Nyeste episoder

#569 - Mestring som livsstrategi
"Hva gjør du når noe er vanskelig? Når du kjenner på usikkerhet, nervøsitet eller følelsen av ikke å være god nok – hvordan reagerer du da? Trekker du deg tilbake, eller går du imot det som skremmer deg?"Jeg sitter i et klasserom på en videregående skole. Rundt meg sitter en gruppe ungdommer som er
#568 - Fri vilje eller ferdig programmert?
I dag skal vi gå inn i et av de mest grunnleggende og kontroversielle spørsmålene i både filosofi, psykologi og hverdagsliv: Har vi egentlig fri vilje?Ved første øyekast kan det virke som et fjernt og akademisk tema – et spørsmål for filosofer i elfenbenstårn, eller for nevroforskere med hjerner i f
#567 - Mentalt støyfilter
Hvordan meditasjon reprogrammerer hjernenHva om hjernen din – slik du kjenner den – ikke er en fast struktur, men et formbart landskap? Hva om det er mulig å trene sinnet, ikke ulikt hvordan man trener en muskel? Og hva om løsningen på mye av vår mentale uro, stress og indre støy faktisk ligger rett
#566 - Tenkningens skjulte fallgruver
Å tenke seg glad: David D. Burns, kognitiv terapi og kampen mot tankens feilslutningerDavid D. Burns er en av de mest innflytelsesrike formidlerne av kognitiv terapi, og hans bøker Feeling Good: The New Mood Therapy og When Panic Attacks har hatt enorm betydning både blant klinikere og pasienter. Bu
#565 - Kynismens pris
Hvordan vår mistillit til menneskets natur kan bli en selvoppfyllende profetiI dagens samfunn er det lett å forstå hvorfor kynisme har blitt en dominerende mentalitet. Fra korrupsjonsskandaler og økonomisk grådighet til økende politisk polarisering og krig – nyhetsbildet forer oss daglig med bevis p
#564 - Psykdommens psykologi
Når kroppen sier ifra: Stress, tilknytning og sykdommens psykobiologi“The mind and body are not separate, and we cannot treat them as such.”— Gabor MatéInnledningI en tid der psykisk og fysisk helse fortsatt behandles som separate domener, fremstår arbeidet til den kanadiske legen og forfatteren Gab
#563 - Den indre detektiven
Vår kollektive fascinasjon for detektivhistorier, true crime og krimdramaer handler om mer enn bare spenning. Vi tiltrekkes fortellinger der kaos forvandles til orden, der det skjulte avsløres, og der sannheten – hvor ubehagelig den enn måtte være – til slutt kommer for dagen. Kanskje fordi denne dr
Følelser og AI hos Biohacking Girls
Jeg har nylig vært gjest hos Biohacking Girls – podcasten til Monica Øien Dyvi og Alette Sophie Aubert. De har de siste årene markert seg som to av Norges mest profilerte stemmer innen helseoptimalisering, livsstil og biohacking. Gjennom podcasten sin utforsker de alt fra søvn, ernæring, hormoner og
#562 - I mangel på motivasjon
Innledning – Når alt krever viljestyrke: Hva skjer med motivasjonen vår da?I denne episoden har jeg fått et spørsmål fra en skoleklasse på videregående, og det handler om motivasjon – eller kanskje rettere sagt, mangel på motivasjon. Mange av elevene forteller at de er skoleleie, at det krever mye v
#561 - Overfladiske influensere og Andrew Tate
For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre
#560 - Kan innsikt i psykologi forandre oss?
Jeg fikk et interessant spørsmål fra en gruppe elever i en psykologiklasse på en videregående skole. De spurte: "Har det å studere psykologi forandret deg som menneske?" Spørsmålet traff meg fordi det treffer kjernen i det jeg mener er psykologiens dypeste potensial – ikke bare som fagfelt eller ver
#559 - Backstage atferd
I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva sk

Anbefalte episoder

Skolevegring og angst
I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner.  
Omkobling av en engstelig hjerne
Å redusere angst krever ulike tilnærminger og strategier, avhengig av hvor i hjernen angsten produseres. Angst med opprinnelse i amygdala oppleves direkte i kroppen, og aktiverer kamp-, flukt- og frys-responsene dine. Det er utenfor rekkevidden av bevisst kontroll eller fornuftige resonnement. De mest effektive strategiene for denne angsten innebærer å roe ned amygdala gjennom langsom pust, spenne av i muskler, meditasjon og trening. Å koble om angst fundert i amygdala krever at du utsetter deg selv for angst-triggeren gjentatte ganger, og bruker disse kroppslige teknikkene mens du er i angstens grep. På denne måten kan frykt-responsen i amygdala kodes om fordi man står i angsten, roer ned kroppen og gir nye erfaringer på at den aktuelle situasjonen ikke krever alarmberedskap. Over tid vil amygdalas frykt-respons ebbe ut til fordel for en roligere reaksjon, men dette krever repetisjon av møte med angst i kompaniskap med beroligende teknikker over lengre tid.
Noia og Halloween
I denne episoden skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet». Jeg skal også drøfte en spesiell høytid, sentrert rundt frykt, død og demoner, nemlig Halloween. Vi går nå inn i oktober, og mot slutten av denne måneden kler vi oss ut for å tigge godteri og skremme hverandre. Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort…
Introduksjon mindfulness
Jeg har vært interessert i meditasjon i mange år. Det er en del av tilbudet til klienter ved poliklinikken i det gruppeterapeutiske programmet jeg og mine kollegaer står ansvarlig for, og det har i perioder vært en viktig del av min egen utvikling. Likevel har jeg hatt problemer med å meditere konsekvent, litt på samme måte som jeg har hatt problemer med å trene regelmessig i perioder. For tiden er jeg imidlertid i en fase hvor jeg har latt meg inspirere og funnet ny motivasjon for å ta opp mindfulness som en rutine i hverdagen. Jeg opplever at en formell praksis som gjennomføres rutinemessig hver uke er viktig, men like viktig er det å ta meg seg holdningen eller fokus på tilstedeværelse ut i hverdagslivets tjas og mas. Jeg har altså bestemt meg for å prioritere mindfulness i tiden fremover, og i den forbindelse vil jeg invitere deg til å bli med i prosjektet. Hvis du sitter med et ønske om å lære deg meditasjon og finne en praksis som hjelper deg å prioritere…
Hva betyr det å være mindful?
Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?
Prestasjonsangst, helseangst, sårbarhet & livsangst
Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?
Den som fordeler skyld har mest makt
”Jeg er ikke sint, bare skuffet”. Skyld binder og straffer mer effektivt enn sinne, og den i familien som kan pålegge skyld, er alltid den med mest makt. Vi ser videre på dynamikker i dysfunksjonelle familier. Familien kan noen ganger fungere som et følelsesmessig reservoar. Sammen med venner og bekjente forsøker vi som regel å regulere oss selv ut i fra sosiale hensyn. Vi uttrykker ikke alltid våre følelser på en umaskert måte i sosiale situasjoner. Blant våre nærmeste og innad i familien stiller det seg imidlertid litt annerledes. Ofte er det i kontakt med de som står oss nærmest vi våger å føle mest, og dermed er det også her det ofte oppstår de sterkeste gnisningene. Innenfor psykologifaget er det en lang tradisjon som ser på individets psykiske konflikter og hvordan individet relaterer seg til andre mennesker. I praksis har man derfor hatt en tendens til å neglisjere fokus på familie og drevet individualterapi. Salvador Minuchin skrev en bok som het…
Sårbarhet er modig
For å leve et liv uten å kveles under tyngden av skam og usikkerhet, må vi tilstrebe en ubetinget anerkjennelse og aksept av oss selv. Vi må hvile på vår iboende verdi som menneske i møte med venner, familie og kollegaer. Hvis vi klare det, betyr det at vi våger å være sårbare fordi vår egenverdi ikke baserer seg på hvorvidt vi gjør en feil eller blir avvist. Selv om vi går på en smell, blir glemt eller driter oss ut, tåler vi slike situasjoner fordi livets oppturer og nedturer ikke er direkte koblet til vår selvfølelse. Ved å omfavne vår egen sårbarhet, våge å være til stede, engasjere oss, prøve og feile, si vår mening og uttrykke våre følelser, kan vi etablere et dypere og mer solid forhold til andre mennesker. Dersom vi våger å være mer oppriktige og åpne i møte med andre, vil det få positive konsekvenser for folkene vi omgir oss med. Det gjelder på jobb og hjemme. Hvorfor er det slik?
Et åpent sinn, men ikke så åpent at hjernen faller ut
Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.
Veien ut av angst og uro
25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert.
Motivert for trening
Undersøkelsen viser at en tredjedel av menn ikke går til en årlig legesjekk for å sjekke helsen, mens to av tre menn anser at de er naturlig i bedre form enn resten av menn.
Hjernen har flere avdelinger for angst
I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på
Jeg og diagnosen
Sondre Risholm Liverød den 2025-11-01

Når alt skal forklares: Diagnosen, fortellingen og tapet av mening
Spill