Nyeste episoder

#585 - Etter alt jeg har gjort for deg…
Noen relasjoner føles varme og trygge, mens andre kan oppleves som et landskap av tåke, der det er vanskelig å se klart. Man vet at man er glad i den andre, men likevel sitter man igjen med en følelse av å være fanget, presset eller manipulert. Kanskje gjør man ting man egentlig ikke vil, eller sier
#584 - Et rikere språk for selvbevissthet
Tenk deg at du våkner i morgen og oppdager at den stille, men vedvarende stemmen i bakhodet – den som hele tiden vurderer, måler og sammenligner – plutselig er borte. Ingen mental liste over hva du burde gjort annerledes i går. Ingen fremtidsscenarioer som forteller deg at du må prestere bedre i mor
Trenger livet en mening?
Pastoren, psykologen og jakten på det som gjør livet verdt å leveHva er meningen med livet? Spørsmålet er så stort at det nesten har blitt en klisjé. Det dukker opp i religionen, filosofien, psykoterapirommet og i de mer stille øyeblikkene hvor livet plutselig ikke går på autopilot. Vi stiller det k
#583 - Tillit begynner der kontrollen slutter
Tillit er et av disse ordene vi bruker hele tiden, men som blir litt vanskeligere å definere jo nærmere vi undersøker det. Vi sier at vi trenger tillit i et parforhold, mellom foreldre og barn, på arbeidsplassen og i samfunnet. Vi snakker om selvtillit, tillitskriser og om mennesker vi stoler på. Og
#582 - «La Dem» Teorien
Tenk deg hvor mye tid og energi vi mennesker bruker på å gruble over hva andre tenker, hvordan de oppfører seg, eller hvorfor de ikke gjør det vi ønsker. Vi analyserer, tolker og forsøker å tilpasse oss – alt i håp om å påvirke dem. Men jo mer vi prøver å styre andre, jo mer mister vi av vår egen ro
#581 - Ordenes skjulte kraft
Tenk deg at du går rundt med en enorm mengde tanker, følelser og inntrykk som hele tiden svirrer i bakhodet. Noe av det er bevisst, men mye ligger der som et slags uordnet lager av halvformede ideer, små bekymringer og diffuse følelser. Hva skjer hvis du aldri setter ord på det?Psykologien har visst
#580 - kunsten å ta vare på seg selv
I denne episoden av Sinsyn dykker vi dypt inn i det essensielle temaet om selvomsorg, som Kovie beskriver som grunnlaget for alle de andre vanene i "Seven Habits of Highly Effective People". Her begynner vår utfordring: Hvordan kan vi forny oss selv og unngå å bli tappet for energi av livets krav? V
#579 - Synergieffekten
I denne syvende episoden av serien om "Seven Habits of Highly Effective People" dykker jeg ned i den sjette vanen: synergi. Jeg begynner med å male et bilde av en regnskog – et komplekst, men balansert økosystem hvor alle elementer spiller sammen for å skape noe som er mer enn summen av delene. Dett
#578 - Når lytting er mer enn å høre
I denne episoden dykker vi inn i en av de mest undervurderte, men essensielle ferdighetene for å oppnå meningsfulle relasjoner: kunsten å lytte. Vi reflekterer over vanen nummer fem fra Stephen Coveys "Seven Habits of Highly Effective People", som oppfordrer oss til å "søke først å forstå, deretter
#577 - Fra konkurranse til samarbeid
I denne episoden tar jeg for meg den fjerde vanen fra Stephen Coveys klassiske selvhjelpsbok "Seven Habits of Highly Effective People", med fokus på ideen om "vinn-vinn". I en tid der så mange av oss opplever at livet er en konstant konkurranse, både i arbeidslivet, vennegjengen og på sosiale medier
#576 - Når alt haster, men ingenting virkelig betyr noe
Hvor mange ganger har du kjent deg overveldet av alt som “må gjøres”? Kalenderen er full, e-posten tikker inn, telefonen ringer, og dagen raser av gårde før du i det hele tatt har rukket å stoppe opp og trekke pusten. Kanskje kjenner du også på en underlig tomhet i alt dette jaget – som om du er opp
#575 - Når vi mangler et indre kompass
Har du noen gang kjent at dagene bare sklir av gårde? At du haster fra møte til møte, fra krav til krav, fra skjerm til skjerm – uten egentlig å vite hvorfor? Mange av oss lever med en snikende følelse av at vi reagerer på livet, snarere enn å lede det. At vi er fanget i en slags autopilot, der vi l

