Nyeste episoder

#549 - Theory of Mind
Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan
#548 - Våre ubevisste insentiver
Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjørHver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjo
Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form
I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer
Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon
I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dyp
#547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv
Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Fut
#546 - Når hjernen setter oss fast
Eric Kandel, nobelprisvinner og anerkjent nevroforsker, utforsker i sin bok The Disordered Mind hvordan vi kan forstå hjernens normale funksjoner ved å studere dens avvik. Kandel argumenterer for at nevrovitenskapen gir et unikt vindu inn i menneskesinnet ved å analysere hvordan ulike hjernesykdomme
#545 - Hvorfor er følelser så viktig?
Marc Bracketts Permission to Feel er en tankevekkende oppfordring til å endre måten vi forholder oss til følelser på, både individuelt og som samfunn. Som professor ved Yale University og direktør for Yale Center for Emotional Intelligence, har Brackett viet sitt liv til å fremme emosjonell intellig
#544 - Dyp selvrefleksjon
Jiddu Krishnamurti var en indisk filosof og spirituell lærer som utfordret konvensjonelle tankemønstre og sosiale normer. Hans bok Hva gjør du med livet ditt er en inngående utforskning av menneskets forhold til frihet, selvinnsikt og betydningen av å leve autentisk. Krishnamurti tar opp spørsmål so
#543 - Enkle råd (som vi alle vet om, men ikke følger) for bedre søvn
Søvn er en fundamental fysiologisk prosess, men også en essensiell komponent for psykisk helse. Forskning viser at søvnens kvalitet og kvantitet er tett koblet til emosjonell regulering, kognitiv funksjon og mental helse. Likevel er søvnproblemer en epidemi i vår moderne kultur. Forståelsen av hvorf
#542 - Hva er verdifullt?
Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller
#541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter
Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gj
#540 - Når erfaringer blir til mentale mønstre
Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at "fortiden lever i nåtiden" – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle

Anbefalte episoder

For mye ansvar på for tidlig tidspunkt
Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.
Jakten på en diagnose
Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.
For deg som vurderer gruppeterapi
Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av
Parforhold og mentalisering
Det er ikke lett å være alene i en sesong som er bygd opp rundt fellesskap og familie. Følelsen av ensomhet kan være en skrekkinnjagende blanding av angst og tristhet og en slags desperat følelse av å være forlatt i en verden som tilsynelatende ikke bryr seg. I dag skal jeg snakke om det motsatte. Det er forferdelig vanskelig å være ensom, men det er ikke så lett å være i parforhold heller. Konflikter i et parforhold har ikke nødvendigvis samme høye temperatur på skalaen for eksistensiell angst som ensomhet, men det kan være tøffe tak mellom mennesker som egentlig liker hverandre, og spørsmålet er hvordan vi skal klare å vokse sammen, snarere enn å gli fra hverandre. Hvordan skal vi løfte parforholdet opp til stadig bedre nivåer, snarere enn å trekke hverandre ned? Når skal man jobbe videre med en vanskelig relasjon, og når skal man gi opp mens leken er god? Dette er også et aktuelt tema i julen da vil gjerne skal tilbringe litt mer tid sammen med våre…
Høyt press og jakten på selvutvikling
I dagens episode skal jeg blant annet snakke om en bok som heter «Generasjon Prestasjon - Hva er det som feiler oss?». Den er skrevet av Ole Jacob Madsen. Han er en norsk psykolog og filosof som særlig har skrevet om kultur- og samfunnspsykologi. Han er professor ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.
En tåke av skyld, forpliktelser og frykt
Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner.
Lev her og nå – Verdens viktigste klisjé
Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.
Viktig for parforhold
Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon. Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. 
Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut
Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.
Når livet blir en evig kamp
Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra…
Empati-egoister
Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.
Emosjonell kompetanse
Følelser har hjulpet mennesker til å trives og overleve i en rekke habitater og under en rekke omstendigheter. Men noen ganger kan følelsene som hjalp våre forfedre å unngå en kobra eller bekjempe et angrep fra en rival få oss i trøbbel i et moderne samfunn. Konstant angst kan lamme deg og hindre deg i å gå ut døren om morgenen. Og dersom du slår en rivaliserende kollega i ansiktet, risikerer du fengsel i lang tid.
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill