Nyeste episoder

#552 - Trygge og utrygge relasjoner
Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet
#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet
John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de
Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?
I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå
#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart
Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og
#549 - Theory of Mind
Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan
#548 - Våre ubevisste insentiver
Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjørHver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjo
Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form
I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer
Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon
I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dyp
#547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv
Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Fut
#546 - Når hjernen setter oss fast
Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdomme
#545 - Hvorfor er følelser så viktig?
Marc Bracketts Permission to Feel er en tankevekkende oppfordring til å endre måten vi forholder oss til følelser på, både individuelt og som samfunn. Som professor ved Yale University og direktør for Yale Center for Emotional Intelligence, har Brackett viet sitt liv til å fremme emosjonell intellig
#544 - Dyp selvrefleksjon
Jiddu Krishnamurti var en indisk filosof og spirituell lærer som utfordret konvensjonelle tankemønstre og sosiale normer. Hans bok Hva gjør du med livet ditt er en inngående utforskning av menneskets forhold til frihet, selvinnsikt og betydningen av å leve autentisk. Krishnamurti tar opp spørsmål so

Anbefalte episoder

Oppmerksomhetssvikt
Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.
Sov godt i et sundt liv
Tusenvis av eksperter har et arsenal av råd som skal hjelpe deg til det gode liv, men det er omtrent umulig å ytte til alle sammen. Hva kan vi gjøre?
Mental styrketrening med sosialpsykologiske vekter
Dagens øvelse skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel? Og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental…
Dette er gruppeterapi
Å våge å være oppriktig: Gruppepsykoterapi som arena for autentisk relasjon og psykologisk utvikling
Fordelen med narsissisme og psykopati
I serien av øvelser som handler om å revurdere menneskelige karaktertrekk med litt dårlig rykte, har vi kommet frem til den siste øvelsen som skal se på fordeler ved narsissisme og psykopati. Jeg vil selvfølgelig ikke hevde at dette er egenskaper man bør dyrke eller fremelske hos seg selv, men dersom man har denne typen tendenser, noe de fleste har (om ikke annet i en ganske svak variant), kan det være forbundet med visse fordeler. Min tanke er at dersom vi gir de mindre populære karaktertrekkene en slags rehabilitering, eller et litt mer nyansert rykte, kan det hende at vi i større grad våger å akseptere og inkludere disse sidene ved oss selv, noe som er en bedre og mer moden psykologisk strategi enn undertrykkelse og fornektelse. Men jeg innrømmer at narsissisme og psykopati ikke er så lett å fremstille i et positivt lys. La oss først høre smørbrødlista over ulike karaktertrekk forbundet med disse selviske og til dels hensynsløse egenskapene.
Når livet blir en evig kamp
Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra…
Dysfunksjonelle familier
Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.
Biblioterapi: En vei til dypere selvforståelse
Biblioterapi er praksisen med å bruke litteratur og fortellinger som et terapeutisk verktøy, og gir en unik tilgang til våre egne psykologiske utfordringer og eksistensielle dilemmaer. Litterære verk kan fungere som speil, hvor vi ser våre egne tanker, følelser og atferd reflektert i karakterene og deres livsreise. Gjennom dypere analyse av fortellinger kan vi finne innsikt i de fellesmenneskelige aspektene ved det å være menneske, og oppdage hvordan fortellinger kan åpne dører til større forståelse av oss selv og verden rundt oss.
Sårbarhet er modig
For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvis vi klare det, betyr det at vi våger å være sårbare fordi vår egenverdi ikke baserer seg på hvorvidt vi gjør en feil eller blir avvist. Selv om vi går på en smell, blir glemt eller driter oss ut, tåler vi slike situasjoner fordi livets oppturer og nedturer ikke er direkte koblet til vår selvfølelse. Ved å omfavne vår egen sårbarhet, våge å være til stede, engasjere oss, prøve og feile, si vår mening og uttrykke våre følelser, kan vi etablere et dypere og mer solid forhold til andre mennesker. Dersom vi våger å være mer oppriktige og åpne i møte med andre, vil det få positive konsekvenser for folkene vi omgir oss med. Det gjelder på jobb og hjemme. Hvorfor er det slik?
#87 - Skilsmissens psykologi
Å skille seg er sjelden en enkel affære. Det har konsekvenser for alle de involverte. I dagens episode ser vi litt på skilsmissens psykologi og ulike konsekvenser og psykologiske mekanismer som er på spill. Hva med barna? Dersom det er barn i familien, viser det seg at barn av skilte foreldre kan ta med seg erfaringene fra skilsmissen i sitt eget liv, og det kan påvirke dem med hensyn til holdninger og tro på kjærlighet og parforhold. Dersom to mennesker finner sammen, og begge to har skilte foreldre, har dette paret en tredoblet risiko for skilsmisse. Dersom bare en av partene har skilte foreldre, har paret en dobbel så stor risiko for selv å havene i en skilsmisse. Imidlertid finnes det også barn av skilte foreldre som har lært av foreldrenes feil. Her er det mange forhold som spiller inn, og dagens episode skal kaste lys over situasjonen hvor to mennesker finner ut at de ikke lenger vil leve sammen. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for supportere av SinnSyn, enten…
Hva med angsten?
De fleste har nok kjent på det fra tid til annen: en gnagende følelse av uro, sitrende og plagsomme bekymringer, eller kanskje en voldsom og altomfattende skrekk.
Fordelen med sinne
Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill