Nyeste episoder

#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?
I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f
#567 - Mentalt støyfilter
Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett
#566 - Tenkningens skjulte fallgruver
Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu
#565 - Kynismens pris
Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis p
#564 - Psykdommens psykologi
Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gab
#563 - Den indre detektiven
Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr
Følelser og AI hos Biohacking Girls
Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og
#562 - I mangel på motivasjon
Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye v
#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate
For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre
#560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?
Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller ver
#559 - Backstage atferd
I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva sk
#558 - Fra sammenbrudd til livskraft
Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige fer

Anbefalte episoder

For mye ansvar som barn
Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne…
Bli kvitt sosial angst
La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.
Prestasjonsangst, helseangst, sårbarhet & livsangst
Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?
Lev her og nå – Verdens viktigste klisjé
Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.
For mye ansvar på for tidlig tidspunkt
Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.
Fordeler med angst
I denne øvelsen fortsetter jeg mitt prosjekt som handler om å gi de sidene ved mennesket, som vi ofte bedømmer som mindre attraktive eller tegn på psykisk lidelse, et litt bedre rykte. Jeg tror av og til at vi har lært oss å fordømme en del sinnstilstander på en så ettertrykkelig måte at vi har gjort deler av oss selv til fiender av oss selv. Hvis vi klarer å se litt mer nyansert på den litt «mørkere» delen av det å være menneske, kan det tenkes at vi slipper litt mer unna de psykiske spenningene som oppstår når vi febrilsk forsøker å være noe annet enn det vi er, eller føle annerledes enn det vi faktisk føler. I denne serien av øvelser har jeg satt meg fore å se på fordelene ved en del av våre såkalte «negative» følelser, og i dag er det angst som står på agendaen.
Hva betyr det å være mindful?
Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?
Biblioterapi: En vei til dypere selvforståelse
Biblioterapi er praksisen med å bruke litteratur og fortellinger som et terapeutisk verktøy, og gir en unik tilgang til våre egne psykologiske utfordringer og eksistensielle dilemmaer. Litterære verk kan fungere som speil, hvor vi ser våre egne tanker, følelser og atferd reflektert i karakterene og deres livsreise. Gjennom dypere analyse av fortellinger kan vi finne innsikt i de fellesmenneskelige aspektene ved det å være menneske, og oppdage hvordan fortellinger kan åpne dører til større forståelse av oss selv og verden rundt oss.
Derfor er mindfulness så helsebringende
På psykologisk.no har psykolog Jon Vøllestad skrevet en artikkel om hvorfor og hvordan mindfulness fungerer. Det er spesielt to elementer ved denne praksisen som har helsebringende effekter, særlig med henblikk på psykisk helse. For det første handler mindfulness om å gjenerobre fokus og egen oppmerksomhet, slik at vi kan konsentrere oss når det trengs, og ha en mer frittflytende oppmerksomhet når det er påkrevd. Det vil stå i motsetning til å la seg distrahere av egne tanker, ytre forstyrrelser eller smarttelefoner som gjerne vil legge beslag på vår oppmerksomhet. Når man mediterer, trener man på å bestemme selv over sin egen oppmerksomhet.
Motivert for trening
Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.
Den som fordeler skyld har mest makt
”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill