MyMind

I denne episoden tar jeg for meg den fjerde vanen fra Stephen Coveys klassiske selvhjelpsbok "Seven Habits of Highly Effective People", med fokus på ideen om "vinn-vinn". I en tid der så mange av oss opplever at livet er en konstant konkurranse, både i arbeidslivet, vennegjengen og på sosiale medier

#576 - Når alt haster, men ingenting virkelig betyr noe

Hvor mange ganger har du kjent deg overveldet av alt som “må gjøres”? Kalenderen er full, e-posten tikker inn, telefonen ringer, og dagen raser av gårde før du i det hele tatt har rukket å stoppe opp og trekke pusten. Kanskje kjenner du også på en underlig tomhet i alt dette jaget – som om du er opp

#575 - Når vi mangler et indre kompass

Har du noen gang kjent at dagene bare sklir av gårde? At du haster fra møte til møte, fra krav til krav, fra skjerm til skjerm – uten egentlig å vite hvorfor? Mange av oss lever med en snikende følelse av at vi reagerer på livet, snarere enn å lede det. At vi er fanget i en slags autopilot, der vi l

#574 - Når livet føles som en uendelig storm

I denne episoden dykker vi ned i den første av Stephen Coveys syv vaner for et mer effektivt liv, nemlig proaktivitet. Mange av oss kan kjenne på en følelse av å være passasjerer i eget liv, drevet av ytre krav og forventninger, snarere enn å være aktive deltakere. Vi utforsker hvordan proaktivitet

#573 - Å navigere i det indre landskapet

I denne episoden dykker jeg ned i Stephen Coveys intro til «Seven Habits of Highly Effective People», hvor han presenterer et kraftfullt bilde på forholdet mellom vårt indre kart og det terrenget vi navigerer i. Mange av oss går gjennom livet på autopilot, med et indre kart som er både utdatert og u

#572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Joh

#571 - Motivasjonens mysterium

- Hva driver oss som mennesker?Hvorfor gjør vi det vi gjør?Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre be

#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?»Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andr

#569 - Mestring som livsstrategi

"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er

#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?

I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f

#567 - Mentalt støyfilter

Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett

#566 - Tenkningens skjulte fallgruver

Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu

Emosjonell kompetanse

Følelser har hjulpet mennesker til å trives og overleve i en rekke habitater og under en rekke omstendigheter. Men noen ganger kan følelsene som hjalp våre forfedre å unngå en kobra eller bekjempe et angrep fra en rival få oss i trøbbel i et moderne samfunn. Konstant angst kan lamme deg og hindre deg i å gå ut døren om morgenen. Og dersom du slår en rivaliserende kollega i ansiktet, risikerer du fengsel i lang tid.

Styrketrening for hodet

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.

Fordeler med skyldfølelse

Som de fleste følelser, er skyldfølelse noe vi kaller ved mange navn. Vi har mange følelser, og det faktum at vi beskriver dem med ulike termer, handler om at følelsen oppstår i ulike avskygninger og nyanser. Evnen til å se nyansert på sitt eget indre liv, er blant kjennetegnene på god psykisk helse. I en tidligere episode her på Patreon fokuserte jeg spesifikt på skyld og skyldfølelse. Denne øvelsen kommer i forlengelse av denne episoden, og mitt mål er at du skal investere litt mer oppmerksomhet på de ulike nyansene i de følelsene vi stort sett anser som mindre attraktive. Jeg mener at en del av våre følelser har et ufortjent dårlig rykte, og når de dukker opp i vårt mentale liv, bedømmer vi de som uønskede, noe som avstedkommer en mer eller mindre frivillig undertrykkelse av emosjonelle responser. Ofte vil vi helst være positive og glade, men det betyr at våre mørkere sider må holdes på avstand. Jeg tror det kan føre til en rekke psykiske spenninger, en…

Overinvolvering, Dobbelkommunikasjon og Sykdomssnakk

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og…

Grubling

Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem. I mange tilfeller opprettholdes en depresjon ved at man bekymrer seg over sin depressive tilstand. I følge den kognitive psykologen må vi tilstrebe å korrigere tankene våre slik at de ikke genererer negative følelser i samme grad, men i en videreutvikling av dette konseptet handler det ikke lenger om å modifisere tankene sine, men endre holdningene våre til tenkning generelt. Problemet er det som kalles negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.

Skolevegring og angst

I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner.

Nerver

I dag skal jeg snakke om angst i ulike fasonger. Noen lever med internaliserte standarder som er ubalanserte og urealistiske. Vi lever med noen krav, påbud og formaninger som gjør livet anstrengende og slitsomt. Hvis vi ikke lever opp til standard, trues vår selvfølelse, og psyken reagerer med en form for angst i møte med trusler om tap av selvverd og selvfølelse. Det er mange måter å forstå angst på, og i denne episoden skal jeg innom flere.

For mye ansvar som barn

Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne…

Introspeksjon som motgift mot angst og depresjon

Den indre lyttingen: Introspeksjon som vei til psykisk helse

Angst - Når frykten blir virkeligheten

Angst er en av menneskets mest grunnleggende følelser og samtidig et av vår tids største psykiske helseproblemer. Det er et merkelig paradoks. Vi lever i samfunn hvor mange av de farene som truet mennesker gjennom store deler av historien er redusert, samtidig som enorme ressurser brukes på sikkerhet, helse, risikovurdering og forebygging. Vi kan varsles om ekstremvær flere dager før det kommer, undersøke symptomer på sekunder, følge barna våre via telefonen og forsikre oss mot stadig flere eventualiteter. Likevel ser ikke mennesket ut til å ha blitt tilsvarende rolig.

Meditasjon på lyd & bilde

Barn som beveger seg mye i naturen utvikler seg bedre enn barn som er mye inne eller oppholder seg mye i digitale omgivelser. Naturen er menneskets egentlige habitat, og det skjer noe med oppmerksomheten vår når vi forlater skjermen eller byen og går en tur i skogen. I urbane miljøer og på smarttelefonen bombarderes vi med millioner av stimuli, og det er krevende for vårt mentale maskineri. Mange opplever stress, uro og problemer med å finne hvile når hjernen er overbelastet, noe den lett blir fordi majoriteten av oss har flyttet inn i byen eller «inn i skjermen». Opp mot 45 % av oss har problemer med søvn, og de fleste sover for lite. Med andre ord er det vanskelig å falle til ro. Derfor har SinnSyns mentale helsestudio inkludert et bibliotek av lyder fra naturen. Det viser seg nemlig at naturlige lyder også har en stress-dempende effekt. Poenget er å la oppmerksomheten hvile i lyden av skog og sildrende vann, og på den måten la bekymringer og annet «mentalt støy»…

Empati-egoister

Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Biblioterapi 2027

Biblioterapi 2028

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline