Nyeste episoder

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens
De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne
#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker
Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster
#553 - Manipulasjonens psykologi
Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se
#552 - Trygge og utrygge relasjoner
Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet
#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet
John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de
Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?
I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå
#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart
Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og
#549 - Theory of Mind
Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan
#548 - Våre ubevisste insentiver
Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjørHver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjo
Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form
I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer
Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon
I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dyp
#547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv
Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Fut

Anbefalte episoder

Destruktive følelser
Kontroll over destruktive følelser og impulser er grunnlaget for karakterstyrke. Evnen til å sette negative følelser i kontekst er avgjørende for å beholde motivasjon og positiv drivkraft.
Mental styrketrening med sosialpsykologiske vekter
Dagens øvelse skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel? Og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental…
Skråblikk på depresjon
I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.
Når døden blir løsningen
Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om…
Grubling
Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem. I mange tilfeller opprettholdes en depresjon ved at man bekymrer seg over sin depressive tilstand. I følge den kognitive psykologen må vi tilstrebe å korrigere tankene våre slik at de ikke genererer negative følelser i samme grad, men i en videreutvikling av dette konseptet handler det ikke lenger om å modifisere tankene sine, men endre holdningene våre til tenkning generelt. Problemet er det som kalles negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.
Sårbarhet med Kjersti Annesdatter Skomsvold
Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske». Begge bøkene fikk strålende kritikker, og under kan du se…
Sopranos og familier med rigid rollefordeling
Rigide rollegrenser betyr at medlemmene i familien har fått tildelt forskjellige roller som de ikke kan unnslippe. Det kan hemme både familien og individet med hensyn til selvrealisering, identitetsdannelse og vekst.
For mye ansvar som barn
Noen mennesker er flinke til å håndtere livet fordi de er trygge på seg selv, mens andre mennesker er tilsynelatende like kompetente, men ekstremt utrygge. Noen barn får for mye ansvar på et alt for tidlig tidspunkt. De lære å klare seg på egenhånd, og de mestrer mye, men alt de foretar seg er akkopagnert av tvil og usikkerhet. Utenfra virker de ansvarsfulle og dyktige, men selv opplever de å seile under falskt flagg. De er stadig redde for å bli avslørt som inkompetente, men denne frykten er egentlig ubegrunnet, da de jo nettopp mestrer det meste. Likefullt lever de på en undertone av nervøsitet og mange opplever at livet er like ustabilt som et korthus. Når som helst kan alt falle sammen og de blir avslørt. Dette fenomenet kalles også for «skjult avhengighet», og det rammer mennesker som fikk for mye ansvar som barn. Vil du høre mer om dette tema, kan du spisse ørene, for nå kommer en liten time med psykologien bak det kompetente mennesket som innerst inne…
Skyldfølelsens psykologi
Superego kan forstås som en dels bevisst, dels ubevisst samvittighet. Antagelsen er at superego blir dannet ved at barnet gjør foreldrenes irettesettelser og formaninger til sine egne, noe som legger grunnlaget for en moralfølelse. Superego har sin positive betydning som veileder for menneskets handlinger. Moen i den grad Superego er strengt og fordømmende, kan det også bidra til indre konflikter med angst og malplassert skyldfølelse. I dagens episode skal vi se at skyldfølelse kanskje er en ganske moralsk prisverdig som ansporer oss til å gjøre bot og bedring dersom vi har gjort noe galt. Med andre ord er det en følelse preget av omsorg og behovet for å beklage en urett. Kanskje misforstår vi denne følelsen ved å kalle den dårlig samvittighet og anta at den kommer fra et Super-ego som har til oppgave å holde oss i ørene. Ofte er det slik at et strengt super-ego riktignok melder fra hver gang vi gjør noe som ikke tilfredsstiller standard,…
Nysgjerrighet er medisin mot angst
I dagens episode skal jeg tilbake til en ganske vanlig tilstand av bekymring og uro. Angstlidelser finnes i mange fasonger, og de rammer 1 av 4 mennesker i løpet av livet. De fleste av oss har perioder med indre uro på et nivå som forstyrrer søvn og livskvalitet, og spørsmålet er hva man kan gjøre for å avhjelpe uro, nerver, psykisk ubehag eller angst. Som sagt er det mange typer angst, men ofte er det en lignende psykologisk dynamikk på spill når mennesker sliter med angst. Det finnes også noen generelle prinsipper som kurerer angst. Disse prinsippene er både enkle og vanskelige på samme tid. I dagens episode skal jeg forsøke å sette ord på den mest hensiktsmessige holdningen vi kan ha til symptomer på angst og uro, og jeg håper at det kan gi en engstelig lytter en slags a-ha opplevelse. Samtidig tror jeg disse prinsippene kan være til hjelp for alle mennesker, uansett om vi har en uttalt angstlidelse eller ikke. Velkommen til en ny episode av SinnSyn her på…
Fordelen med våre dystre følelser
”Det hjelper å snakke om det.” Det er en setning man kanskje har hørt så mage ganger at den har mistet noe av sin betydning. Det har blitt et forslitt og oppbrukt uttrykk, noe vi gjerne kaller en klisjé. I denne øvelsen skal jeg forsøke og gi denne klisjeen litt mer “dybde”. Ulike former for psykoterapi bruker primært samtalen som verktøy, og det bygger på en grunnleggende idé om at det hjelper å kle sine indre opplevelser i et språk. Med andre ord hjelper det å snakke om det, men hvorfor? Hvis du har hørt mye på SinnSyn, kan det tenkes at du har flere svar på dette spørsmålet, og jeg er ganske sikker på at det nettopp finnes en rekke forklaringer på hvorfor det hjelper å sette ord på sitt indre liv. Blant annet blir det synlig for oss når vi identifiserer og adresserer vårt psykiske liv i et språk vi forstår. Når vi ser våre følelser fordi de har blitt uttrykt, kan vi også vurdere om de er hensiktsmessige, eller om de dukker opp som malplasserte…
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill