Mange streber etter å ha mest mulig positive følelser, velbehag og medvind i livet, men denne kampen om en vei uten motstand, er ofte en slags fornektelse av vår egentlige natur. Kanskje er våre mørkere side en del av oss, og når vi forsøker å undertrykke dem, lever vi som en slags posør eller lurendreier ovenfor oss selv. Denne problematikken uttrykkes i en kjent Cherokee-legende om den sorte og den hvite ulven. Altså et bilde på våre pro-sosiale følelser og våre mer aggressive, proteksjonistiske og territoriale tilbøyeligheter.
Cherokee-legenden om de to ulvene forteller om en kontinuerlig kamp mellom to krefter inni oss. Det er en konflikt mellom vår mørkere side (den svarte ulven) med vår mer lysende og edle side (den hvite ulven). At dualitet mellom godt og ondt, mellom glede og stolthet, skyld og ydmykhet, definerer mye av hvem vi er som mennesker.
Myten fortelles i litt ulike varianter:
Da den unge Cherokeen spurte sin bestefar hvilken ulv som ville vinne den daglige kampen, svarer han i de fleste versjonene: den du velger å mate er den som vil vinne. Det vil i prinsippet si at vi skal forsøke å kultivere venligehet, kjærlighet og positive følelser for å gi de spå mye næring at de mørke kreftene dør ut. Innenfor psykologi synes dette å basere seg på en misforståelse av menneskets natur, og man tenger generelt sett at det er like viktig å anerkjenne sine mindre attraktive sider for å bli et helt menneske med balanse og selvkontroll. Med i tråd med dette, er det kanskje en annen versjon av myten som er mer interessant.
I den andre versjonen forteller den gamle Cherokee-krigeren sitt barnebarn at begge ulvene faktisk må vinne. Fordi kampen ikke er et spørsmål om styrke, men et om balanse. Vi må mate begge de to ulvene fordi vi trenger begge deler. Vi må veilede dem begge langs den rette veien … Det er øyeblikk i livene våre når vi føler at vi er på en berg-og dalbane. Alt er opp og ned. Det er øyeblikk når vi nyter umåtelig glede og øyeblikk når nesten uten å vite hvorfor, motgang, tristhet, sinne og fortvilelse tynger oss ned.
Livet kan både være lykkelig eller trist, vennlig eller brutalt. Mennesker vever komplekse historier om kjærlighet og hat, av sinnsro og tap. Vi er klar over at inne i oss er det alltid to motstridende krefter som vi ikke helt kan kontrollere. De kjemper voldsomme kamper, og det er i disse konfliktene den menneskelige psyke henter sin energi.
Denne Cherokee-legenden om de to ulvene forklarer at det ikke handler om å mate bare en ulv og sulte den andre. Mennesker er i hovedsak laget av en ying og en yang. Det er en dualitet der, vi langt i fra å eliminere eller skjule en del av oss selv, må ta hensyn til den, gjøre den synlig og kontrollere den for å kunne leve i balanse.