Enten eller – hvorfor valgene våre skaper den vi blir
Den danske filosofen Søren Kierkegaard (1813–1855) regnes av mange som eksistensialismens far. Selv om denne filosofiske retningen først fikk sitt gjennombrudd nesten hundre år senere gjennom tenkere som Heidegger, Sartre og Camus, var det Kierkegaard som først beskrev menneskets grunnleggende kamp med frihet, angst, ansvar og mening. Hans bok Either/Or fra 1843 er ikke bare en filosofisk avhandling, men et litterært eksperiment der to livsholdninger settes opp mot hverandre gjennom fiktive brev. Resultatet er en av de mest innflytelsesrike refleksjonene over hva det vil si å leve et autentisk liv.
Det fascinerende med Kierkegaard er at han ikke forsøker å fortelle oss hvordan vi bør leve. I stedet tvinger han oss til å stille spørsmålet selv. Han viser at ethvert menneske står overfor en rekke valg som ikke kan løses ved hjelp av logikk alene. Livet er ikke en matematisk ligning. Det er en kontinuerlig prosess der vi må velge hvem vi ønsker å være, samtidig som vi aldri kan vite med sikkerhet om vi velger riktig.
To måter å leve på
Kjernen i Either/Or er kontrasten mellom det Kierkegaard kaller det estetiske og det etiske livet. Dette er ikke bare filosofiske begreper, men to grunnleggende måter å orientere seg i verden på.
Det estetiske mennesket søker først og fremst nytelse, opplevelser, spenning og variasjon. Livet handler om å unngå kjedsomhet og maksimere positive opplevelser. Man følger impulser, lar seg fascinere av det nye og forsøker å holde ubehag på avstand. I dagens samfunn er det lett å kjenne igjen denne livsformen. Sosiale medier, underholdning, shopping og stadig nye opplevelser kan alle bli uttrykk for en tilværelse der øyeblikkets tilfredsstillelse blir den høyeste verdien.
Det etiske mennesket velger derimot forpliktelse fremfor impuls. Her står ansvar, integritet og langsiktige verdier i sentrum. Man bygger identiteten sin gjennom valg som varer over tid – som familie, arbeid, vennskap og samfunnsansvar. Mens estetikeren spør: «Hva har jeg lyst til akkurat nå?», spør etikeren: «Hvem ønsker jeg å være?»
Kierkegaards poeng er imidlertid ikke at den ene livsformen er god og den andre dårlig. Begge representerer viktige sider ved mennesket. Problemet oppstår når vi ensidig identifiserer oss med én av dem.
Jakten på nytelse kan bli en flukt
Det estetiske livet kan ved første øyekast virke attraktivt. Hvem ønsker vel ikke glede, frihet og spennende opplevelser? Men Kierkegaard mener at dersom livet utelukkende styres av ønsket om velbehag, oppstår det gradvis en tomhet.
Den som hele tiden søker nye stimuli, blir avhengig av at noe utenfor en selv skal skape mening. Når begeistringen avtar, må man finne noe nytt. Dermed blir livet en endeløs jakt på neste opplevelse.
Moderne psykologi beskriver noe lignende gjennom begrepet hedonisk tilvenning. Vi venner oss raskt til positive opplevelser. Det som først gir stor glede, blir etter kort tid normalen. Derfor må vi stadig øke dosen av stimulering for å oppleve den samme tilfredsstillelsen. Resultatet kan bli en konstant rastløshet.
Kierkegaard mente at denne rastløsheten egentlig skjuler noe langt dypere. Den fungerer som en flukt fra de store spørsmålene: Hvem er jeg? Hva skal livet mitt handle om? Hva er verdt å leve for?
Frihetens svimmelhet
Et av Kierkegaards mest berømte bidrag til psykologien er hans analyse av angst. Han beskriver angst som «frihetens svimmelhet». Dette er en bemerkelsesverdig innsikt som fortsatt preger moderne eksistensiell psykologi.
Vi opplever ikke angst bare fordi verden er farlig. Vi opplever angst fordi vi er frie. Vi kan velge, og nettopp derfor kan vi også velge feil.
Hver gang vi står ved et viktig veiskille – valg av partner, utdanning, jobb eller livsretning – åpner det seg utallige muligheter. Samtidig lukkes alle de andre. Denne erfaringen skaper usikkerhet. Ingen kan gi oss en garanti for at vi velger riktig.
Eksistensielle psykologer som Rollo May og Irvin Yalom bygger videre på denne forståelsen. De beskriver angst som en uunngåelig del av det å være menneske. Målet er derfor ikke å eliminere angsten, men å lære å leve med den som en naturlig følge av frihet og ansvar.
Ansvar gir identitet
Kierkegaard hevder at identitet ikke er noe vi finner, men noe vi skaper gjennom valg. Dette er en tanke som virker overraskende moderne.
Vi lever ofte som om vi først må finne vårt "egentlige jeg", og deretter handle i samsvar med dette. Kierkegaard snur denne logikken på hodet. Vi blir den vi er gjennom de valgene vi gjentar.
Dette harmonerer med nyere forskning på identitetsutvikling. Identitet formes ikke bare av tanker, men gjennom handlinger over tid. Verdiene våre blir synlige i det vi faktisk gjør, ikke bare i det vi sier at vi tror på.
Dermed blir ansvar ikke en begrensning av friheten, men selve forutsetningen for et stabilt selv. Når vi forplikter oss til mennesker, prosjekter og verdier, skapes det en sammenheng i livet som tilfeldige impulser aldri kan gi.
Men også plikten kan bli et fengsel
Likevel stopper ikke Kierkegaard ved det etiske livet. Han ser også farene ved å leve utelukkende etter plikt.
Et menneske kan bli så opptatt av regler, forventninger og samfunnets normer at det mister kontakten med sin egen indre stemme. Man gjør alt "riktig", men opplever likevel at livet føles tomt.
Dette perspektivet har klare paralleller til humanistisk psykologi. Carl Rogers beskrev hvordan mennesker kan utvikle et falskt selv når de hele tiden forsøker å leve opp til andres forventninger. Vi mister kontakten med våre egne behov fordi vi organiserer livet rundt det vi tror andre ønsker av oss.
Kierkegaard ville sannsynligvis sagt at et slikt menneske lever et etisk liv uten lidenskap. Reglene følges, men personen har sluttet å velge. Dermed forsvinner også den autentiske friheten.
Den subjektive sannheten
Et av Kierkegaards mest radikale utsagn er at «sannheten er subjektiv». Han mente ikke at alle meninger er like gode, men at livets viktigste sannheter må leves, ikke bare forstås intellektuelt.
Man kan lese hundre bøker om kjærlighet uten å vite hva kjærlighet er. Man kan studere mot i teorien uten noen gang å ha vært modig. De mest grunnleggende sannhetene blir først virkelige når de omsettes i handling.
Dette er en viktig påminnelse også innen moderne psykologi. Innsikt alene skaper sjelden varig endring. Først når forståelsen får konsekvenser for hvordan vi lever, oppstår utvikling.
Derfor blir eksistensielle spørsmål alltid personlige. Ingen andre kan svare på hva som gir ditt liv mening. Det svaret må leves frem gjennom egne valg.
Derfor er Kierkegaard fortsatt aktuell
Nesten to hundre år etter at Either/Or ble skrevet, virker boken overraskende moderne. Kanskje skyldes det at dagens samfunn gjør Kierkegaards dilemma enda tydeligere.
Vi har flere valgmuligheter enn noen generasjon før oss. Vi kan velge utdanning, bosted, partner, karriere og livsstil nesten uten begrensninger. Samtidig ser vi økende forekomst av usikkerhet, identitetsforvirring og psykiske plager.
Kierkegaard ville trolig sagt at dette ikke er tilfeldig. Jo større frihet vi får, desto større ansvar må vi bære. Og jo flere muligheter som åpner seg, desto sterkere blir også angsten.
Hans løsning er ikke å redusere friheten, men å våge å velge. Ingen kan leve alle liv samtidig. Et meningsfullt liv oppstår når vi aksepterer at hvert valg også innebærer et tap, og at usikkerheten aldri helt forsvinner.
Å bli den man velger å være
Kierkegaards filosofi handler i bunn og grunn om mot. Motet til å møte angsten, ta ansvar og leve uten garantier.
Verken det estetiske livets jakt på nytelse eller det etiske livets rigide pliktoppfyllelse gir alene et fullverdig liv. Mennesket trenger både frihet og ansvar, både spontanitet og forpliktelse. Utfordringen er å skape en personlig balanse der valgene springer ut fra egne verdier fremfor flukt eller konformitet.
Either/Or minner oss om at identitet ikke er noe vi passivt oppdager. Den formes gjennom de valgene vi gjentar hver eneste dag. Vi blir gradvis den personen våre handlinger uttrykker.
Det kan virke skremmende at livet ikke kommer med en fasit. Men Kierkegaards budskap er også dypt frigjørende. Nettopp fordi fremtiden ikke er bestemt, kan vi hele tiden velge på nytt. Friheten er angstens kilde, men også håpets. Det er aldri for sent å endre retning, så lenge vi er villige til å ta ansvar for veien vi velger videre.