MyMind

Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige fer

#557 - EQ er viktigst

Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve

#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Viv

#555 - Hvis vennlighet er vår nisje

Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne

#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster

#553 - Manipulasjonens psykologi

Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se

#552 - Trygge og utrygge relasjoner

Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet

#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet

John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de

Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?

I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå

#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart

Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og

#549 - Theory of Mind

Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan

Grupper vi hører til på godt og vondt

Jeg befinner meg i gruppeterapi nesten hver dag hele uken. Det er en terapiform jeg brenner for, og en setting jeg aldri blir lei av. Hver dag lærer jeg noe nytt om det å være menneske, og jeg lærer noe nytt om meg selv.

Hva med angsten?

De fleste har nok kjent på det fra tid til annen: en gnagende følelse av uro, sitrende og plagsomme bekymringer, eller kanskje en voldsom og altomfattende skrekk.

Omkobling av en engstelig hjerne

Å redusere angst krever ulike tilnærminger og strategier, avhengig av hvor i hjernen angsten produseres. Angst med opprinnelse i amygdala oppleves direkte i kroppen, og aktiverer kamp-, flukt- og frys-responsene dine. Det er utenfor rekkevidden av bevisst kontroll eller fornuftige resonnement. De mest effektive strategiene for denne angsten innebærer å roe ned amygdala gjennom langsom pust, spenne av i muskler, meditasjon og trening. Å koble om angst fundert i amygdala krever at du utsetter deg selv for angst-triggeren gjentatte ganger, og bruker disse kroppslige teknikkene mens du er i angstens grep. På denne måten kan frykt-responsen i amygdala kodes om fordi man står i angsten, roer ned kroppen og gir nye erfaringer på at den aktuelle situasjonen ikke krever alarmberedskap. Over tid vil amygdalas frykt-respons ebbe ut til fordel for en roligere reaksjon, men dette krever repetisjon av møte med angst i kompaniskap med beroligende teknikker over lengre tid.

Den som fordeler skyld har mest makt

”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…

Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut

Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.

Hodet i hvilemodus

Fordeler med skyldfølelse

Som de fleste følelser, er skyldfølelse noe vi kaller ved mange navn. Vi har mange følelser, og det faktum at vi beskriver dem med ulike termer, handler om at følelsen oppstår i ulike avskygninger og nyanser. Evnen til å se nyansert på sitt eget indre liv, er blant kjennetegnene på god psykisk helse. I en tidligere episode her på Patreon fokuserte jeg spesifikt på skyld og skyldfølelse. Denne øvelsen kommer i forlengelse av denne episoden, og mitt mål er at du skal investere litt mer oppmerksomhet på de ulike nyansene i de følelsene vi stort sett anser som mindre attraktive. Jeg mener at en del av våre følelser har et ufortjent dårlig rykte, og når de dukker opp i vårt mentale liv, bedømmer vi de som uønskede, noe som avstedkommer en mer eller mindre frivillig undertrykkelse av emosjonelle responser. Ofte vil vi helst være positive og glade, men det betyr at våre mørkere sider må holdes på avstand. Jeg tror det kan føre til en rekke psykiske spenninger, en…

For å få sove

Den hyperaktive sosiale medie hjernen

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digitale hverdag.

Foreldre som lever gjennom barna

Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.

Når døden blir løsningen

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om…

Fordelen med sinne

Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline