MyMind

Vi mennesker tenker ofte at det er fornuften som styrer oss – at det er gjennom logikk og rasjonell analyse vi tar de beste valgene, løser livets gåter og finner retning. Men hva om det er følelsene våre som egentlig sitter med rattet? Hva om det er vår evne til å kjenne etter, sette ord på og leve

#556 - En relasjonell krise med dyptgripende konsekvenser

Ensomhet er ikke bare en ubehagelig subjektiv følelse – det er en alvorlig helsetrussel. Forskning de siste tiårene har dokumentert at kronisk ensomhet kan være mer skadelig for helsen enn røyking, overvekt og alkoholmisbruk (Holt-Lunstad et al., 2010). Den tidligere amerikanske helserådgiveren, Viv

#555 - Hvis vennlighet er vår nisje

Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske kriseI boken Survival of the Friendliest (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens

De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne

#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker

Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster

#553 - Manipulasjonens psykologi

Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se

#552 - Trygge og utrygge relasjoner

Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet

#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet

John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de

Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?

I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå

#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart

Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og

#549 - Theory of Mind

Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan

#548 - Våre ubevisste insentiver

Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjørHver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjo

Uten tilgang til følelser

Psykolog Montse Armero skriver om en tilstand som kalles Aleksitymi. Ikke alle mennesker er i stand til å få kontakt med sine dypeste følelser. Noen har til og med store problemer med å oppnå dette siden de lider av nettopp denne tilstand kjent som aleksitymi. I dagens episode skal jeg ha fokus på følelser, fantasier og drømmer og i hvilken grad vi har tilgang til eget følelsesliv.

Hva betyr det å være mindful?

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?

Lev her og nå – Verdens viktigste klisjé

Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.

Uten glede og lyst

Anhedoni forekommer visstnok ved to tredjedeler av alle depresjoner. Gleden ved ting du før likte, visner. Appetitten på livet blir borte. Alt mister sin farge og glans, og man mister evnen til å bry seg. Motivasjonen forsvinner og det er vanskelig å finne initiativ til noe som helst. Dette er en forferdelig tilstand som ofte er en avgjørende ingrediens i depresjon. Mange tenker at man blir lei seg under en depresjon, men en del pasienter sier: Jeg skulle ønske jeg ble lei meg. Da ville jeg i det minste føle noe. I dagens episode av SinnSyn, dagens før dagen, skal jeg altså snakke om depresjon.

Familiens syndebukk

I en familie kan noen tillegges rollen som syndebukk, og den ”ubevisste” hensikten er som regel å avlede oppmerksomheten på konflikter som tilhører familien som system. Istedenfor at den enkelte tar følelsesmessig ansvar for sin del av det som foregår i familien, plasserer man (feilaktig) årsaken til problemene hos én person. Igjen handler det om ubevisste og subtile mønster som fanger mennesker i roller de gradvis tar innover seg og identifiserer seg med. Syndebukken tar skylden og vil i verste fall utvikle dårlig selvtillit og lav selvfølelse som følge av rollen som den ”taktløse” problemmakeren.

Fordelen med sinne

Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.

Kuren mot angst & uro

I løpet av ett år vil omtrent 15 % av oss oppleve en form for angst på et nivå som kvalifiserer for en angstlidelse. Enda flere av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver. Angst er et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. I dagens episode skal jeg forsøke å beskrive denne metoden, men det er ikke nødvendigvis å regne som en quick-fix. Metoden er imidlertid ganske enkel, men samtidig veldig komplisert. Den er lett å bruke, men kan også oppleves vanskelig og nesten umulig å dra veksel på. For å forstå hvordan man…

Ytre tegn på familieproblemer

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien.

Viktig å vite om endringsprosesser

Hei og velkommen til MyMind appen. I denne episoden, om det viktigste du bør vite om mental helse, skal jeg snakke om muligheten for vekst og utvikling. Innholdet i denne appen reflekterer behandlingstilbudet ved gruppe-enheten på DPS Solvang. Vi tror ikke nødvendigvis at samtaleterapi er den eneste veien ut av stress, bekymring, uro, paranoia, ustabilitet eller relasjonsproblemer. Veien inn i psykiske utfordringer er som regel komplisert og mangefasettert, og det samme gjelder muligheten for å gjenvinne et godt, stabilt og meningsfullt liv. Denne episoden laget jeg i forbindelse med nyttår, og da med tanke på alle nyttårsforsettene folk har om et sunnere liv. Mange har ambisiøse nyttårsforsetter og planer om å skjerpe seg i det nye året. Det er ikke sikkert at du hører denne episoden akkurat ved nyttår, men tematikken er relevant for alle som ønsker å skape endringer i eget livet - året rundt. Vi i MyMind vil anmode deg, som hører dette, om å passe på at dine…

Grupper vi hører til på godt og vondt

Jeg befinner meg i gruppeterapi nesten hver dag hele uken. Det er en terapiform jeg brenner for, og en setting jeg aldri blir lei av. Hver dag lærer jeg noe nytt om det å være menneske, og jeg lærer noe nytt om meg selv.

Formelen som gir bedre selvfølelse

I denne øvelsen vil jeg at du skal sette opp en formel for selvfølelse. I første del av denne episoden skal jeg forklare deg logikken og den psykologiske matematikken i denne formelen, og deretter er oppgaven å justere med dine egne tall i formelen for å finne frem til en solid selvfølelse. Dette er altså en øvelse som handler om psyko-matematikk, og det er et ord aldri har hørt før, men nå er det sagt.

Omkobling av en engstelig hjerne

Å redusere angst krever ulike tilnærminger og strategier, avhengig av hvor i hjernen angsten produseres. Angst med opprinnelse i amygdala oppleves direkte i kroppen, og aktiverer kamp-, flukt- og frys-responsene dine. Det er utenfor rekkevidden av bevisst kontroll eller fornuftige resonnement. De mest effektive strategiene for denne angsten innebærer å roe ned amygdala gjennom langsom pust, spenne av i muskler, meditasjon og trening. Å koble om angst fundert i amygdala krever at du utsetter deg selv for angst-triggeren gjentatte ganger, og bruker disse kroppslige teknikkene mens du er i angstens grep. På denne måten kan frykt-responsen i amygdala kodes om fordi man står i angsten, roer ned kroppen og gir nye erfaringer på at den aktuelle situasjonen ikke krever alarmberedskap. Over tid vil amygdalas frykt-respons ebbe ut til fordel for en roligere reaksjon, men dette krever repetisjon av møte med angst i kompaniskap med beroligende teknikker over lengre tid.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline