Når meningen med livet stadig forandrer seg

Filosofi som livslang samtale

Daniel Klein er en amerikansk forfatter med bakgrunn i filosofi fra Harvard. Han har skrevet både skjønnlitteratur og sakprosa, men er kanskje mest kjent for sin evne til å gjøre filosofi tilgjengelig gjennom humor, fortellinger og personlige refleksjoner. I Every Time I Find the Meaning of Life, They Change It vender han tilbake til en notatbok han begynte på som ung filosofistudent. Gjennom flere tiår samlet han sitater fra noen av historiens mest innflytelsesrike tenkere og skrev egne kommentarer ved siden av dem. Nå, som en mann i åttiårene, leser han sine egne notater på nytt og oppdager at både han selv og verden har forandret seg.

Resultatet er ikke en bok som forsøker å gi leseren svaret på livets store spørsmål. Tvert imot handler den om hvorfor de store spørsmålene fortsetter å være verdifulle, selv om de aldri får endelige svar. Klein viser hvordan filosofien ikke først og fremst er et system av sannheter, men en måte å undersøke livet på. I en tid hvor mange leter etter raske løsninger og enkle oppskrifter, minner han oss om at de viktigste spørsmålene ofte er de som fortsetter å følge oss gjennom hele livet.

Jakten på mer – eller evnen til å sette pris på det som allerede er

En av de første filosofene Klein vender tilbake til, er Epikur. Hans berømte observasjon om at vi ikke må ødelegge det vi har ved å lengte etter det vi mangler, danner et viktig utgangspunkt for boken. Ideen virker nesten selvsagt, men den treffer et grunnleggende psykologisk mønster som moderne forskning stadig bekrefter.

Mennesket har en bemerkelsesverdig evne til å venne seg til forbedringer. Psykologer kaller dette hedonisk tilvenning. Den nye bilen, den høyere lønnen eller drømmeboligen gir en kortvarig lykkefølelse, før de raskt blir den nye normalen. Deretter begynner jakten på neste mål. Hjernen er nærmest programmert til å rette oppmerksomheten mot det som mangler fremfor det som allerede er til stede.

Klein beskriver hvordan han hele livet har levd litt foran seg selv. Som barn gledet han seg til å bli voksen. Som student lengtet han etter arbeidslivet. Senere tenkte han stadig på neste prosjekt mens han holdt på med det forrige. Han oppdager at store deler av livet har blitt levd i fremtiden snarere enn i øyeblikket.

Dette er en innsikt som harmonerer godt med moderne mindfulness-forskning. Jon Kabat-Zinn har i flere tiår understreket at mye av menneskelig lidelse oppstår fordi oppmerksomheten konstant vandrer bort fra det som faktisk skjer. Livet foregår alltid her og nå, mens tankene våre ofte befinner seg et annet sted. Dermed risikerer vi å gjøre hele livet til en slags ventestasjon før det egentlige livet skal begynne.

Vi blir ikke født ferdige

En annen idé som får stor plass hos Klein, kommer fra Jean-Paul Sartre. Hans berømte formulering om at «eksistensen går foran essensen» oppsummerer kjernen i eksistensialismen. Mennesket blir ikke født med en ferdig identitet eller en forhåndsbestemt mening. Først eksisterer vi. Deretter skaper vi oss selv gjennom valgene vi tar.

Dette perspektivet har dype psykologiske implikasjoner. Vi liker ofte å beskrive oss selv med faste egenskaper: «Jeg er introvert», «jeg er engstelig», «jeg er perfeksjonist». Slike beskrivelser kan være nyttige, men de kan også bli mentale fengsler dersom vi begynner å betrakte dem som uforanderlige sannheter.

Sartre minner oss om at identitet ikke bare er noe vi oppdager, men noe vi kontinuerlig former. Våre handlinger blir mursteinene i det huset vi kaller personligheten. Derfor følger også et betydelig ansvar med friheten. Dersom vi skaper oss selv, kan vi ikke alltid skylde på skjebnen når livet blir vanskelig.

Innen moderne psykologi finner vi lignende tanker hos Carol Dweck gjennom teorien om growth mindset. Hun viser hvordan mennesker som betrakter egenskaper som utviklingsbare, ofte håndterer motgang bedre enn dem som ser evner som faste størrelser. Klein peker mot den samme innsikten, men gjør det gjennom filosofiens språk.

Meningen er ikke noe vi finner

Klein vender flere ganger tilbake til spørsmålet om livets mening. Mange mennesker søker etter den som om den var en skatt begravd et sted der ute. Eksistensialistene snur denne forestillingen på hodet. Meningen ligger ikke skjult et sted i universet og venter på å bli oppdaget. Den er noe vi selv må skape.

Denne tanken kan oppleves både frigjørende og skremmende. Dersom det ikke finnes én universell oppskrift på et godt liv, betyr det at ingen andre kan leve livet på våre vegne. Samtidig innebærer det en enorm frihet. Vi får anledning til å definere hva som virkelig betyr noe for oss.

Her finner Klein støtte hos Viktor Frankl, som utviklet logoterapien etter sine erfaringer fra konsentrasjonsleirene under Holocaust. Frankl hevdet at mennesket alltid kan velge sin holdning, selv når ytre frihet er tatt fra oss. Vi kan ikke alltid kontrollere omstendighetene, men vi kan påvirke hvordan vi forholder oss til dem.

Fra et psykologisk perspektiv handler dette om opplevd kontroll og mestring. Forskning viser at mennesker som opplever å ha innflytelse over eget liv, også har bedre psykisk helse. Frankls filosofi minner oss om at denne kontrollen ikke nødvendigvis handler om ytre forhold, men om den indre holdningen vi møter livet med.

Tankeeksperimentet som kan forandre livet

Et av bokas mest interessante sitater kommer også fra Frankl: Lev som om du levde livet for andre gang, og som om du hadde gjort feil første gang.

Dette er et enkelt tankeeksperiment, men det rommer stor psykologisk kraft. Forestill deg at du allerede har levd livet ditt én gang. Du kjenner konsekvensene av valgene du tok. Nå får du en ny sjanse. Hva ville du gjort annerledes?

Slike mentale øvelser brukes også innen moderne psykoterapi. Innen narrativ terapi inviteres mennesker til å skrive nye historier om seg selv. Innen kognitiv terapi utfordres automatiske tankemønstre gjennom alternative perspektiver. Frankls tankeeksperiment fungerer på lignende vis. Det skaper en liten psykologisk avstand mellom den personen vi er i dag og den vi ønsker å bli.

Metaforisk kan vi tenke på livet som et manus under stadig revisjon. Mange tror at førsteutkastet er den endelige versjonen. Frankl minner oss om at vi fortsatt sitter med pennen i hånden.

Kunsten å være til stede

Gjennom hele boken dukker én idé opp igjen og igjen: betydningen av å være fullt til stede i livet. Klein legger merke til at filosofer fra vidt forskjellige epoker ser ut til å vende tilbake til den samme innsikten. Marcus Aurelius formulerte den slik: Utfør hver handling som om den var den siste i ditt liv.

Dette kan høres dramatisk ut, men poenget er ikke å leve med dødsangst. Snarere handler det om å møte øyeblikket med full oppmerksomhet. Dersom vi virkelig betraktet hvert møte, hver samtale og hvert måltid som unikt, ville vi sannsynligvis levd annerledes.

Eksistensialister som Martin Heidegger mente at bevisstheten om vår egen dødelighet faktisk kan gjøre oss mer levende. Når vi innser at tiden er begrenset, blir øyeblikkene mer verdifulle. Paradoksalt nok kan tanken på døden hjelpe oss til å leve mer intenst.

Psykologisk finnes det også støtte for dette. Studier innen positiv psykologi viser at opplevelser av ærefrykt, natur og dyp tilstedeværelse ofte gir mennesker en sterkere følelse av mening enn materiell rikdom eller status. Det ser ut til at mening vokser frem når vi virkelig er til stede i erfaringene våre.

Filosofien forandrer seg fordi vi gjør det

Bokens tittel stammer fra et sitat av teologen Reinhold Niebuhr: «Every time I find the meaning of life, they change it.» Ved første øyekast virker utsagnet humoristisk. Men det peker mot en dyp innsikt.

Kulturer forandrer seg. Verdier endrer seg. Ideologier kommer og går. Det samme gjør våre egne perspektiver gjennom livsløpet. Den meningen som føltes overbevisende da vi var tjue, passer kanskje dårlig når vi er seksti.

Utviklingspsykologer som Erik Erikson beskrev livet som en serie eksistensielle utfordringer der ulike spørsmål blir viktige på forskjellige stadier. Unge mennesker søker identitet. Midt i livet handler mye om ansvar og generativitet. Senere blir integritet og forsoning sentrale temaer. Kanskje er det derfor meningen med livet ser ut til å skifte. Det er ikke nødvendigvis filosofien som forandrer seg. Det er mennesket som gjør det.

Klein erkjenner også hvor sterkt hans egne filosofiske interesser var preget av tidsånden. Han lot seg inspirere av tenkere som Albert Camus og Aldous Huxley, men ser samtidig hvordan kultur former våre overbevisninger. Ingen av oss tenker helt uavhengig av tiden vi lever i.

En livslang øvelse i undring

Det kanskje viktigste budskapet i boken er at filosofi ikke handler om å finne én endelig sannhet. Den handler om å utvikle evnen til å stille stadig bedre spørsmål. Klein fremstår ikke som en gammel mann som endelig har knekket livets kode. Snarere viser han hvor verdifull usikkerheten kan være.

Dette harmonerer med den sokratiske tradisjonen, hvor visdom nettopp begynner med erkjennelsen av hvor lite vi egentlig vet. Fra et psykologisk perspektiv kan denne holdningen også sees som et uttrykk for mental fleksibilitet – evnen til å holde flere perspektiver åpne samtidig uten å måtte gripe etter enkle svar.

Når Klein blar gjennom notatboken sin, ser han ikke bare filosofenes tanker. Han ser sporene etter sitt eget liv. Hvert sitat fungerer som et fotografi av den personen han en gang var. Kanskje er det nettopp derfor filosofien blir så verdifull. Den gir oss ikke ferdige svar, men et språk for å forstå hvordan vi selv forandrer oss gjennom livet.

Til slutt lander Klein på en enkel, men dypt eksistensiell erkjennelse. Vi kan ikke vente på at livet skal avsløre sin mening for oss. Men vi kan velge hvilke verdier vi ønsker å leve etter, hvilke relasjoner vi vil investere i, og hvilke handlinger som skal definere oss. Kanskje er det nettopp dette som er meningen: ikke å oppdage en skjult sannhet, men å skape et liv som, når vi ser tilbake, oppleves som verdt å ha levd.