Nyeste episoder

#563 - Den indre detektiven
Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr
Følelser og AI hos Biohacking Girls
Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og
#562 - I mangel på motivasjon
Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye v
#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate
For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre
#560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?
Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller ver
#559 - Backstage atferd
I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva sk
#558 - Fra sammenbrudd til livskraft
Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige fer
#557 - EQ er viktigst
Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve
#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser
Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Viv
#555 - Hvis vennlighet er vår nisje
Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til
Selvforståelse i møte med kunstig intelligens
De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne
#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker
Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster

Anbefalte episoder

Grubling
Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem. I mange tilfeller opprettholdes en depresjon ved at man bekymrer seg over sin depressive tilstand. I følge den kognitive psykologen må vi tilstrebe å korrigere tankene våre slik at de ikke genererer negative følelser i samme grad, men i en videreutvikling av dette konseptet handler det ikke lenger om å modifisere tankene sine, men endre holdningene våre til tenkning generelt. Problemet er det som kalles negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.
Foreldre som lever gjennom barna
Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.
Viktig for parforhold
Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon. Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. 
Biblioterapi: En vei til dypere selvforståelse
Biblioterapi er praksisen med å bruke litteratur og fortellinger som et terapeutisk verktøy, og gir en unik tilgang til våre egne psykologiske utfordringer og eksistensielle dilemmaer. Litterære verk kan fungere som speil, hvor vi ser våre egne tanker, følelser og atferd reflektert i karakterene og deres livsreise. Gjennom dypere analyse av fortellinger kan vi finne innsikt i de fellesmenneskelige aspektene ved det å være menneske, og oppdage hvordan fortellinger kan åpne dører til større forståelse av oss selv og verden rundt oss.
Parforhold og mentalisering
Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et aktuelt tema i julen da vil gjerne skal tilbringe litt mer tid sammen med våre…
Ulike forståelser av ANGST
Eksistensfilosofer mente at angst var en naturlig del av livet, mens Freud mente at det handlet om psykiske konflikter og undertrykkelse av følelser. I eksistensialismen er angst det som ledsager friheten vi har til å ta valg, vår bevissthet om ansvar for eget liv og konsekvensene av det vi gjør, mens for Freud var det en form for patologi. Det er ganske stor forskjell på de to forståelsene av angst. I denne episoden om angst, vil jeg utforske ulike forståelsesmodeller for å komme i dybden på menneskers uro.
Veien ut av angst og uro
25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert.
Fordelen med sinne
Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.
Skjerp deg, for å unngå depresjon!
Jeg var innom Norges Glasset på NRK P1 for å snakke om dr. Phil. Jeg hadde akkurat hørt ham på podcasten til Joe Rogan, og jeg innrømmer at dr. Phil er en mann som har interessert meg i mange år. Jeg har dessverre sett få av sendingene på TV, men jeg har lest boken hans som heter «Life strategier». Det var en interessant bok av en forfatter og psykiater som snakker «rett fra levra». Dr. Phil er en konfronterende terapeut, og i visse  henseende kjenner jeg meg litt igjen i en slik terapeutisk stil eller holdning. I denne episoden skal du først få høre et utdrag fra Norges Glasset hvor vi drøfter dr. Phil, og deretter skal jeg gjøre litt rede for kognitiv psykologi, og hvordan det kan avhjelpe depresjon. Jeg skal rett og slett gjengi hovedpoengene fra en av de første og mest toneangivende bøkene innenfor den kognitive terapien, nemlig boken til Albert Ellis og Robert Harper som kom i 1961 og heter «A guide to rational living».
Vinterdepresjon
Denne gangen har jeg snakket med en journalist fra Hjemmet. Hun heter Kari Byklum og skriver en sak om mørketiden og vinterdepresjon. Hun ønsker seg først og fremst en del tips til hvordan man på best mulig måte kan komme seg gjennom den mørke sesongen med sin psykiske helse i behold. Jeg forsøker å svare så godt jeg kan. Denne samtalen får du i andre del av denne episoden. I første del skal jeg kort gjengi hva psykologien mener å vite om fenomenet som kalles for vinterdepresjon. Kari Byklum viste seg å være en særdeles god journalist. Egentlig er det litt vanskelig å si noe spennende og originalt om vinterdepresjon. De fleste rådene er gjengitt mange ganger før. Jeg føler at det meste man kan si om vinterdepresjon blir gjentakelser av ting hundrevis av folk har sagt tidligere. Likevel følte jeg at Kari klarte å oppsummere vår samtale på en god måte, sel vom heller ikke vi klarte å være så veldig originale. Hun sendte meg sitatsjekk som følger:
Formelen som gir bedre selvfølelse
I denne øvelsen vil jeg at du skal sette opp en formel for selvfølelse. I første del av denne episoden skal jeg forklare deg logikken og den psykologiske matematikken i denne formelen, og deretter er oppgaven å justere med dine egne tall i formelen for å finne frem til en solid selvfølelse. Dette er altså en øvelse som handler om psyko-matematikk, og det er et ord aldri har hørt før, men nå er det sagt.
Når livet blir en evig kamp
Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra…
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill