Når følelsene stormer: Å møte det vanskelige med mot, medfølelse og mening

Vi lever i en tid hvor vi sjelden har tid. Når vi endelig setter oss ned for å hvile, griper vi ofte etter en skjerm, en oppgave eller en distraksjon. Midt i dette tempoet mister vi lett kontakt med det som rører seg i vårt indre følelsesliv. Og kanskje er det ikke så rart. Mange av oss har lært – eksplisitt eller implisitt – at visse følelser ikke er «lov». At sinne er farlig, frykt er svakhet, eller at sorg er et tegn på nederlag. I møte med slike forestillinger begynner vi å undertrykke det som egentlig trenger vår oppmerksomhet mest: våre vanskeligste følelser.

Emosjoner som kompass

I emosjonsfokusert terapi (EFT), utviklet av bl.a. Leslie Greenberg og Sue Johnson, står følelsene sentralt. Følelser forstås ikke som forstyrrelser som må kontrolleres eller overvinnes, men som signaler og veivisere. De peker mot våre grunnleggende behov, relasjonelle erfaringer og livsverdier.

EFT skiller mellom primære og sekundære følelser. Primære følelser er de umiddelbare og autentiske følelsene som oppstår som en direkte respons på en situasjon – for eksempel sorg etter et tap, frykt i møte med fare, eller sinne ved krenkelse. Disse følelsene har adaptiv verdi; de hjelper oss å forstå hva vi trenger og hvordan vi bør handle.

Sekundære følelser, derimot, er reaksjoner på våre egne følelser eller på hvordan vi tror vi «bør» føle. For eksempel kan man føle skam over sin egen sorg, eller bli sint på seg selv for å være redd. Sekundære følelser fungerer ofte som et forsvar eller en tilpasning, og de kan gjøre det vanskeligere å komme i kontakt med det egentlige emosjonelle budskapet.

"Jeg burde ikke føle det slik"

Psykolog og forfatter Alison Cook tar opp denne dynamikken i boka I Shouldn’t Feel This Way (2024). Hun peker på hvordan mange mennesker lever i et konstant spennet mellom det de faktisk føler og det de tror de burde føle. Dette emosjonelle gapet fører ofte til skyldfølelse, skam og selvsabotasje.

I boka inviterer Cook leseren til å navngi det som er vanskelig, temme skylden og forvandle selvkritikk til modig handling. Hun kombinerer innsikt fra psykologisk forskning med spirituell refleksjon og gir praktiske verktøy for å møte vanskelige følelser med nysgjerrighet fremfor dømming.

Et sentralt poeng hos Cook er at følelsene våre – selv de ubehagelige – ikke er våre fiender, men våre lærere. Når vi møter følelsene våre med åpenhet, kan vi forstå hva de prøver å fortelle oss: Hvilke behov som ikke blir møtt, hvilke grenser som blir overtrådt, hvilke verdier som trues.

Skyld, skam og indre sabotasjemønstre

En av bokens mest virkningsfulle innsikter handler om usunn skyldfølelse – den typen skyld som ikke leder til reparasjon eller forsoning, men som låser oss fast i selvbebreidelse og passivitet. Alison Cook kaller dette «falsk skyld» og peker på hvordan mange – særlig kvinner og personer med høyt ansvarsnivå – internaliserer en overdrevet ansvarsfølelse for andres følelser, behov og reaksjoner.

Denne skyldfølelsen fører ofte til selvutslettelse, overtilpasning og emosjonell utmattelse. Og over tid utvikles det Cook omtaler som selvsabotasjemønstre: vi unngår konfrontasjon, sier ja når vi mener nei, og mister kontakt med vår egen kraft og integritet.

Løsningen er ikke å undertrykke skyldfølelsen, men å temme den – å anerkjenne dens tilstedeværelse, forstå dens røtter, og skille mellom ekte og falsk skyld. Dette krever emosjonell mot, og det krever ofte at vi konfronterer gamle narrativer vi bærer med oss – kanskje fra barndom, kultur eller religion – om hva det vil si å være et «godt» menneske.

Modig handling og emosjonell transformasjon

Emosjonsfokusert terapi tilbyr en struktur for nettopp denne reisen. Gjennom å identifisere primære følelser, uttrykke dem trygt og jobbe med det emosjonelle minnet, får klienter mulighet til å transformere fastlåste mønstre. Når sinne får uttrykk i trygge rammer, kan det bli en kraft for grensesetting. Når frykt blir anerkjent, kan den gi rom for beskyttelse og selvomsorg. Når sorgen får plass, kan den åpne opp for ny kontakt med egne verdier og relasjoner.

I likhet med EFT, argumenterer Cook for at modig handling springer ut fra emosjonell innsikt. Først når vi tør å stå i de vonde følelsene, uten å dømme dem eller rømme fra dem, kan vi finne veien til kloke valg og personlig vekst. Dette handler ikke om å «fikse» følelsene, men om å lære å leve med dem – og la dem informere oss.

Fra emosjonell unngåelse til relasjonell helhet

I dagens samfunn er det lett å havne i emosjonell unngåelse. Vi har utviklet et bredt arsenal av strategier for å unngå det som er vanskelig: jobbing, perfeksjonisme, underholdning, selvoptimalisering, rus, eller evig selvkritikk forkledd som selvforbedring.

Men som Cook skriver, blir følelsene våre ikke borte. De legger seg i kroppen, i relasjonene våre, i stressnivået, i søvnen – og til slutt i livskvaliteten. Jo mer vi forsøker å unngå det som gjør vondt, jo mer mister vi kontakten med det som også gir mening.

Veien fremover krever at vi slutter fred med følelsene våre – ikke ved å resignere, men ved å anerkjenne dem som en integrert del av vårt psykologiske landskap. Dette er ikke bare viktig for vår individuelle helse, men også for våre relasjoner og vår kollektive empati.

Avslutning: Åndelig dybde og psykologisk vekst

Alison Cook integrerer i sin bok også et åndelig perspektiv på følelseslivet – en påminnelse om at vår indre reise ikke bare handler om symptomlette, men om forbindelse. Med oss selv, med våre verdier, med andre mennesker – og for noen, med en dypere mening eller gudsbegrep.

Uansett hvilken livsanskuelse man måtte ha, er det tydelig at vår evne til å håndtere vanskelige følelser er avgjørende for vår psykiske og relasjonelle helse. Følelser som frykt, skam og sinne er ikke problemer som må elimineres – de er signaler som ber oss om å lytte, forstå og handle.

I stedet for å tenke «jeg burde ikke føle det slik», kan vi spørre:
Hva forsøker denne følelsen å fortelle meg?
Hva trenger jeg akkurat nå?
Hvordan kan jeg handle i tråd med det som er sant for meg?

Dette er spørsmål som åpner rom – for transformasjon, for integritet og for ekte nærvær.