Nyeste episoder

#571 - Motivasjonens mysterium
- Hva driver oss som mennesker?Hvorfor gjør vi det vi gjør?Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre be
#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?
«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?»Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andr
#569 - Mestring som livsstrategi
"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er
#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?
I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f
#567 - Mentalt støyfilter
Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett
#566 - Tenkningens skjulte fallgruver
Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu
#565 - Kynismens pris
Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis p
#564 - Psykdommens psykologi
Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gab
#563 - Den indre detektiven
Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr
Følelser og AI hos Biohacking Girls
Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og
#562 - I mangel på motivasjon
Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye v
#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate
For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre

Anbefalte episoder

Samvittighetsangst
Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.
Noia og Halloween
I denne episoden skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet». Jeg skal også drøfte en spesiell høytid, sentrert rundt frykt, død og demoner, nemlig Halloween. Vi går nå inn i oktober, og mot slutten av denne måneden kler vi oss ut for å tigge godteri og skremme hverandre. Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort…
Sårbarhet og livsangst
Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
Uten tilgang til følelser
Psykolog Montse Armero skriver om en tilstand som kalles Aleksitymi. Ikke alle mennesker er i stand til å få kontakt med sine dypeste følelser. Noen har til og med store problemer med å oppnå dette siden de lider av nettopp denne tilstand kjent som aleksitymi. I dagens episode skal jeg ha fokus på følelser, fantasier og drømmer og i hvilken grad vi har tilgang til eget følelsesliv.
Angst, uro og noia!
Det er mange måter å forstå angst på. Blant annet lærer vi som barn å forstå oss selv og verdens via foreldrenes reaksjoner, og dersom vi vokser opp med engstelige mennesker, kan vi risikere å se verden på en tilsvarende måte.
Når døden blir løsningen
Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om…
Fordelen med narsissisme og psykopati
I serien av øvelser som handler om å revurdere menneskelige karaktertrekk med litt dårlig rykte, har vi kommet frem til den siste øvelsen som skal se på fordeler ved narsissisme og psykopati. Jeg vil selvfølgelig ikke hevde at dette er egenskaper man bør dyrke eller fremelske hos seg selv, men dersom man har denne typen tendenser, noe de fleste har (om ikke annet i en ganske svak variant), kan det være forbundet med visse fordeler. Min tanke er at dersom vi gir de mindre populære karaktertrekkene en slags rehabilitering, eller et litt mer nyansert rykte, kan det hende at vi i større grad våger å akseptere og inkludere disse sidene ved oss selv, noe som er en bedre og mer moden psykologisk strategi enn undertrykkelse og fornektelse. Men jeg innrømmer at narsissisme og psykopati ikke er så lett å fremstille i et positivt lys. La oss først høre smørbrødlista over ulike karaktertrekk forbundet med disse selviske og til dels hensynsløse egenskapene.
Dysfunksjonelle familier
Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.
Den som fordeler skyld har mest makt
”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…
Biblioterapi: En vei til dypere selvforståelse
Biblioterapi er praksisen med å bruke litteratur og fortellinger som et terapeutisk verktøy, og gir en unik tilgang til våre egne psykologiske utfordringer og eksistensielle dilemmaer. Litterære verk kan fungere som speil, hvor vi ser våre egne tanker, følelser og atferd reflektert i karakterene og deres livsreise. Gjennom dypere analyse av fortellinger kan vi finne innsikt i de fellesmenneskelige aspektene ved det å være menneske, og oppdage hvordan fortellinger kan åpne dører til større forståelse av oss selv og verden rundt oss.
Ytre tegn på familieproblemer
Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien. 
Skjerp deg, for å unngå depresjon!
Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse  henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill