Nyeste episoder

Selvforståelse i møte med kunstig intelligens
De fleste organisasjoner snakker om effektivitet, måloppnåelse og prestasjon.Men langt færre snakker om det som egentlig avgjør om mennesker holder ut over tid:hvordan de har det på innsiden.For stress handler sjelden bare om for mye å gjøre.Det handler ofte om for lite rom.For lite rom til å kjenne
#554 - Håndbok i manipulasjonsteknikker
Når grenseløsheten får grobunn: Selvberettigelse, narsissistisk manipulering og moderne foreldreskapI sin teori om «negative leveregler» (engelsk: early maladaptive schemas), beskriver Jeffrey Young og Janet Klosko et psykologisk mønster kalt selvberettigelse (Entitlement/Grandiosity). Dette mønster
#553 - Manipulasjonens psykologi
Makt, kontroll og det skjulte spillet i mellommenneskelige relasjonerManipulasjon er et fenomen som på mange måter belyser mørkere sider av menneskelig relasjonalitet. Det handler ikke bare om bevisste og kyniske strategier for å utnytte andre, men om dype psykologiske behov knyttet til kontroll, se
#552 - Trygge og utrygge relasjoner
Trygge relasjoner som grunnlag for psykisk helse: Hvordan implisitte relasjonelle strategier formes gjennom livetMennesker er fundamentalt sosiale vesener. Vår evne til å etablere og opprettholde trygge relasjoner er avgjørende for vår psykiske helse, emosjonelle regulering og generelle livskvalitet
#551 - Apokalyptiske krefter i parforholdet
John Gottman, en av de mest anerkjente forskerne på relasjoner, har gjennom flere tiår studert hva som skaper og opprettholder sterke bånd mellom mennesker. Hans forskning har gitt innsikt i dynamikken bak varige vennskap, romantiske forhold, samarbeid mellom kollegaer og familierelasjoner. En av de
Hva skjer når du forteller en maskin om følelsene dine?
I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå
#550 - Dystopisk tankegang og kunsten å tenke klart
Tenkning som en trenbar ferdighet: Edvard de Bonos perspektiv og vår tids utfordringerTenkning blir ofte tatt for gitt. De fleste antar at fordi de tenker, så er de også gode tenkere. Men Edward de Bono, en av de fremste pionerene innen kreativ tenkning, hevdet at tenkning er en ferdighet som kan og
#549 - Theory of Mind
Selvinnsikt er en grunnleggende faktor for psykologisk vekst og utvikling. Jo bedre vi forstår oss selv, desto bedre blir vi i stand til å forstå andre. Dette er kjernen i utviklingen av empati, som er en av de viktigste egenskapene i mellommenneskelige relasjoner. Fra et psykologisk perspektiv kan
#548 - Våre ubevisste insentiver
Menneskets skjulte insentiver: Et dypere perspektiv på hvorfor vi gjør som vi gjørHver tanke, følelse og handling vi utfører har en underliggende drivkraft. Ofte er vi ikke engang bevisste på hva som styrer våre beslutninger og atferd. For å navigere gjennom denne labyrinten av menneskelig motivasjo
Digital Frankenstein: AI, terapi og SinnSyn i ny form
I denne episoden fortsetter jeg utforskningen av kunstig intelligens i psykisk helse – ikke som teknologi, men som et nytt speil for menneskets indre liv.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om frykt, skam, drømmer og identitet? Kan AI bidra til å utvide vårt mentale rom – eller risikerer
Fra SinnSyn til kunstig intelligens – En terapeutisk evolusjon
I denne episoden av SinnSyn utforsker jeg et av de mest kontroversielle og fascinerende temaene i moderne psykologi: bruk av kunstig intelligens i psykisk helse.Hva skjer når vi begynner å snakke med maskiner om vårt indre liv? Kan AI bli et terapeutisk speil – eller risikerer vi å outsource noe dyp
#547 - På cafe med en eldre versjon av deg selv
Hvem er du om ti år? Hvordan skiller denne personen seg fra den du er i dag? Konseptet "ditt fremtidige selv" er både et psykologisk og filosofisk spørsmål, som belyser hvordan vi relaterer oss til våre fremtidige versjoner og hvordan denne relasjonen påvirker våre valg i nåtiden. I sin bok Your Fut

