Gruppeterapi blir et slags ”minisamfunn” hvor vi gjerne inntar de rollene vi typisk har i «livet utenfor». I gruppeterapi blir våre roller tematisert og undersøkt. Noen mennesker er flinke til å ønske nye medlemmer velkomne, rydde på plass stoler mellom gruppesesjoner og være empatiske og interesserte i andres utfordringer. Dette er gode egenskaper, men siden de går i behandling og selvutvikling, kan det også tenkes at den ”hensynsfulle pasienten” er fanget i et mønster som også har visse ulemper. Her kan det være at noen mennesker er opptatt av andres behov på bekostning av sine egne. Noen har vokst opp med mye ansvar og lite hjelp fra omgivelsene. Kanskje har de en identitet som forteller at de må stille seg bakerst i køen, ta hensyn til andre først og undergrave egne behov og preferanser. Kanskje har de levd på denne måten så lenge at de ikke engang vet hvilke følelser og behov de selv har. I gruppeterapi ser vi at de er hensynsfulle og oppmerksomme på andre, men at de sjelden klarer å snakke om seg selv og egne utfordringer. De er flinke til å gi støtte, men klarer ikke å ta imot. Det har ført dem inn i et mønster hvor de omgås mennesker som trenger noe av dem, og det ødelegger balansen i det mellommenneskelige regnskapet. De gir alltid mer enn de får, og sånn sett lever de på et underskudd som forsterker en lav selvfølelse, samtidig som det bygger seg opp en indre (ofte helt ubevisst) misnøye som de ikke evner å utrykke. Sinne og irritasjon holdes på avstand, noe som fører til både angst og depresjon. I gruppeterapi kan vi ofte se hvilke livsmønster som ligger til grunn for ulike symptomer. Vi oppdager den (over)hensynsfulle personen og ser at vedkommende mangler et uttrykk for egen irritasjon og selvhevdelse. Når disse kraftige følelsene hele tiden undertrykkes, mister de en sentral livskraft og blir deprimerte. Samtidig er det sannsynlig at følelsene hoper seg opp i det ubevisste og blir liggende som en indre trussel man gjerne kjenner som angst. I gruppeterapi identifiserer vi slike mellommenneskelige mønster og lager en plan for å skape endring. Den hensynsfulle personen må jobbe med å kjenne etter på egne behov og ta mer plass på egne vegne i gruppen. Ofte må de jobbe med sinne og irritasjon og forsøke å utrykke seg hver gang de merker et ørlite tegn til frustrasjon i forhold til de andre i gruppen.
Dette er bare ett av uendelige mange eksempler på livsmønster man forsøker å fange opp i gruppeterapi. Vi jobber i relasjonen til hverandre, og vi speiler hverandre uten hensyn til de sosiale reglene. Det er på sett og vis et litt skummelt prosjekt, men når vi klarer å lage en setting basert på respekt, trygghet og bærekraftige relasjoner, klarer vi også å gi hverandre mer autentiske tilbakemeldinger.