Jeg tror det finnes mye psykisk helse i å lese bøker, se en sak fra flere sider og sette seg inn i nye perspektiver og ideer. Denne antakelsen ligger sentralt i den gruppen jeg kaller for biblioterapi. Ukentlig møtes jeg med 10-15 mennesker og drøfter en bestemt artikkel vi har lest i løpet av uken. Denne gruppen jobber altså rundt et avtalt tema som ligger innenfor psykisk helse og selvutvikling, og vi jobber sammen om å skape en dypere forståelse av oss selv og ulike problemer og utfordringer man støter på i hverdagen.
Mye av det jeg vet om mennesker og psykologi har jeg ikke fra psykologistudiet, men fra skjønnlitteraturen. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at litteraturen kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Mer enn 35 studier har sett på effekten av biblioterapi i forhold til depresjon. Disse viser at biblioterapi er mer nyttig enn ingen behandling og kan ha like god effekt som behandling hos en profesjonell terapeut. Foran en PC, eller i en god stol foran bokhyllen, kan man altså få til viktige bevegelser i sitt indre landskap, men det gjelder å vite hva man skal lese. Vi håper selvfølgelig at artiklene her på WebPsykologen kan anspore leserne til refleksjon og ettertanke, og på mange måter har vi en idé om at vi driver et ”biblioterapeutisk” nettsted. I denne artikkelen skal vi ser mer på hvordan biblioterapi kan fungere, og hva slags litteratur man bør oppsøke dersom selvutvikling er målet.
Jeg stortrives i den ukentlige biblioterapigruppen jeg driver selv med mennesker som bidrar med innfallsvinkler som opplyser, sjokkerer og interesserer meg.
Hvordan fungerer biblioterapi?
Biblioterapi handler om å trenge inn i en tekst og lete etter gjenkjennelse, medfølelse eller det man kanskje kan kalle en aha-opplevelse. Man finner en slags forløsning eller katarsis i det man kommer i kontakt med følelser som tidligere var skjulte. Det vil si at teksten åpenbarer følelser og stemninger som gir gjenklang i oss selv. Teksten fungerer på den måten som en portåpner til vårt eget indre liv. Katarsis refererer her til et plutselig følelsesmessig klimaks eller sammenbrudd som følges av en overveldende fornemmelse av fornyelse og nytt liv. Her fungerer lesing som en form for dannelsesprosess hvor man blir kjent med nye sider av seg selv gjennom andres språklige beskrivelser. Freud snakket om at målet i psykoterapi var å gjøre det ubevisste bevisst, og sånn sett kan man si at biblioterapi og psykoterapi fungerer på noenlunde samme premisser. Biblioterapi kan bidra til å styre vår evne til (selv)innsikt slik at vi klarer å innta flere perspektiver og opprettholde refleksjonsevne i pressende eller vanskelige situasjoner. Innenfor psykisk helse definerer man ofte sunnhet som evnen til å plassere språk og forståelse mellom impuls og handling. Bøker kan styrke vår kognitive kapasitet og utvikle vårt ”språklige verktøy” slik at vi i større grad kan håndtere våre følelser og innskytelser på en adekvat måte.
Kognitiv intelligens handler om tanker og kunnskap. Det inkluderer intellektuelle egenskaper som analytisk resonnering, lesing, skriving, problem løsning, informasjonsprosessering og kritisk tenkning. Man kan også si at en av de viktigste markørene i forhold til mental selvutvikling omkranser evnen til å innta forskjellige perspektiver. Dersom man kognitivt sett ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, er man også avskåret fra dypere medfølelse og kjærlighet. Derfor er kognitiv utvikling en forutsetning for blant annet moral, verdi, følelser og mellommenneskelige egenskaper. Biblioterapi er også en øvelse i å sette seg inn i andre perspektiver, forstå livets fasetter på nye måter, og dermed møte tilværelsen med stadig mer fleksible fortolkningsmuligheter. Denne fleksibiliteten kan dernest styrke vår evne til medfølelse og forståelse, noe som videre er verdifullt for sosial intelligens og evnen til å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.
Er biblioterapi for alle?
Man har ikke forsket nok på biblioterapi i forhold til alle diagnosegrupper, men med hensyn til generell selvutvikling og lettere psykiske plager, er det sannsynligvis en verdifull kilde til positiv vekst. Biblioterapi kan bli et problem dersom man er feildiagnostisert og leter etter seg selv i tekster som ikke egner seg. Ofte finner man det man leter etter, og i verste fall leser man seg til problemer man ikke hadde i utgangspunktet. I dag bruker vi internett til å søke opp informasjon om helse, og i noen tilfeller kan det bli en altoppslukende besettelse hvor man begynner å diagnostisere seg selv i takt med det man leser på ulike nettsteder.
Biblioterapi i praksis
I praksis er biblioterapi noe som er myntet på mennesker med lettere problemer som ved hjelp av podcaste, bøker og artikler (på nett eller i papirform) langt på vei kan hjelpe seg selv. Ofte handler det om å styrke evnen til refleksjon og øke evnen til å innta stadig flere perspektiver på seg selv og tilværelsen. En viktig del av biblioterapien er en påfølgende samtale og diskusjon av den teksten man har lest. Det kan gjerne foregå i en gruppe som en tilpasset ”lesesirkel”. I England har man bibliotekarer som anvender biblioterapi på offentlige bibliotek. Det finnes også sykehus som har biblioteker hvor biblioterapi er et fokusområde i forhold til flere pasientgrupper. I slike tilfeller hender det at ulike fagpersoner benytter seg av bøker som en supplerende intervensjon i forhold til sin pasientgruppe. I noen tilfeller er det slik at bibliotekaren samarbeider med legen, psykologen eller den behandlingsansvarlige. Det kalles gjerne for klinisk biblioterapi hvor behandleren har det overordnede ansvaret, men samarbeider med husets bibliotek som et supplement til annen behandling.
I min hverdag som klinisk psykolog på et DPS i Kristiansand, har jeg ukentlige biblioterapigrupper hvor vi leser eller hører podcaster og diskuterer innholdet knyttet opp til psykisk helse. Her er det gjerne WebPsykologens artikler som drøftes i plenum, og på den måten skapes det en helt ny bevegelse i tekstene hvor den enkeltes bidrag ansporer hele gruppen mot nye perspektiver. I denne gruppen jobber vi svært aktivt med psykisk helse, men på en biblioterapeutisk måte. Selv opplever jeg dette som et berikende forum for selvinnsikt og selvutvikling, og mange av gruppedeltakerne har samme opplevelse.
