MyMind

Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne

#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster

#553 - Manipulasjonens psykologi

Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se

#552 - Trygge og utrygge relasjoner

Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet

#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet

John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de

Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?

I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå

#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart

Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og

#549 - Theory of Mind

Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan

#548 - Våre ubevisste insentiver

Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjørHver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjo

Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form

I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer

Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon

I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dyp

Skråblikk på depresjon

I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.

ADHD (fordelen)

Boken som heter ADHD Advantage (2015) gir spennende perspektiver på ADHD, avkrefter myter og avslører de positive sidene ved denne tilstanden. I denne episoden vil jeg utforske hvordan alle med ADHD – både barn, unge og voksne – kan manøvrere i livet for å nå sitt potensial.

Uten glede og lyst

Anhedoni forekommer visstnok ved to tredjedeler av alle depresjoner. Gleden ved ting du før likte, visner. Appetitten på livet blir borte. Alt mister sin farge og glans, og man mister evnen til å bry seg. Motivasjonen forsvinner og det er vanskelig å finne initiativ til noe som helst. Dette er en forferdelig tilstand som ofte er en avgjørende ingrediens i depresjon. Mange tenker at man blir lei seg under en depresjon, men en del pasienter sier: Jeg skulle ønske jeg ble lei meg. Da ville jeg i det minste føle noe. I dagens episode av SinnSyn, dagens før dagen, skal jeg altså snakke om depresjon.

Den sterkeste følelsen av dem alle

Og størst av alt er kjærligheten sier de i kirken, men på en psykiatrisk poliklinikk tror jeg de fleste vil anta at frykt både er den sterkeste og største følelsen vi mennesker har. I løpet av livet er det sannsynlig at hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse. De fleste av oss kjenner denne følelsen, og vi vet hvor gjennomgripende og overveldende kroppslig den kan være. Men hva er egentlig angst? Eller hva er frykt? Eller hva er forskjellen?

Fasade-familien og tvangsnevrotisk personlighet

I denne episoden skal jeg snakke om tvangsnevrotisk personlighet og familier som bruker mye energi på en plettfri fasade. Skal vi tro den psykoanalytiske og psykodubamiske skolen går overdreven renslighet og ryddighet i et hjem ofte hånd i hånd med dårlig følelsesmessig kommunikasjon. Av og til kan rydding og orden være noe familien tyr til som en symbolsk eller vikarierende handling for å holde følelsesmessig kaos på avstand. Dette blir ennå et avsnitt i serien om familiepsykologi, og jeg det skal altså andre om følelser som undertrykkes ved hjelp av «rydding på overflaten» og «nymalte stakittgjerder».

Skolevegring og angst

I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner.

Empati-egoister

Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.

Skråblikk på angst

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.

Dobbeltkommunikasjon

I denne episoden, som blir del 13 i serien om familiepsykologi, skal jeg følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I en tidligere artikkel, som jeg kalte Ytre tegn på familieproblemer del I, så jeg på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling. I denne episoden skal jeg fokusere på konsekvensene av dobbeltkommunikasjon og hvordan fokus på fysisk sykdom kan kuppe familiekommunikasjonen på en uheldig måte.

Oppmerksomhetssvikt

Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.

For å få sove

Viktig for parforhold

Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon. Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline