Nyeste episoder

#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate
For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre
#560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?
Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller ver
#559 - Backstage atferd
I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva sk
#558 - Fra sammenbrudd til livskraft
Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige fer
#557 - EQ er viktigst
Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve
#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser
Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Viv
#555 - Hvis vennlighet er vår nisje
Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til
Selvforståelse i møte med kunstig intelligens
De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne
#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker
Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster
#553 - Manipulasjonens psykologi
Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se
#552 - Trygge og utrygge relasjoner
Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet
#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet
John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de

Anbefalte episoder

Introduksjon mindfulness
Jeg har vært interessert i meditasjon i mange år. Det er en del av tilbudet til klienter ved poliklinikken i det gruppeterapeutiske programmet jeg og mine kollegaer står ansvarlig for, og det har i perioder vært en viktig del av min egen utvikling. Likevel har jeg hatt problemer med å meditere konsekvent, litt på samme måte som jeg har hatt problemer med å trene regelmessig i perioder. For tiden er jeg imidlertid i en fase hvor jeg har latt meg inspirere og funnet ny motivasjon for å ta opp mindfulness som en rutine i hverdagen. Jeg opplever at en formell praksis som gjennomføres rutinemessig hver uke er viktig, men like viktig er det å ta meg seg holdningen eller fokus på tilstedeværelse ut i hverdagslivets tjas og mas. Jeg har altså bestemt meg for å prioritere mindfulness i tiden fremover, og i den forbindelse vil jeg invitere deg til å bli med i prosjektet. Hvis du sitter med et ønske om å lære deg meditasjon og finne en praksis som hjelper deg å prioritere…
Å bruke anger som katalysator for vekst
Barn som gir uttrykk for at de angrer, har større forutsetninger for å ta bedre beslutninger og regulerer følelsene sine. De lærer av feil de gjør og korrigerer dem deretter. Sånn er det kanskje med voksne mennesker også? Mange opplever at anger er en forferdelig vond følelse, og mange vil unngå den for enhver pris. Det er også mange popsanger og bøker med overskriften «no regrets». Det er et slagord som bebor en bestemt holdning til følelsen av anger. Man tenker at anger er noe som setter oss fast i fortiden og hindrer en sunn bevegelse fremover. Det kan hende at det stemmer i visse tilfeller, men å undergrav følelsen av anger totalt, er neppe en lur strategi.
Grupper vi hører til på godt og vondt
Jeg befinner meg i gruppeterapi nesten hver dag hele uken. Det er en terapiform jeg brenner for, og en setting jeg aldri blir lei av. Hver dag lærer jeg noe nytt om det å være menneske, og jeg lærer noe nytt om meg selv.
Noia og Halloween
I denne episoden skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet». Jeg skal også drøfte en spesiell høytid, sentrert rundt frykt, død og demoner, nemlig Halloween. Vi går nå inn i oktober, og mot slutten av denne måneden kler vi oss ut for å tigge godteri og skremme hverandre. Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort…
Nysgjerrighet er medisin mot angst
I dagens episode skal jeg tilbake til en ganske vanlig tilstand av bekymring og uro. Angstlidelser finnes i mange fasonger, og de rammer 1 av 4 mennesker i løpet av livet. De fleste av oss har perioder med indre uro på et nivå som forstyrrer søvn og livskvalitet, og spørsmålet er hva man kan gjøre for å avhjelpe uro, nerver, psykisk ubehag eller angst. Som sagt er det mange typer angst, men ofte er det en lignende psykologisk dynamikk på spill når mennesker sliter med angst. Det finnes også noen generelle prinsipper som kurerer angst. Disse prinsippene er både enkle og vanskelige på samme tid. I dagens episode skal jeg forsøke å sette ord på den mest hensiktsmessige holdningen vi kan ha til symptomer på angst og uro, og jeg håper at det kan gi en engstelig lytter en slags a-ha opplevelse. Samtidig tror jeg disse prinsippene kan være til hjelp for alle mennesker, uansett om vi har en uttalt angstlidelse eller ikke. Velkommen til en ny episode av SinnSyn her på…
Når livet blir en evig kamp
Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra…
Fem hovedtyper angst og skolevegring
I denne episoden skal jeg snakke om ulike typer angst, og jeg skal snakke om et forholdsvis nytt fenomen, nemlig skolevegring.
Samvittighetsangst
Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.
Sopranos og familier med rigid rollefordeling
Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.
Den som fordeler skyld har mest makt
”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…
Livet med angst er en lang flukt
Livet med angst er en konstant kamp. Noen sammenligner det med å leve med diabetes, i den grad de engstelige må håndtere smertefulle plager hver dag. I likhet med diabetikeren som hele tiden må overvåke blodsukkernivået og injisere insulin, må en klinisk engstelig person hele tiden se opp for stressende situasjoner og alltid være klar til å å finne et utvei, enten det er rus, medisiner eller andre former for unnvikelse.
Skammen som driver narsissismen
I dag skal jeg tilbake til en gjenkjennelig tematikk på denne podcasten. Jeg skal snakke om hvordan en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet kan utkrystallisere seg i et vaklende selvbilde. Med et splittet selvbilde forsøker man å unngå følelsen av skam og usikkerhet ved å opptre overlegent eller innta en slags grandios holdning. Det kan fungere til en viss grad, i den forstand at man mer eller mindre panisk overbeviser seg selv og verden om at man er uovervinnelig og fantastisk, men det skal lite til før det oppblåste selvbildet krakelerer. Et skjevt blikk, en venn som nøler eller en velmenende konstruktiv tilbakemelding kan få narsissisten til å reagere voldsomt. Det er egen tilkortkommenhet som lures frem fra skyggen fra et oppblåst ego, og det er smertefullt og forferdelig for narsissisten. De lever et et sårbart liv fordi kun små tegn på avvisning eller kritikk får dem til å fornemme den smertefulle skammen de febrilsk forsøker å unngå ved å
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill