Nyeste episoder

#587 - Østens Psykologi og fire sannheter om parforhold
Det finnes mange veier inn i menneskesinnets mysterier. Psykologien slik vi kjenner den i Vesten, har i stor grad vært opptatt av å forstå hvorfor vi tenker, føler og handler som vi gjør. Den har gitt oss modeller for tilknytning, teorier om personlighet, innsikt i hjernens biologi og forklaringer p
Fra Klovner i kamp til kampen mot angsten
Det finnes noen gjester hvor jeg må innrømme at jeg ikke bare møter dem som psykolog og podkastvert, men også som fan. Dagens gjest er definitivt en av dem.På slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet hørte jeg mye på Klovner i kamp. Norsk hiphop var i ferd med å finne sin egen stemme, og
#586 - Treffsikker livsvisdom
Gretchen Rubin er kjent for sine refleksjoner over hva som skaper et godt liv, og i boken The Secrets of Adulthood deler hun små innsikter og levd visdom i form av korte setninger eller huskeregler. Hun kaller dem hemmeligheter, men egentlig er de alt annet enn skjulte – de er ofte selvfølgeligheter
#585 - Etter alt jeg har gjort for deg…
Noen relasjoner føles varme og trygge, mens andre kan oppleves som et landskap av tåke, der det er vanskelig å se klart. Man vet at man er glad i den andre, men likevel sitter man igjen med en følelse av å være fanget, presset eller manipulert. Kanskje gjør man ting man egentlig ikke vil, eller sier
#584 - Et rikere språk for selvbevissthet
Tenk deg at du våkner i morgen og oppdager at den stille, men vedvarende stemmen i bakhodet – den som hele tiden vurderer, måler og sammenligner – plutselig er borte. Ingen mental liste over hva du burde gjort annerledes i går. Ingen fremtidsscenarioer som forteller deg at du må prestere bedre i mor
Trenger livet en mening?
Pastoren, psykologen og jakten på det som gjør livet verdt å leveHva er meningen med livet? Spørsmålet er så stort at det nesten har blitt en klisjé. Det dukker opp i religionen, filosofien, psykoterapirommet og i de mer stille øyeblikkene hvor livet plutselig ikke går på autopilot. Vi stiller det k
#583 - Tillit begynner der kontrollen slutter
Tillit er et av disse ordene vi bruker hele tiden, men som blir litt vanskeligere å definere jo nærmere vi undersøker det. Vi sier at vi trenger tillit i et parforhold, mellom foreldre og barn, på arbeidsplassen og i samfunnet. Vi snakker om selvtillit, tillitskriser og om mennesker vi stoler på. Og
#582 - «La Dem» Teorien
Tenk deg hvor mye tid og energi vi mennesker bruker på å gruble over hva andre tenker, hvordan de oppfører seg, eller hvorfor de ikke gjør det vi ønsker. Vi analyserer, tolker og forsøker å tilpasse oss – alt i håp om å påvirke dem. Men jo mer vi prøver å styre andre, jo mer mister vi av vår egen ro
#581 - Ordenes skjulte kraft
Tenk deg at du går rundt med en enorm mengde tanker, følelser og inntrykk som hele tiden svirrer i bakhodet. Noe av det er bevisst, men mye ligger der som et slags uordnet lager av halvformede ideer, små bekymringer og diffuse følelser. Hva skjer hvis du aldri setter ord på det?Psykologien har visst
#580 - kunsten å ta vare på seg selv
I denne episoden av Sinsyn dykker vi dypt inn i det essensielle temaet om selvomsorg, som Kovie beskriver som grunnlaget for alle de andre vanene i "Seven Habits of Highly Effective People". Her begynner vår utfordring: Hvordan kan vi forny oss selv og unngå å bli tappet for energi av livets krav? V
#579 - Synergieffekten
I denne syvende episoden av serien om "Seven Habits of Highly Effective People" dykker jeg ned i den sjette vanen: synergi. Jeg begynner med å male et bilde av en regnskog – et komplekst, men balansert økosystem hvor alle elementer spiller sammen for å skape noe som er mer enn summen av delene. Dett
#578 - Når lytting er mer enn å høre
I denne episoden dykker vi inn i en av de mest undervurderte, men essensielle ferdighetene for å oppnå meningsfulle relasjoner: kunsten å lytte. Vi reflekterer over vanen nummer fem fra Stephen Coveys "Seven Habits of Highly Effective People", som oppfordrer oss til å "søke først å forstå, deretter

Anbefalte episoder

Foreldrene og barna
Jeg ble kontaktet av journalist Inga Vinje Engvik rett før jul 2020. Hun skriver følgende i en mail:
Prestasjonsangst, helseangst, sårbarhet & livsangst
Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?
Grunnleggende følelser
Hvor mange ulike nyanser som finnes i vårt følelsesregister er sannsynligvis forskjellig fra person til person. Det er også kulturelle forskjeller hva angår fortolkningen av våre emosjonelle responser. Noen kulturer har et rikt verbalt repertoar som beskriver ulike følelser, mens andre kulturer har færre. I dagens episode skal jeg snakke om våre mest grunnleggende følelser, nemlig panikk, frykt, raseri og glede eller iver. Hvor ofte og hvor intenst og ikke minst i hvilke situasjoner disse følelsene melder seg i livet vårt, er helt grunnleggende for hvordan vi fungerer. Det er også toneangivende for hvordan vi tenker og forstår oss selv. Dersom vi har mye aktivering i panikk og frykt sentrene i hjernen, vil dett føre til en mer anstrengt livsførsel hvor vi monitorerer for fare på bekostning av interesse og iver. En god og tilpasset balanse i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer er nok en slags forutsetning for et velfungerende liv. Det hender imidlertid, for…
Den som fordeler skyld har mest makt
”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…
Samvittighetsangst
Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.
Fordelen med narsissisme og psykopati
I serien av øvelser som handler om å revurdere menneskelige karaktertrekk med litt dårlig rykte, har vi kommet frem til den siste øvelsen som skal se på fordeler ved narsissisme og psykopati. Jeg vil selvfølgelig ikke hevde at dette er egenskaper man bør dyrke eller fremelske hos seg selv, men dersom man har denne typen tendenser, noe de fleste har (om ikke annet i en ganske svak variant), kan det være forbundet med visse fordeler. Min tanke er at dersom vi gir de mindre populære karaktertrekkene en slags rehabilitering, eller et litt mer nyansert rykte, kan det hende at vi i større grad våger å akseptere og inkludere disse sidene ved oss selv, noe som er en bedre og mer moden psykologisk strategi enn undertrykkelse og fornektelse. Men jeg innrømmer at narsissisme og psykopati ikke er så lett å fremstille i et positivt lys. La oss først høre smørbrødlista over ulike karaktertrekk forbundet med disse selviske og til dels hensynsløse egenskapene.
Hva betyr det å være mindful?
Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?
Bli kvitt sosial angst
La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.
Emosjonell intelligens
Emosjonell intelligens: Forståelse, regulering og bruk av følelser som livskompass
Bare litt redd med Alexander Kielland Krag
Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd.
Familiens syndebukk
I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person. Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren.
Overinvolvering, Dobbelkommunikasjon og Sykdomssnakk
I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og…
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill