MyMind

I denne episoden dykker vi inn i en av de mest undervurderte, men essensielle ferdighetene for å oppnå meningsfulle relasjoner: kunsten å lytte. Vi reflekterer over vanen nummer fem fra Stephen Coveys "Seven Habits of Highly Effective People", som oppfordrer oss til å "søke først å forstå, deretter

#577 - Fra konkurranse til samarbeid

I denne episoden tar jeg for meg den fjerde vanen fra Stephen Coveys klassiske selvhjelpsbok "Seven Habits of Highly Effective People", med fokus på ideen om "vinn-vinn". I en tid der så mange av oss opplever at livet er en konstant konkurranse, både i arbeidslivet, vennegjengen og på sosiale medier

#576 - Når alt haster, men ingenting virkelig betyr noe

Hvor mange ganger har du kjent deg overveldet av alt som “må gjøres”? Kalenderen er full, e-posten tikker inn, telefonen ringer, og dagen raser av gårde før du i det hele tatt har rukket å stoppe opp og trekke pusten. Kanskje kjenner du også på en underlig tomhet i alt dette jaget – som om du er opp

#575 - Når vi mangler et indre kompass

Har du noen gang kjent at dagene bare sklir av gårde? At du haster fra møte til møte, fra krav til krav, fra skjerm til skjerm – uten egentlig å vite hvorfor? Mange av oss lever med en snikende følelse av at vi reagerer på livet, snarere enn å lede det. At vi er fanget i en slags autopilot, der vi l

#574 - Når livet føles som en uendelig storm

I denne episoden dykker vi ned i den første av Stephen Coveys syv vaner for et mer effektivt liv, nemlig proaktivitet. Mange av oss kan kjenne på en følelse av å være passasjerer i eget liv, drevet av ytre krav og forventninger, snarere enn å være aktive deltakere. Vi utforsker hvordan proaktivitet

#573 - Å navigere i det indre landskapet

I denne episoden dykker jeg ned i Stephen Coveys intro til «Seven Habits of Highly Effective People», hvor han presenterer et kraftfullt bilde på forholdet mellom vårt indre kart og det terrenget vi navigerer i. Mange av oss går gjennom livet på autopilot, med et indre kart som er både utdatert og u

#572 - Psykedelika lærer oss hvordan vi kan føle

Psykedeliske substanser har i løpet av det siste tiåret fått fornyet interesse innenfor psykologi og psykoterapi, særlig som behandling for depresjon, PTSD, avhengighet og eksistensiell angst ved livets slutt. Etter flere tiår med forskningsforbud har vitenskapelige miljøer ved institusjoner som Joh

#571 - Motivasjonens mysterium

- Hva driver oss som mennesker?Hvorfor gjør vi det vi gjør?Hva er det som får noen mennesker til å jobbe sent på kvelden, ikke fordi de må – men fordi de vil? Hva er det som driver noen til å trene hver dag, lære seg et nytt språk, skrive bøker, bygge organisasjoner, løpe maraton – uten noen ytre be

#570 - Slitsomt å høre på andre som sliter?

«Blir du ikke sliten av å høre på andres problemer hele dagen?»Det er et spørsmål jeg får ofte, og jeg forstår hvorfor det stilles. For utenforstående kan det kanskje virke utmattende å tilbringe time etter time i samtaler om sorg, angst, traumer, tap og eksistensiell uro. Å møte det mørkeste i andr

#569 - Mestring som livsstrategi

"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er

#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?

I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f

#567 - Mentalt støyfilter

Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett

Prestasjonsangst, helseangst, sårbarhet & livsangst

Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?

Å bruke anger som katalysator for vekst

Barn som gir uttrykk for at de angrer, har større forutsetninger for å ta bedre beslutninger og regulerer følelsene sine. De lærer av feil de gjør og korrigerer dem deretter. Sånn er det kanskje med voksne mennesker også? Mange opplever at anger er en forferdelig vond følelse, og mange vil unngå den for enhver pris. Det er også mange popsanger og bøker med overskriften «no regrets». Det er et slagord som bebor en bestemt holdning til følelsen av anger. Man tenker at anger er noe som setter oss fast i fortiden og hindrer en sunn bevegelse fremover. Det kan hende at det stemmer i visse tilfeller, men å undergrav følelsen av anger totalt, er neppe en lur strategi.

Den som fordeler skyld har mest makt

”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…

Foreldre som lever gjennom barna

Både på TV og i media ser vi stadig små jenter som skal bli skjønnhetsdronninger før de har lært å gå. Noen foreldre har store ambisjoner for sine egne barn. Her risikerer man selvfølgelig at barnas egne egenskaper, interesser og behov undergraves på bekostning av foreldrenes hensikter og prosjekter på barnas vegne. I arbeid med barn og unges psykiske helse er det ikke så sjelden man møter barn som dirkete eller implisitt løper foreldrenes ærend. De er på sett og vis utpekt som foreldrenes delegater, hvis hensikt er å virkeliggjøre det foreldrene selv aldri har oppnådd, men alltid har drømt om.

Når døden blir løsningen

Når oppimot 700 mennesker tar livet sitt, og ti ganger så mange prøver, vil også ti til tyve ganger så mange bli berørte i rollen som pårørende og venner av personen som tar eller forsøker å ta sitt eget liv. Med andre ord er tusenvis av mennesker berørt av selvmord her til lands hvert eneste år. I dagens episode skal jeg snakke med tre mennesker om selvmord. Det var et arrangement på Teateret i Kristiansand i regi av Mental helse. Det kom i kjølvannet av verdensdagen for psykisk helse 2020 som hadde overskriften «Spør mer». Verdensdagen var sentrert rundt en oppfordring til alle om å spør mer til andres liv og utfordringer. Det var også en oppfordring til å spørre mer om folk er så nede at de vurderer selvmordet som eneste utvei. Skal vi egentlig spørre oftere og tydeligere til noen som sliter, om de har tenkt på å ta livet sitt? Er det riktig for alle å spørre om det? I hvilke situasjoner passer det å spørre? Hva med de som absolutt ikke vil snakke om…

#113 - Relasjonen etter utroskap

I dagens episode skal jeg snakke om tilknytningsteori, og jeg skal sette det i forbindelse med svik i møte mellom mennesker. Man kan bli sviktet på mange måter, og noen ganger setter det dype spor og endrer vår tillit til andre. Noen ganger svekker det også tilliten vi har til oss selv og vår egen dømmekraft, og på den måten vil alvorlige svik medfører en økende grad av utrygghet hos den som blir sviktet. Dette er noe som kan påvirke mennesker i lang tid, og det er det gode grunner til. Psykologien rundt tilknytning kan kanskje kaste et viktig lys over konfliktene som oppstår i etterkant av for eksempel utroskap.

#87 - Skilsmissens psykologi

Å skille seg er sjelden en enkel affære. Det har konsekvenser for alle de involverte. I dagens episode ser vi litt på skilsmissens psykologi og ulike konsekvenser og psykologiske mekanismer som er på spill. Hva med barna? Dersom det er barn i familien, viser det seg at barn av skilte foreldre kan ta med seg erfaringene fra skilsmissen i sitt eget liv, og det kan påvirke dem med hensyn til holdninger og tro på kjærlighet og parforhold. Dersom to mennesker finner sammen, og begge to har skilte foreldre, har dette paret en tredoblet risiko for skilsmisse. Dersom bare en av partene har skilte foreldre, har paret en dobbel så stor risiko for selv å havene i en skilsmisse. Imidlertid finnes det også barn av skilte foreldre som har lært av foreldrenes feil. Her er det mange forhold som spiller inn, og dagens episode skal kaste lys over situasjonen hvor to mennesker finner ut at de ikke lenger vil leve sammen. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for supportere av SinnSyn, enten…

Ytre tegn på familieproblemer

Dårlig fungerende familier gjenkjennes på karakteristiske trekk i samspillet. Bagatellisering av problemer, følelsesmessig distanse, overinvolvering eller ekstrem renslighet er noen eksempler. Dagens episode blir en slags oppsummering av tidligere episoder, samt noen ytterligere refleksjoner rundt de vanskeligste samspillsmønrtrene som avstedkommer konflikter og problemer i familien.

Dysfunksjonelle familier

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

Emosjonell intelligens

Emosjonell intelligens: Forståelse, regulering og bruk av følelser som livskompass

Den hyperaktive sosiale medie hjernen

Jeg er over 40 år, og jeg har et horn i siden til sosiale medier. Når jeg bruker tid på scrolling i en sosial app, eller ser på fremmede mennesker som faller og slår seg, opplever jeg i etterkant en blanding av anger, meningsløshet og frustrasjon. Jeg vet ikke om noe annet som får meg til å føle at jeg kaster bort tid på en så meningsløs måte som enkelte appen på min smarttelefon. Den samme telefonen gir meg tilgang til et hav av lydbøker og lange interessante samtaler mellom mennesker med store kunnskaper, og det setter jeg pris på. Moderne telefoner er etter alt å dømme et samarbeid mellom det gode og det onde. Du kan bli opplyst, engasjert og motivert eller apatisk, passiv og rastløs. Det er risikabelt å ha en telefon i lomma. I denne episoden skal jeg snakke om min bekymring knytte til vår digitale hverdag.

Hva med angsten?

De fleste har nok kjent på det fra tid til annen: en gnagende følelse av uro, sitrende og plagsomme bekymringer, eller kanskje en voldsom og altomfattende skrekk.

Ny hos MyMind?

Hør dette først!

Radio Psykisk

Spør Freud

Nyeste episoder

SinnSyn

Podcast

Artikler

Biblioterapi 2026

Biblioterapi 2027

Biblioterapi 2028

Skriveterapi

Drømmeskolen

Kosthold

Økonomi

Fokus

Verktøy for konsentrasjon

Styrketrening

Yoga

Mindfulness

Anbefalte episoder

Søvn

Sanserom

Anbefalte videoer

Angst

Depresjon

Selvmord

Miniserie om angst

Personlighet

ADHD

Følelser

SinnSyn Shorts

Selvutvikling

Familieliv

relasjoner & barn

Arbeidsliv

Miniserie - Identitet

Gruppeterapi

Ved DPS Solvang

Om oss

Tilbudet ved DPS Solvang

Favoritter

Tilgjengelig offline