Menneskelig atferd er et komplekst teppe av signaler, både verbale og ikke-verbale, som konstant formidler informasjon om våre indre tanker og følelser. "Read People Like a Book" (2020) av Patrick King utforsker denne fascinerende dimensjonen av menneskelig interaksjon og gir innsikter i hvordan man kan tolke disse signalene. I denne artikkelen vil vi dykke inn i noen av de viktigste innsiktene fra boken, samt trekke inn relevant psykologisk forskning for å gi en omfattende forståelse av kunsten og vitenskapen bak å lese mennesker.

Forståelse av Ikke-Verbale Signalers Kraft

En stor del av vår kommunikasjon skjer gjennom kroppsspråk, ansiktsuttrykk og andre ikke-verbale signaler. Ifølge Albert Mehrabian, en pioner innen kroppsspråkforskning, utgjør ikke-verbale elementer omtrent 93% av kommunikasjonen vår når det gjelder følelser og holdninger. Dette innebærer at å mestre tolkningen av disse signalene kan gi oss en dypere innsikt i hva mennesker egentlig tenker og føler.

King fremhever viktigheten av å observere mikro-uttrykk, som er små, raske ansiktsuttrykk som avslører ekte følelser før personen rekker å skjule dem. Disse kan gi kritiske ledetråder til en persons sanne emosjonelle tilstand. Psykologen Paul Ekman har utført omfattende forskning på mikro-uttrykk og viser at de kan være nøkkelen til å forstå ubevisste følelser.

Verbale Signalers Rolle

Selv om kroppsspråk er viktig, spiller også verbale signaler en avgjørende rolle i kommunikasjon. King legger vekt på subtile nyanser i hvordan folk uttrykker seg verbalt. For eksempel kan endringer i tone, hastighet og volum avsløre mye om en persons følelser og intensjoner. Språkbruk kan også avsløre underliggende kognitive og emosjonelle mønstre.

Lingvist George Lakoff har studert hvordan metaforer i språket vårt påvirker tankemønstre. Ved å analysere hvordan folk bruker metaforer, kan vi få innsikt i deres underliggende verdier og oppfatninger. Dette gir et kraftig verktøy for å forstå de dypere lagene av menneskelig kommunikasjon.

Kombinasjonen av Verbale og Ikke-Verbale Signaler

Det mest effektive ved å lese mennesker kommer fra å kombinere både verbale og ikke-verbale signaler. Patrick King understreker at diskrepansen mellom hva folk sier og deres kroppsspråk ofte kan avsløre løgner eller undertrykte følelser. Psykologisk forskning støtter dette synet; en studie publisert i Journal of Nonverbal Behavior viser at folk er mer sannsynlige til å oppdage usannheter når de tar hensyn til både verbale og ikke-verbale signaler.

Praktiske Anvendelser

Å kunne lese mennesker effektivt har en rekke praktiske anvendelser. I terapi kan det hjelpe terapeuter å forstå klientens sanne følelser, selv når de ikke uttrykkes direkte. I forretningssammenheng kan det forbedre forhandlingsferdigheter og teamdynamikk. Og i dagliglivet kan det styrke personlige relasjoner ved å forbedre kommunikasjonen og empati.

Read people like a book

Å lese mennesker som en bok krever både kunst og vitenskap. Ved å kombinere innsiktene fra "Read People Like a Book" med etablert psykologisk forskning, kan vi forbedre vår evne til å forstå de subtile signalene som avslører hva mennesker virkelig tenker og føler. Dette gir ikke bare en dypere forståelse av andre, men også en rikere og mer autentisk menneskelig interaksjon.

God mentalisering gir et godt liv

Å forstå andre menneskers innside er også en del av det som kalles mentalisering. Mentalisering handler om å forstå både egne og andres mer eller mindre bevisste motiver. Det handler om å utlede årsaksforholdet bak det vi tenker, føler og foretar oss, og høy mentaliseringsevne er assosiert med god psykisk helse.

Mentalisering handler altså om å forstå sine egne og andres tanker, følelser og motiver. God mentaliseringsevne er forbundet med god psykisk helse, mens sviktende mentaliseringsevne kan gi oss mange problemer i forhold til psykiske plager og skape konflikter i relasjon til andre. Mentaliseringsevne er noe av det viktigste vi har… Men hva er det? Og ikke minst: Kan vi trene opp mentalisering?

Mentalisering har blitt et sentralt begrep innenfor moderne psykologi. Det er et slags samlebegrep som dekker en rekke funksjoner vi trenger for å forstå oss selv, vårt indre liv og våre relasjoner til andre. God mentaliseringsevne er forbundet med god psykisk helse, mens lav mentaliseringsevne er forbundet med psykiske vanskeligheter.

Mentalisering er ikke en ny oppdagelse innenfor psykologi, men et forholdsvis nytt begrep på fenomener vi kjenner godt fra før. Det dreier seg om de faktorene som spiller inn når vi implisitt og eksplisitt fortolker egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Det handler om forståelse for hva som rører seg av tanker og følelser bak våre egne og andres handlinger. På mentalisering.no står det at «Evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver viser seg gjennom solid vitenskapelig empiri å være grunnleggende for så vel hverdagslivets velfungering, samt hverdagens komplikasjoner som misforståelser og konflikter, men især for utvikling av psykopatologi.»

Mentalisering og spiseforstyrrelse

Finn Skårderud er blant de norske terapeutene som har vært med på å gjøre mentaliseringsbasert terapi kjent i Norge. Han jobber mye med spiseforstyrrelser, og på foredrag snakker han en del om anoreksi og mentaliseringsevne. Et av eksemplene hans kjenner jeg igjen fra min egen praksis. Jeg husker godt en ung jente som hadde slitt med spiseforstyrrelser i mange år. Da hun kommer til en terapitime, spør jeg henne innledningsvis om hvordan hun har det. Piken tenker seg om før hun svarer følgende:

«Jeg vet ikke, for jeg har ikke veid meg ennå»

I følge Skårderud er dette tegn på manglende mentaliseringsevne. Når man spør noen om hvordan de har det, forventer man at vedkommende kjenner etter på egne tanker og følelser for å gi en noenlunde sigende rapport på «mental status». Kanskje er man stresset, har mye å gjøre, nedfor og lei seg eller ved godt mot og glad i livet. Spørsmålet om hvordan vi har det ansporer oss til å tenke «innover» i oss selv. Piken med anoreksi synes å ha lite fokus på «sinnets bevegelser», og når man spør henne om psykologiske forhold ved henne selv, svarer hun med referanse til ytre forhold (i dette tilfelle sin egen vekt).

Om å tåle og forstå følelser

Mentalisering handler altså mye om å tåle, forstå og kunne uttrykke våre følelser og indre fornemmelser. Samtidig handler mentalisering om å gjenkjenne tilsvarende «psykiske forhold» hos andre mennesker. Ved god mentaliseringsevne kjenner vi vårt eget indre liv, samtidig som vi klarer å forstå andres indre liv på en noenlunde korrekt måte. For å ha god mentaliseringsevne må vi altså kunne forstå både vårt eget og andres indre liv, og i forhold til relasjoner må vi ha en viss innsikt i hvordan vi påvirker andre og vise versa.  

Utrygg oppvekst

Noen mennesker har vokst opp med ustabile foreldre, og de har måttet lære seg å tolke foreldrenes atferd ned til minste detalj.

«Er pappa sint? Kan jeg spørre ham om noe, eller er han litt mørk i blikket? Kanskje jeg bør vente…»

Noen er ekstremt gode til å tolke andre, noe de har utviklet som en overlevelsesmekanisme gjennom en oppvekst med utrygghet og ustabilitet. Problemet i slike tilfeller er ofte at de kan fornemme andres sinnsstemninger på en forholdsvis god måte, men de har ofte hatt lite anledning til å lære å forstå seg selv og sitt eget indre liv. For at vi skal forstå oss selv, trenger vi omgivelser som er trygge. Vi trenger også medmennesker med god mentaliseringsevne. Foreldre som selv er i god balanse vil ha overskudd til å leve seg inn i barnets behov og følelser. I en slik situasjon vil barnet lære å kjenne seg selv ved hjelp av empatiske foreldre. Uten en slik trygghet i oppvekstmiljøet, risikerer barnet problemer med å forstå og relatere seg til egne tanker og følelser. Når vi ikke har lært å «kjenne oss selv», kan det hende at vi istedenfor å forholde oss til tanker og følelser (som kan være noe ganske diffust), forholder oss til egen vekt isteden. Å kontrollere sin egen vekt er et langt mer konkret prosjekt enn fortolkning av tanker og følelser.

Uten forståelse for vårt eget indre liv, oppstår det ofte symptomer som et resultat av å forholde seg til «psykiske forhold» på en konkret måte. Istedenfor å kjenne på egne følelser og behov, kan vi drikke alkohol, skade oss selv, slutte å spise, spise for mye, rydde og vaske døgnet rundt, jobbe mer og mer eller trekke seg unna alt for å unngå selve «livet». Med andre ord er det mange symptomer man kan forstå i lyset av sviktene mentaliseringsevne.

Barn og magesmerter

Et barn som har det vanskelig på skolen, kan ofte forklare at de har vondt i magen eller hodet og derfor må bli hjemme. Man kan tenke at de fabrikkerer magesmerter for å slippe og gå på skolen, men det langt i fra alltid slik. Ofte vil barn ha problemer med å sette ord på psykiske vanskeligheter, og dermed vil den psykiske smerten komme til uttrykk på en fysisk måte. I et slikt tilfele vil utredninger av mage og tam eller hode være tiltak som treffer litt på siden av problemet. I noen tilfeller kunne man løst slike utfordringer ved å hjelpe barnet til å «forstå sitt eget indre liv». Ksnkje trenger barnet en sparringspartner som kan hjelpe til med å sette ord på følelser, forstå konflikter, utrede vanskelige relasjoner og skape mer oversikt over de utfordringene barnet opplever, men ikke klarer å beskrive på en tilstrekkelig måte.

I det vi klarer å forholde oss til livets psykiske utfordringer på en psykologisk måte, har vi opparbeidet oss en rimelig god mentaliseringsevne. Alternativet er at «mental smerte» kommer til uttrykk på en fysisk eller konkret måte.

Referanser

King, Patrick. Read People Like a Book. 2020.

Mehrabian, Albert. Silent Messages. 1971.

Ekman, Paul. Emotions Revealed: Recognizing Faces and Feelings to Improve Communication and Emotional Life. 2003.

Lakoff, George. Metaphors We Live By. 1980.

Journal of Nonverbal Behavior. Detecting Deception: The Nonverbal Behavior of Liars. 2006.