Anbefalte episoder

Grunnleggende følelser
Hvor mange ulike nyanser som finnes i vårt følelsesregister er sannsynligvis forskjellig fra person til person. Det er også kulturelle forskjeller hva angår fortolkningen av våre emosjonelle responser. Noen kulturer har et rikt verbalt repertoar som beskriver ulike følelser, mens andre kulturer har færre. I dagens episode skal jeg snakke om våre mest grunnleggende følelser, nemlig panikk, frykt, raseri og glede eller iver. Hvor ofte og hvor intenst og ikke minst i hvilke situasjoner disse følelsene melder seg i livet vårt, er helt grunnleggende for hvordan vi fungerer. Det er også toneangivende for hvordan vi tenker og forstår oss selv. Dersom vi har mye aktivering i panikk og frykt sentrene i hjernen, vil dett føre til en mer anstrengt livsførsel hvor vi monitorerer for fare på bekostning av interesse og iver. En god og tilpasset balanse i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer er nok en slags forutsetning for et velfungerende liv. Det hender imidlertid, for…
Derfor er mindfulness så helsebringende
På psykologisk.no har psykolog Jon Vøllestad skrevet en artikkel om hvorfor og hvordan mindfulness fungerer. Det er spesielt to elementer ved denne praksisen som har helsebringende effekter, særlig med henblikk på psykisk helse. For det første handler mindfulness om å gjenerobre fokus og egen oppmerksomhet, slik at vi kan konsentrere oss når det trengs, og ha en mer frittflytende oppmerksomhet når det er påkrevd. Det vil stå i motsetning til å la seg distrahere av egne tanker, ytre forstyrrelser eller smarttelefoner som gjerne vil legge beslag på vår oppmerksomhet. Når man mediterer, trener man på å bestemme selv over sin egen oppmerksomhet.
Ulike forståelser av ANGST
Eksistensfilosofer mente at angst var en naturlig del av livet, mens Freud mente at det handlet om psykiske konflikter og undertrykkelse av følelser. I eksistensialismen er angst det som ledsager friheten vi har til å ta valg, vår bevissthet om ansvar for eget liv og konsekvensene av det vi gjør, mens for Freud var det en form for patologi. Det er ganske stor forskjell på de to forståelsene av angst. I denne episoden om angst, vil jeg utforske ulike forståelsesmodeller for å komme i dybden på menneskers uro.
For deg som vurderer gruppeterapi
Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av
Skolevegring og angst
I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner.  
Borderline - Når følelsene tar styringen
Noe av det mest karakteristiske ved borderline personlighetsforstyrrelse er et paradoks: De relasjonene som betyr mest, er ofte også de relasjonene som skaper størst psykisk uro. Et menneske kan lengte intenst etter nærhet og samtidig bli overveldende redd når nærheten blir viktig. Små tegn på avstand kan utløse kraftige reaksjoner, mens forsøk på å beskytte seg mot mulig avvisning kan ende med å skape nettopp den avstanden man frykter. For å forstå dette paradokset er kombinasjonen av tilknytningsteori og mentaliseringsteori særlig interessant.
Skam & skyld
Både skam og skyld er følelser vi alle sammen opplever ganske ofte. Disse ubehagelige følelsene dukker opp hvis vi har gjort noe galt, eller som et resultat av at vi opplever oss selv som «feilvare» eller «mangelvare» – vi skammer oss over den vi er, og vil helst være usynlige for andre.
Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut
Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.
Introduksjon mindfulness
Jeg har vært interessert i meditasjon i mange år. Det er en del av tilbudet til klienter ved poliklinikken i det gruppeterapeutiske programmet jeg og mine kollegaer står ansvarlig for, og det har i perioder vært en viktig del av min egen utvikling. Likevel har jeg hatt problemer med å meditere konsekvent, litt på samme måte som jeg har hatt problemer med å trene regelmessig i perioder. For tiden er jeg imidlertid i en fase hvor jeg har latt meg inspirere og funnet ny motivasjon for å ta opp mindfulness som en rutine i hverdagen. Jeg opplever at en formell praksis som gjennomføres rutinemessig hver uke er viktig, men like viktig er det å ta meg seg holdningen eller fokus på tilstedeværelse ut i hverdagslivets tjas og mas. Jeg har altså bestemt meg for å prioritere mindfulness i tiden fremover, og i den forbindelse vil jeg invitere deg til å bli med i prosjektet. Hvis du sitter med et ønske om å lære deg meditasjon og finne en praksis som hjelper deg å prioritere…
For mye ansvar som barn
Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne…
Dette er gruppeterapi
Å våge å være oppriktig: Gruppepsykoterapi som arena for autentisk relasjon og psykologisk utvikling
Sopranos og familier med rigid rollefordeling
Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill