MyMind

#574 - Når livet føles som en uendelig storm

I denne episoden dykker vi ned i den første av Stephen Coveys syv vaner for et mer effektivt liv, nemlig proaktivitet. Mange av oss kan kjenne på en følelse av å være passasjerer i eget liv, drevet av ytre krav og forventninger, snarere enn å være aktive deltakere. Vi utforsker hvordan proaktivitet

#573 - Å navigere i det indre landskapet

I denne episoden dykker jeg ned i Stephen Coveys intro til «Seven Habits of Highly Effective People», hvor han presenterer et kraftfullt bilde på forholdet mellom vårt indre kart og det terrenget vi navigerer i. Mange av oss går gjennom livet på autopilot, med et indre kart som er både utdatert og u

#572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Joh

#571 - Motivasjonens mysterium

- Hva driver oss som mennesker?Hvorfor gjør vi det vi gjør?Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre be

#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?»Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andr

#569 - Mestring som livsstrategi

"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er

#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?

I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f

#567 - Mentalt støyfilter

Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett

#566 - Tenkningens skjulte fallgruver

Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu

#565 - Kynismens pris

Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis p

#564 - Psykdommens psykologi

Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gab

#563 - Den indre detektiven

Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr

Når døden blir løsningen

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om…

Grubling

Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem. I mange tilfeller opprettholdes en depresjon ved at man bekymrer seg over sin depressive tilstand. I følge den kognitive psykologen må vi tilstrebe å korrigere tankene våre slik at de ikke genererer negative følelser i samme grad, men i en videreutvikling av dette konseptet handler det ikke lenger om å modifisere tankene sine, men endre holdningene våre til tenkning generelt. Problemet er det som kalles negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.

Fordelen med sinne

Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.

Skråblikk på depresjon

I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.

Dårlige relasjoner er helseskadelig

Dårlige relasjoner er mer helseskadelig enn røyk og overvekt. Hvordan vi omgås venner er altså blant de viktigste faktorene i et (psykisk) helseperspektiv.

Meditasjon på lyd & bilde

Barn som beveger seg mye i naturen utvikler seg bedre enn barn som er mye inne eller oppholder seg mye i digitale omgivelser. Naturen er menneskets egentlige habitat, og det skjer noe med oppmerksomheten vår når vi forlater skjermen eller byen og går en tur i skogen. I urbane miljøer og på smarttelefonen bombarderes vi med millioner av stimuli, og det er krevende for vårt mentale maskineri. Mange opplever stress, uro og problemer med å finne hvile når hjernen er overbelastet, noe den lett blir fordi majoriteten av oss har flyttet inn i byen eller «inn i skjermen». Opp mot 45 % av oss har problemer med søvn, og de fleste sover for lite. Med andre ord er det vanskelig å falle til ro. Derfor har SinnSyns mentale helsestudio inkludert et bibliotek av lyder fra naturen. Det viser seg nemlig at naturlige lyder også har en stress-dempende effekt. Poenget er å la oppmerksomheten hvile i lyden av skog og sildrende vann, og på den måten la bekymringer og annet «mentalt støy»…

#87 - Skilsmissens psykologi

Å skille seg er sjelden en enkel affære. Det har konsekvenser for alle de involverte. I dagens episode ser vi litt på skilsmissens psykologi og ulike konsekvenser og psykologiske mekanismer som er på spill. Hva med barna? Dersom det er barn i familien, viser det seg at barn av skilte foreldre kan ta med seg erfaringene fra skilsmissen i sitt eget liv, og det kan påvirke dem med hensyn til holdninger og tro på kjærlighet og parforhold. Dersom to mennesker finner sammen, og begge to har skilte foreldre, har dette paret en tredoblet risiko for skilsmisse. Dersom bare en av partene har skilte foreldre, har paret en dobbel så stor risiko for selv å havene i en skilsmisse. Imidlertid finnes det også barn av skilte foreldre som har lært av foreldrenes feil. Her er det mange forhold som spiller inn, og dagens episode skal kaste lys over situasjonen hvor to mennesker finner ut at de ikke lenger vil leve sammen. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for supportere av SinnSyn, enten…

Skammen som driver narsissismen

I dag skal jeg tilbake til en gjenkjennelig tematikk på denne podcasten. Jeg skal snakke om hvordan en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet kan utkrystallisere seg i et vaklende selvbilde. Med et splittet selvbilde forsøker man å unngå følelsen av skam og usikkerhet ved å opptre overlegent eller innta en slags grandios holdning. Det kan fungere til en viss grad, i den forstand at man mer eller mindre panisk overbeviser seg selv og verden om at man er uovervinnelig og fantastisk, men det skal lite til før det oppblåste selvbildet krakelerer. Et skjevt blikk, en venn som nøler eller en velmenende konstruktiv tilbakemelding kan få narsissisten til å reagere voldsomt. Det er egen tilkortkommenhet som lures frem fra skyggen fra et oppblåst ego, og det er smertefullt og forferdelig for narsissisten. De lever et et sårbart liv fordi kun små tegn på avvisning eller kritikk får dem til å fornemme den smertefulle skammen de febrilsk forsøker å unngå ved å

Å fortolke seg inn og ut av smerte

En del kulturradikale og avantgarde teoretikere på sekstitallet mente at menneskets fatteevne var korrumpert av til dels dogmatiske idétradisjoner og tenkesett. Som menneske ble vi mer eller mindre født inn i en bestemt virkelighetstunnel diktert av kulturelle normer og fordommer. Vi ble lært opp til å forstå verden på en bestemt måte og forholde oss til forhåndsbestemte sannheter om tilværelsens mange fasetter. På denne bakgrunn mener de postmoderne sosialkonstruksjonistiske tenkerne at mennesket på et tidlig tidspunkt ble frarøvet evnen til å tenke selv og skape sine egne opplevelser og erfaringer med verden. På mange måter bli vi kulturelt hjernevaskede og evnen til å opprettholde et åpnet sinn og engasjere seg i kritisk analyse ble underminert av samfunnets mange institusjoner og inkorporerte dogmer.

Omkobling av en engstelig hjerne

Å redusere angst krever ulike tilnærminger og strategier, avhengig av hvor i hjernen angsten produseres. Angst med opprinnelse i amygdala oppleves direkte i kroppen, og aktiverer kamp-, flukt- og frys-responsene dine. Det er utenfor rekkevidden av bevisst kontroll eller fornuftige resonnement. De mest effektive strategiene for denne angsten innebærer å roe ned amygdala gjennom langsom pust, spenne av i muskler, meditasjon og trening. Å koble om angst fundert i amygdala krever at du utsetter deg selv for angst-triggeren gjentatte ganger, og bruker disse kroppslige teknikkene mens du er i angstens grep. På denne måten kan frykt-responsen i amygdala kodes om fordi man står i angsten, roer ned kroppen og gir nye erfaringer på at den aktuelle situasjonen ikke krever alarmberedskap. Over tid vil amygdalas frykt-respons ebbe ut til fordel for en roligere reaksjon, men dette krever repetisjon av møte med angst i kompaniskap med beroligende teknikker over lengre tid.

En tåke av skyld, forpliktelser og frykt

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner.

Den som fordeler skyld har mest makt

”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Biblioterapi 2027

Biblioterapi 2028

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline