Vanskelige følelser som vi ikke kan håndtere med språk og refleksjon, kan komme til uttrykk som kroppslige spenninger og fysisk smerte. Da kan kroppsorientert terapi ha god effekt.
Mange dagavdelinger og poliklinikker som baserer seg på gruppeterapeutisk virksomhet, tilstreber å ha et tilbud som favner ganske bredt i forhold til ulike former for behandling. Ideen er at psykiske plager sjelden kan forstås ut i fra et enkelt perspektiv, og derfor er det behov for flere forståelsesrammer og ulike intervensjoner. Tradisjonelt sett får man medisiner eller samtaleterapi for psykiske plager, men det finnes også en rekke tilbud som har et litt annerledes fokus. I denne artikkelen skal vi se hvordan psykisk smerte kan gi seg utslag i kroppen, og dernest hvordan samtaleterapi kan suppleres av terapiformer som er mer orientert mot kropp. Det fysiske og det psykiske er uløselig forbudet og forankret i individets person. Psykiske problemer i form av svært problematiske og smertefulle tanker og følelser, vil ofte manifestere seg som smerter i kroppen. Ofte er våre følelsesmessige konflikter diffuse og lite håndgripelige. Psykisk ubehag har på den måten en abstrakt karakter som ofte gjør den ekstra vanskelig å gripe fatt i og forstå. Mange pasienter rapporterer en indre uro, men kan ikke redegjøre videre for denne uroen. I deres bestrebelser på å finne frem til en forståelse av sin egen sykdom, hender det ikke sjeldent av den indre uroen gjør seg gjeldende og fremtrer som et fysisk og tilsynelatende somatisk problem. På denne måten får smerten en mer håndgripelig form, i den forstand at vondt i hodet er mer håndgripelig og forståelig enn ”vondt i sjela”. På mange måter kan dette forstås som et resultat av menneskets utrettelige forsøk på å forklare samt begripe egne symptomer. Det er derfor ikke sjeldent at angst setter seg i muskulaturen. Ofte utløses et angstanfall av en kroppslig fornemmelse som virker skremmende, ofte fordi man mangler kjennskap til hvordan egen kropp fungerer.
Fra smerte til innsikt
Et av hovedmålene i psykoterapeutisk behandling er å undersøke ”sinnets bevegelser”. Det handler i høy grad om å undersøke sitt indre liv og oppdage (eventuelt ”avsløre”) mønstre i forholdet mellom tanker, følelser, handlinger, mål og meninger. Mange følelser ligger dypt forankret i vårt ”psykiske bokholderi”, og mange ganger mangler vi et språk for disse følelsene. Vanskelige følelser som vi ikke klarer å uttrykke med språket, kommer ofte til uttrykk på andre måter. Magen er eksempelvis et veldig ”psykologisk sted”, og mange mennesker sliter med diffuse magesmerter. I noen tilfeller kan dette handle om ”undertykte følelser” som skaper psykiske spenninger og sørger for at vi lever på en undertone av uro og bekymring. Så lenge vi ikke klarer å identifisere de underliggende følelsene, forstå deres opphav, plassere dem på riktig sted og forstå deres funksjon, mangler vi på sett og vis det verktøyet vi trenger for å bearbeide psykisk ubehag. Psykoterapiens viktigste verktøy er først og fremst språk og innsikt. Når vi kan sette navn på følelsene, har vi skiftet posisjon fra å være et offer ”usynlige smertefulle følelser”, til en observatør av de samme følelsene. Når vi identifiserer ”sinnets bevegelser” på denne måten øker vi vår innsikt og forståelse for vårt indre liv, og på den måten blir vi bedre til å regulere følelser, nedjustere unødvendig bekymring og generelt sett ha mer oversikt og kontroll på psykiske mekanismer. Når vi får trollet ut i solen (setter lys på de vanskelige følelsene), vil de eksplodere og slutte å plage oss. Det er en innsikt vi også finner igjen i gamle folkeeventyr.
Terapi med fokus på ”kroppens språk”
Det sies at mye terapi handler om å gjøre det ”ubevisste bevisst”, og det er i mange sammenhenger en veldig riktig beskrivelse. Men av og til er det slik at de vanskelige følelsene ligger så godt begrav at vi ikke når inn med innsikt og selvrefleksjon. Da er det viktig å ha andre strategier for å oppnå bedre helse, mindre smerte og mer mental balanse. Innenfor dagbehandling og gruppeterapeutiske miljøer, har man derfor en lang tradisjon for å tilby behandling som retter seg mer spesifikt mot det kroppslige utslaget av ”indre smerte”. Her er det gjerne fysioterapeuter med videreutdannelse som driver ulike varianter av kroppsbevissthetsgrupper med fokus på avspenning og mer ”finfølelse” for egen kropp og ”kroppens språk”. I mange tilfeller er dette et veldig viktig supplement til mer innsiktsorientert psykoterapi.
Mer alvorlige sinnslidelser og kroppsbilde
I andre mer alvorlige grensepsykotiske tilfeller, kan pasientene eksempelvis oppleve at de har mistet sin kropp. I slike tilfeller er pasienten ofte kommet lenger i symptomutviklingen og har kanskje ”forvaltet” sine psykiske problemer gjennom kroppen over lengre tid. Enkelte pasienter kan ha fokusert så mye på egen kropp og helsetilstand, at de på sett og vis har fremmedgjort seg selv. Psyken har her betrakter kroppen ”fra utsiden”, hvorpå den i stigende grad opplever seg selv som frigjort fra sin egen kropp. Her er nærmer vi oss psykosen hvor pasienten ikke bare er fremmedgjort i forhold til medmennesker og omverden, men også fremmedgjort i forhold til seg selv og sin kropp. Schizofrene presenterer eksempelvis ofte opplevelser av å bli styrt av andre, noe som ofte forstås som et uttrykk for tap av kontroll på seg selv og egen kropp. Dette er bare noen få eksempler på hvordan kroppen og psyken henger sammen og uttrykker seg gjennom hverandre, og hvordan problemer i de ulike, men uløselige domener, manifesterer seg i hverandre. På mange måter kan man si at de fleste diagnoser har et kroppslig element, hvorpå tradisjonell psykologi rettet mot intellektet kan trenge en supplerende innfallsvinkel hvor kroppen er utgangspunkt for intervensjon.
En helhetlig behandling – ”kropp og sjel”
I denne sammenheng tilbyr mange dagbehandlingsenheter grupper med en kroppslig tilnærming til pasientens problem. God tverrfaglighet er et utrolig viktig mål innenfor psykisk helsevern, og på dette området henter man gjerne viktig fagkunnskap fra fysioterapien og utdannelser som har mer fokus på kropp enn det man har innenfor tradisjonell psykologi. Hensikten med en slik gruppe er å etablere mer kjennskap, kontakt og føling med egen kropp. På sikt kan det bidra til å tydeliggjøre sammenhengen mellom ”kropp og sjel” og hvordan følelsesmessig smerte kan uttrykke seg gjennom kroppen og vice versa. I tillegg vil en kroppsorientert innfallsvinkel kunne bevisstgjøre pasienten på egen toleranse for nærhet og grenser i forhold til andre og seg selv. Utover dette kan en bevegelsesgruppe ha mange andre positive effekter og være et verdifullt supplement til annen behandling. Vellykkede seanser vil kunne bedre stabilitet, balanse og fleksibilitet i forhold til egen kropp. Det kan styrke eget kroppsbilde og videre selvfølelsen. Det kan åpne for videre bearbeiding av følelser og opplevelser, og det representerer en arena hvor man får anledning til å uttrykke seg på andre måter enn gjennom språket. Tradisjonelt sett retter det terapeutiske arbeidet i slike grupper seg mot fire dimensjoner av menneskelig eksistens: den fysiske, den fysiologiske, den psykologiske og den eksistensielle. Man sikter mot en reorganisering av en tilstivnet tilværelse gjennom funksjonell aktivering av enkle bevegelser fra hverdagen (Karterud, 1999, p. 217-218, 232). Praktisering av andre former for treningsgrupper finner sin legitimering i en forlengelse av ovenstående resonnement og argumentasjon. De behandlingsmiljøene som satser på et helhetlig behandlingstilbud for psykiske plager har ofte en god blanding av innsiktorientert terapi i tillegg til gode intervensjoner som retter seg mer direkte mot kroppen. Yoga, mindfulness med kroppsskanning, Tai Chi, Chi Gong og mange andre «kroppsorienterte» disipliner hjelper mennesker med symptomer og problemer som har åpenbare psykiske eller stressrelaterte komponenter.
