker det oss?
Traumer er ikke bare vonde minner. De setter seg i kroppen, former hvordan vi oppfatter verden, og kan kaste lange skygger inn i fremtiden. I sin banebrytende bok The Body Keeps the Score (2014) hevder psykiater og traumeekspert Bessel van der Kolk at traumer bokstavelig talt setter spor i hjernen, sinnet og kroppen – og at veien til helbredelse krever mer enn bare innsikt eller samtale.
Men hva er egentlig et traume? Og hvorfor kan det føre til posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – ofte mange år etter hendelsen?
Hva konstituerer et psykologisk traume?
Et psykologisk traume oppstår når et menneske utsettes for en overveldende hendelse som overgår evnen til å håndtere og bearbeide opplevelsen. Det kan være en enkelthendelse som en ulykke eller et overfall, eller det kan være komplekse og vedvarende opplevelser, som barndomsomsorgssvikt, vold eller krig.
Van der Kolk understreker at det ikke nødvendigvis er selve hendelsen som definerer traumet, men hvordan individet opplever og responderer på det. Hvis personen i situasjonen føler seg hjelpeløs, fanget eller truet, uten tilgang til støtte eller flukt, vil nervesystemet kunne bli fastlåst i en "kamp-, flukt- eller frys"-tilstand.
Traumets avtrykk i hjernen og kroppen
Traumer forandrer hjernen. Van der Kolk viser til nevrobiologisk forskning som peker på endringer i blant annet amygdala (hjernens alarmsystem), prefrontal cortex (senter for rasjonell tenkning) og hippocampus (hukommelses- og orienteringssystem). Hos traumatiserte personer er amygdala ofte overaktiv, mens forbindelsen til prefrontal cortex svekkes – noe som gjør det vanskeligere å regulere følelser og skille nåtid fra fortid.
Dette forklarer hvorfor mange med PTSD reagerer sterkt på triggere som minner om traumet, selv om faren er over. Kroppen reagerer som om den fortsatt er i fare – hjertet raser, pusten blir rask, og hele systemet forbereder seg på kamp eller flukt.
Som van der Kolk skriver: "The body keeps the score". Traumet blir ikke nødvendigvis integrert som et vanlig minne, men lagres fragmentert – som kroppslige fornemmelser, bilder, lukter eller lyder. Det setter seg som et somatisk avtrykk, en slags «kortslutning» i kroppens stressresponssystem.
Hvorfor kan symptomer oppstå lenge etterpå?
Traumesymptomer kan være latente i årevis og aktiveres senere i livet av stress, tap eller nye hendelser som gjenaktiverer det gamle traumet. Dette skjer fordi traumeminner ofte lagres i det implisitte hukommelsessystemet – utenfor språklig bevissthet.
Psykoanalytikeren Pierre Janet var blant de første til å hevde at traumatiske minner ikke integreres i narrativ hukommelse, men lever videre som "splittede fragmenter" av erfaring. Disse kan plutselig bryte inn i bevisstheten som flashbacks, panikk eller følelsesmessige utbrudd – uten at individet alltid forstår hva som skjer.
Moderne teorier som polyvagal teori (Stephen Porges) og tilknytningsteori (John Bowlby, Mary Ainsworth, Allan Schore) støtter van der Kolks syn: Kropp og relasjonell trygghet er avgjørende i forståelsen og helingen av traumer.
Hva er PTSD – og hvordan arter det seg?
Posttraumatisk stresslidelse er en diagnostisk kategori innenfor DSM-5 og ICD-11, som inkluderer følgende hovedsymptomer:
-
Gjenopplevelse (flashbacks, mareritt, intrusive minner)
-
Unnvikelse (unngåelse av steder, personer eller tanker som minner om traumet)
-
Negativ endring i tanker og følelser (skyld, skam, nummenhet, lav selvfølelse)
-
Hyperaktivering (skvettenhet, irritabilitet, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker)
Ved komplekse traumer, som ved langvarig vold eller omsorgssvikt i barndommen, kan man utvikle kompleks PTSD (C-PTSD), som også inkluderer forstyrrelser i selvbilde, affektregulering og relasjoner.
Hvorfor snakker ikke traume pasienter bare ut – og blir friske?
Mange behandlingsmetoder har tradisjonelt hatt fokus på å “snakke om” traumet. Van der Kolk viser hvordan dette ikke nødvendigvis er nok, fordi traumet primært setter seg under språket. Det handler ikke bare om å huske og forstå, men om å reintegrere kropp og sinn – og etablere en følelse av trygghet.
Traumatiserte personer lever ofte med en kronisk følelse av usikkerhet, og nervesystemet er i konstant beredskap. For å få tilgang til traumeopplevelsene og forløse dem, må kroppen få hjelp til å komme ut av alarmberedskap.
Veier til heling: Fra overlevelse til tilstedeværelse
Van der Kolk argumenterer for at effektiv traumebehandling må involvere kroppen – og tilby nye erfaringer av trygghet og relasjonell støtte. Han fremhever følgende tilnærminger:
-
Kroppsorientert terapi, som somatic experiencing (Peter Levine) eller sensorimotor psychotherapy
-
Yoga og pusteteknikker, som hjelper kroppen til å roe seg og gjenvinne selvregulering
-
EMDR (Eye Movement Desensitization and Reprocessing), som kan bidra til at traumeminner prosesseres og integreres
-
Tilknytningsbasert terapi og trygg relasjon til en terapeut
-
Teater og kreativitet – som gjenoppretter agens, uttrykk og kontakt med kroppen
Traumer er relasjonelle – og heling skjer i relasjon
Van der Kolks arbeid har endret måten vi forstår traumer på. Et sentralt poeng i The Body Keeps the Score er at traumer ofte oppstår i relasjoner – og at heling derfor også må skje i relasjoner. Når et barn blir skadet i møte med foreldre, eller en soldat sviktes av samfunnet han tjente, rammes ikke bare kroppen, men også tilliten til verden.
Derfor er det avgjørende at behandlingen tilbyr mer enn teknikker – den må tilby tilhørighet. Som van der Kolk sier: “Being able to feel safe with other people is probably the single most important aspect of mental health.”
Avslutning: Fra fragmenter til helhet
Traumer fragmenterer – både kropp, minner og identitet. Å hele traumer handler derfor om å gjenvinne sammenheng, å kunne fortelle sin historie, kjenne på følelser uten å bli overveldet, og – viktigst av alt – å føle seg trygg i egen kropp og i møte med andre.
The Body Keeps the Score minner oss om at traumer er dypt menneskelige erfaringer – men også at mennesker har en iboende evne til å lege, gjenoppbygge og finne tilbake til livskraften.