Anbefalte episoder

Skammen som driver narsissismen
I dag skal jeg tilbake til en gjenkjennelig tematikk på denne podcasten. Jeg skal snakke om hvordan en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet kan utkrystallisere seg i et vaklende selvbilde. Med et splittet selvbilde forsøker man å unngå følelsen av skam og usikkerhet ved å opptre overlegent eller innta en slags grandios holdning. Det kan fungere til en viss grad, i den forstand at man mer eller mindre panisk overbeviser seg selv og verden om at man er uovervinnelig og fantastisk, men det skal lite til før det oppblåste selvbildet krakelerer. Et skjevt blikk, en venn som nøler eller en velmenende konstruktiv tilbakemelding kan få narsissisten til å reagere voldsomt. Det er egen tilkortkommenhet som lures frem fra skyggen fra et oppblåst ego, og det er smertefullt og forferdelig for narsissisten. De lever et et sårbart liv fordi kun små tegn på avvisning eller kritikk får dem til å fornemme den smertefulle skammen de febrilsk forsøker å unngå ved å
En tåke av skyld, forpliktelser og frykt
Først et godt råd: Hvis du føler at din partner er i overkant kravstor, ikke undertrykk eller avfei denne tanken eller følelsen umiddelbart. Forsøk å kjenne etter på egne følelser, og kjenne etter spor av frykt og skyldfølelse. Dersom disse følelsen hindrer deg i å si i fra, kan det tenkes at du befinner deg i en slags emosjonell gisselsituasjon, og det er ikke bra, verken for deg eller din partner.
Prestasjonsangst, helseangst, sårbarhet & livsangst
Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?
Jakten på en diagnose
Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.
Raseri og barneoppdragelse
I serien Fakta om fiksjon møtes romanforfattere og fagpersoner til samtale om et tema forfatteren har skrevet om.
Skråblikk på depresjon
I denne episoden kommer andre del av samtalen jeg hadde med filosofene Hans Herlof Grelland og Håvard Løkke med Vegard Møller som programleder. Dette var en liveinnspilling på student scenen til Universitetet i Agder for podcasten som heter Skråblikk. Det er forøvrig en glimrende podcast med mange interessante temaer innenfor filosofi og samfunn. I første del av samtalen snakket vi mye om angst, og vi diskuterte valg og valgmuligheter.
Uten glede og lyst
Anhedoni forekommer visstnok ved to tredjedeler av alle depresjoner. Gleden ved ting du før likte, visner. Appetitten på livet blir borte. Alt mister sin farge og glans, og man mister evnen til å bry seg. Motivasjonen forsvinner og det er vanskelig å finne initiativ til noe som helst. Dette er en forferdelig tilstand som ofte er en avgjørende ingrediens i depresjon. Mange tenker at man blir lei seg under en depresjon, men en del pasienter sier: Jeg skulle ønske jeg ble lei meg. Da ville jeg i det minste føle noe. I dagens episode av SinnSyn, dagens før dagen, skal jeg altså snakke om depresjon.  
Meditasjon på lyd & bilde
Barn som beveger seg mye i naturen utvikler seg bedre enn barn som er mye inne eller oppholder seg mye i digitale omgivelser. Naturen er menneskets egentlige habitat, og det skjer noe med oppmerksomheten vår når vi forlater skjermen eller byen og går en tur i skogen. I urbane miljøer og på smarttelefonen bombarderes vi med millioner av stimuli, og det er krevende for vårt mentale maskineri. Mange opplever stress, uro og problemer med å finne hvile når hjernen er overbelastet, noe den lett blir fordi majoriteten av oss har flyttet inn i byen eller «inn i skjermen». Opp mot 45 % av oss har problemer med søvn, og de fleste sover for lite. Med andre ord er det vanskelig å falle til ro. Derfor har SinnSyns mentale helsestudio inkludert et bibliotek av lyder fra naturen. Det viser seg nemlig at naturlige lyder også har en stress-dempende effekt. Poenget er å la oppmerksomheten hvile i lyden av skog og sildrende vann, og på den måten la bekymringer og annet «mentalt støy»…
Mental styrketrening med sosialpsykologiske vekter
Dagens øvelse skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel? Og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental…
Derfor er mindfulness så helsebringende
På psykologisk.no har psykolog Jon Vøllestad skrevet en artikkel om hvorfor og hvordan mindfulness fungerer. Det er spesielt to elementer ved denne praksisen som har helsebringende effekter, særlig med henblikk på psykisk helse. For det første handler mindfulness om å gjenerobre fokus og egen oppmerksomhet, slik at vi kan konsentrere oss når det trengs, og ha en mer frittflytende oppmerksomhet når det er påkrevd. Det vil stå i motsetning til å la seg distrahere av egne tanker, ytre forstyrrelser eller smarttelefoner som gjerne vil legge beslag på vår oppmerksomhet. Når man mediterer, trener man på å bestemme selv over sin egen oppmerksomhet.
Empati-egoister
Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.
Viktig for parforhold
Jeg har tidligere påstått at det motsatte av lek er engst og depresjon. Lek er noe vi assosierer med barn og barndom, og utviklingspsykologien påstår at barns lek er helt avgjørende for deres utvikling. Leken er det rommet hvor kreativitet, fantasi og barnets indre liv kan møte virkeligheten i en ufarlig sone. Det er i leken vi utforsker livet og våre egne tilbøyeligheter, og de som aldri får leke, mister seg selv. Leken har kanskje visse paralleller til drømmen. I drømme har vi også en slags kreativ og utforskende arena hvor vi både bearbeider og forbereder livet i den ytre verden. Leken er imidlertid noe som foregår i bevisst tilstand, og gjerne noe vi initierer av egen vilje og lyst. I så måte skiller det seg fra drømmeland. 
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill