MyMind

#572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Joh

#571 - Motivasjonens mysterium

- Hva driver oss som mennesker?Hvorfor gjør vi det vi gjør?Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre be

#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?»Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andr

#569 - Mestring som livsstrategi

"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er

#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?

I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f

#567 - Mentalt støyfilter

Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett

#566 - Tenkningens skjulte fallgruver

Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu

#565 - Kynismens pris

Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis p

#564 - Psykdommens psykologi

Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gab

#563 - Den indre detektiven

Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr

Følelser og AI hos Biohacking Girls

Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og

#562 - I mangel på motivasjon

Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye v

Overinvolvering, Dobbelkommunikasjon og Sykdomssnakk

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og…

Dobbeltkommunikasjon

I denne episoden, som blir del 13 i serien om familiepsykologi, skal jeg følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I en tidligere artikkel, som jeg kalte Ytre tegn på familieproblemer del I, så jeg på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling. I denne episoden skal jeg fokusere på konsekvensene av dobbeltkommunikasjon og hvordan fokus på fysisk sykdom kan kuppe familiekommunikasjonen på en uheldig måte.

Når livet blir en evig kamp

Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra…

Parforhold og mentalisering

Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et aktuelt tema i julen da vil gjerne skal tilbringe litt mer tid sammen med våre…

Fordeler med skyldfølelse

Som de fleste følelser, er skyldfølelse noe vi kaller ved mange navn. Vi har mange følelser, og det faktum at vi beskriver dem med ulike termer, handler om at følelsen oppstår i ulike avskygninger og nyanser. Evnen til å se nyansert på sitt eget indre liv, er blant kjennetegnene på god psykisk helse. I en tidligere episode her på Patreon fokuserte jeg spesifikt på skyld og skyldfølelse. Denne øvelsen kommer i forlengelse av denne episoden, og mitt mål er at du skal investere litt mer oppmerksomhet på de ulike nyansene i de følelsene vi stort sett anser som mindre attraktive. Jeg mener at en del av våre følelser har et ufortjent dårlig rykte, og når de dukker opp i vårt mentale liv, bedømmer vi de som uønskede, noe som avstedkommer en mer eller mindre frivillig undertrykkelse av emosjonelle responser. Ofte vil vi helst være positive og glade, men det betyr at våre mørkere sider må holdes på avstand. Jeg tror det kan føre til en rekke psykiske spenninger, en…

Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut

Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.

Skam & skyld

Både skam og skyld er følelser vi alle sammen opplever ganske ofte. Disse ubehagelige følelsene dukker opp hvis vi har gjort noe galt, eller som et resultat av at vi opplever oss selv som «feilvare» eller «mangelvare» – vi skammer oss over den vi er, og vil helst være usynlige for andre.

Viktig å vite om endringsprosesser

Hei og velkommen til MyMind appen. I denne episoden, om det viktigste du bør vite om mental helse, skal jeg snakke om muligheten for vekst og utvikling. Innholdet i denne appen reflekterer behandlingstilbudet ved gruppe-enheten på DPS Solvang. Vi tror ikke nødvendigvis at samtaleterapi er den eneste veien ut av stress, bekymring, uro, paranoia, ustabilitet eller relasjonsproblemer. Veien inn i psykiske utfordringer er som regel komplisert og mangefasettert, og det samme gjelder muligheten for å gjenvinne et godt, stabilt og meningsfullt liv. Denne episoden laget jeg i forbindelse med nyttår, og da med tanke på alle nyttårsforsettene folk har om et sunnere liv. Mange har ambisiøse nyttårsforsetter og planer om å skjerpe seg i det nye året. Det er ikke sikkert at du hører denne episoden akkurat ved nyttår, men tematikken er relevant for alle som ønsker å skape endringer i eget livet - året rundt. Vi i MyMind vil anmode deg, som hører dette, om å passe på at dine…

Jeg vil ikke leve

Velkommen til en ny episode av SinnSyn og andre del av samtalen mellom forfatter Erlend Waade, pårørende etter selvmord og forfatter Anne Giljebrekke og enhetsleder ved DPS Arendal Hilde Thomassen. I forrige episode snakket vi om selvmord, og nå skal du få høre fortsettelsen. Vi hadde mange spørsmål på agendaen, og jeg tror vi svarte på ganske mange av dem. I tillegg fikk vi nå en rekke spørsmål fra publikum. Vi forsøkte å svare eller reflektere over det som kom av spørsmål, i tillegg til vår egen spørsmålsliste som hadde følgende punkter.

Grunnleggende følelser

Hvor mange ulike nyanser som finnes i vårt følelsesregister er sannsynligvis forskjellig fra person til person. Det er også kulturelle forskjeller hva angår fortolkningen av våre emosjonelle responser. Noen kulturer har et rikt verbalt repertoar som beskriver ulike følelser, mens andre kulturer har færre. I dagens episode skal jeg snakke om våre mest grunnleggende følelser, nemlig panikk, frykt, raseri og glede eller iver. Hvor ofte og hvor intenst og ikke minst i hvilke situasjoner disse følelsene melder seg i livet vårt, er helt grunnleggende for hvordan vi fungerer. Det er også toneangivende for hvordan vi tenker og forstår oss selv. Dersom vi har mye aktivering i panikk og frykt sentrene i hjernen, vil dett føre til en mer anstrengt livsførsel hvor vi monitorerer for fare på bekostning av interesse og iver. En god og tilpasset balanse i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer er nok en slags forutsetning for et velfungerende liv. Det hender imidlertid, for…

Introduksjon mindfulness

Jeg har vært interessert i meditasjon i mange år. Det er en del av tilbudet til klienter ved poliklinikken i det gruppeterapeutiske programmet jeg og mine kollegaer står ansvarlig for, og det har i perioder vært en viktig del av min egen utvikling. Likevel har jeg hatt problemer med å meditere konsekvent, litt på samme måte som jeg har hatt problemer med å trene regelmessig i perioder. For tiden er jeg imidlertid i en fase hvor jeg har latt meg inspirere og funnet ny motivasjon for å ta opp mindfulness som en rutine i hverdagen. Jeg opplever at en formell praksis som gjennomføres rutinemessig hver uke er viktig, men like viktig er det å ta meg seg holdningen eller fokus på tilstedeværelse ut i hverdagslivets tjas og mas. Jeg har altså bestemt meg for å prioritere mindfulness i tiden fremover, og i den forbindelse vil jeg invitere deg til å bli med i prosjektet. Hvis du sitter med et ønske om å lære deg meditasjon og finne en praksis som hjelper deg å prioritere…

Omkobling av en engstelig hjerne

Å redusere angst krever ulike tilnærminger og strategier, avhengig av hvor i hjernen angsten produseres. Angst med opprinnelse i amygdala oppleves direkte i kroppen, og aktiverer kamp-, flukt- og frys-responsene dine. Det er utenfor rekkevidden av bevisst kontroll eller fornuftige resonnement. De mest effektive strategiene for denne angsten innebærer å roe ned amygdala gjennom langsom pust, spenne av i muskler, meditasjon og trening. Å koble om angst fundert i amygdala krever at du utsetter deg selv for angst-triggeren gjentatte ganger, og bruker disse kroppslige teknikkene mens du er i angstens grep. På denne måten kan frykt-responsen i amygdala kodes om fordi man står i angsten, roer ned kroppen og gir nye erfaringer på at den aktuelle situasjonen ikke krever alarmberedskap. Over tid vil amygdalas frykt-respons ebbe ut til fordel for en roligere reaksjon, men dette krever repetisjon av møte med angst i kompaniskap med beroligende teknikker over lengre tid.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline