MyMind

I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva sk

#558 - Fra sammenbrudd til livskraft

Hva skjer når vi slutter å lytte til oss selv? Når vi lar livets støy overdøve de små, nesten umerkelige signalene fra vårt eget indre? Eller de voldsomme signalene vi har forsøkt å unngå så lenge at de begynner å bli monstrøse og nesten truende. I denne episoden skal vi utforske den livsviktige fer

#557 - EQ er viktigst

Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve

#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Viv

#555 - Hvis vennlighet er vår nisje

Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne

#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster

#553 - Manipulasjonens psykologi

Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se

#552 - Trygge og utrygge relasjoner

Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet

#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet

John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de

Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?

I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå

#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart

Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og

Introspeksjon som motgift mot angst og depresjon

Den indre lyttingen: Introspeksjon som vei til psykisk helse

Vinterdepresjon

Denne gangen har jeg snakket med en journalist fra Hjemmet. Hun heter Kari Byklum og skriver en sak om mørketiden og vinterdepresjon. Hun ønsker seg først og fremst en del tips til hvordan man på best mulig måte kan komme seg gjennom den mørke sesongen med sin psykiske helse i behold. Jeg forsøker å svare så godt jeg kan. Denne samtalen får du i andre del av denne episoden. I første del skal jeg kort gjengi hva psykologien mener å vite om fenomenet som kalles for vinterdepresjon. Kari Byklum viste seg å være en særdeles god journalist. Egentlig er det litt vanskelig å si noe spennende og originalt om vinterdepresjon. De fleste rådene er gjengitt mange ganger før. Jeg føler at det meste man kan si om vinterdepresjon blir gjentakelser av ting hundrevis av folk har sagt tidligere. Likevel følte jeg at Kari klarte å oppsummere vår samtale på en god måte, sel vom heller ikke vi klarte å være så veldig originale. Hun sendte meg sitatsjekk som følger:

Overinvolvering, Dobbelkommunikasjon og Sykdomssnakk

I en tidligere episoder av denne serien om familiepsykologi, snakket jeg om foreldre som lever gjennom barna. I denne episoden vil jeg ta opp denne tråden før jeg fortsetter med to andre familiepsykologiske fenomener knyttet til dobbeltkommunikasjon og «sykdoms-snakk» Dobbeltkommunikasjon innebærer at man sier noe med ord, men uttrykker noe annet i kroppsspråk. Det er en form for løgn hvor man sier det som er riktig, men følelsesmessig mener noe helt annet. Mottakeren av dobbeltkommunikasjon blir lett forvirret, og denne typen kommunikasjon er særlig ødeleggende for barn. Etter en kort innføring i dobbeltkommunikasjonen psykologi, skal jeg si noe om det jeg kaller for sykdoms-snakk. Det er noe jeg selv har opplevd hjemme hos flere familier da jeg jobber i ABUP, altså avdeling for barn- og unges psykiske helse. I noen familier har man en slags «mellommenneskelig valuta» hvor man er nødt til å ha vondt eller en fysisk sykdom for å være berettiget støtte, trøst og…

Bli kvitt sosial angst

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.

Skråblikk på angst

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.

Noia og Halloween

I denne episoden skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet». Jeg skal også drøfte en spesiell høytid, sentrert rundt frykt, død og demoner, nemlig Halloween. Vi går nå inn i oktober, og mot slutten av denne måneden kler vi oss ut for å tigge godteri og skremme hverandre. Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort…

Viktig for parforhold

Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon. Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland.

Hjernen har flere avdelinger for angst

I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på

En tåke av skyld, forpliktelser og frykt

Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner.

Sårbarhet og livsangst

Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Bare litt redd med Alexander Kielland Krag

Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd.

Grubling

Når du først har fått depressive symptomer, er det lett å havne inn i et mønster der du forsterker disse ved å gruble over dem. I mange tilfeller opprettholdes en depresjon ved at man bekymrer seg over sin depressive tilstand. I følge den kognitive psykologen må vi tilstrebe å korrigere tankene våre slik at de ikke genererer negative følelser i samme grad, men i en videreutvikling av dette konseptet handler det ikke lenger om å modifisere tankene sine, men endre holdningene våre til tenkning generelt. Problemet er det som kalles negative metaantakelser, og dette trenger nok en forklaring.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline