Nyeste episoder

#566 - Tenkningens skjulte fallgruver
Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu
#565 - Kynismens pris
Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis p
#564 - Psykdommens psykologi
Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gab
#563 - Den indre detektiven
Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr
Følelser og AI hos Biohacking Girls
Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og
#562 - I mangel på motivasjon
Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye v
#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate
For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre
#560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?
Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller ver
#559 - Backstage atferd
I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva sk
#558 - Fra sammenbrudd til livskraft
Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige fer
#557 - EQ er viktigst
Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve
#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser
Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Viv

Anbefalte episoder

Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut
Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.
Samvittighetsangst
Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.
Empati-egoister
Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.
Hva med angsten?
De fleste har nok kjent på det fra tid til annen: en gnagende følelse av uro, sitrende og plagsomme bekymringer, eller kanskje en voldsom og altomfattende skrekk.
Foreldre som lever gjennom barna
Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.
Sov godt i et sundt liv
Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å ytte til alle sammen. Hva kan vi gjøre?
Selvmord med Anne Giljebrekke
Man begår ikke selvmord to ganger, og derfor er døden det mest alvorlige valget som finnes. Jeg mener at en slik beslutning aldri er godt nok gjennomtenkt. Jeg har hørt folk si at døden er som en nødutgang i livet. Uten muligheten for selvmord, vil de leve med en slags kronisk livsklaustrofobi. Komiker og programleder Bill Maher mener at selvmordet er en slags protest mot Gud. Beskjeden til Gud er tydelig: Du kan ikke sparke meg, jeg slutter! Å gi opp livet er et valg mellom 600 og 700 mennesker tar i Norge hvert år. Det er et katastrofalt valg, og jeg mener at det alltid er mulig å finne en vei ut av mørket, men ofte trenger man en veiviser.
Meditasjon på lyd & bilde
Barn som beveger seg mye i naturen utvikler seg bedre enn barn som er mye inne eller oppholder seg mye i digitale omgivelser. Naturen er menneskets egentlige habitat, og det skjer noe med oppmerksomheten vår når vi forlater skjermen eller byen og går en tur i skogen. I urbane miljøer og på smarttelefonen bombarderes vi med millioner av stimuli, og det er krevende for vårt mentale maskineri. Mange opplever stress, uro og problemer med å finne hvile når hjernen er overbelastet, noe den lett blir fordi majoriteten av oss har flyttet inn i byen eller «inn i skjermen». Opp mot 45 % av oss har problemer med søvn, og de fleste sover for lite. Med andre ord er det vanskelig å falle til ro. Derfor har SinnSyns mentale helsestudio inkludert et bibliotek av lyder fra naturen. Det viser seg nemlig at naturlige lyder også har en stress-dempende effekt. Poenget er å la oppmerksomheten hvile i lyden av skog og sildrende vann, og på den måten la bekymringer og annet «mentalt støy»…
Styrketrening for hodet
Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.
Fordelen med narsissisme og psykopati
I serien av øvelser som handler om å revurdere menneskelige karaktertrekk med litt dårlig rykte, har vi kommet frem til den siste øvelsen som skal se på fordeler ved narsissisme og psykopati. Jeg vil selvfølgelig ikke hevde at dette er egenskaper man bør dyrke eller fremelske hos seg selv, men dersom man har denne typen tendenser, noe de fleste har (om ikke annet i en ganske svak variant), kan det være forbundet med visse fordeler. Min tanke er at dersom vi gir de mindre populære karaktertrekkene en slags rehabilitering, eller et litt mer nyansert rykte, kan det hende at vi i større grad våger å akseptere og inkludere disse sidene ved oss selv, noe som er en bedre og mer moden psykologisk strategi enn undertrykkelse og fornektelse. Men jeg innrømmer at narsissisme og psykopati ikke er så lett å fremstille i et positivt lys. La oss først høre smørbrødlista over ulike karaktertrekk forbundet med disse selviske og til dels hensynsløse egenskapene.
Veien ut av angst og uro
25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert.
Grubling
Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem. I mange tilfeller opprettholdes en depresjon ved at man bekymrer seg over sin depressive tilstand. I følge den kognitive psykologen må vi tilstrebe å korrigere tankene våre slik at de ikke genererer negative følelser i samme grad, men i en videreutvikling av dette konseptet handler det ikke lenger om å modifisere tankene sine, men endre holdningene våre til tenkning generelt. Problemet er det som kalles negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill