Naturens helbredende kraft: Om turgåing, psykisk helse og langsom tilstedeværelse

Hvordan ville du følt det hvis du kunne gå ut hver morgen, og etterlate verdens støy for å hilse på dagen med dine egne ben? spør Libby DeLana i boken Do Walk: Navigate Earth, Mind and Body. Step by Step (2021). I en verden som kjennetegnes av konstant akselerasjon, krav til produktivitet og digital overstimulering, kan en enkel handling – å gå – bli en dør inn til stillhet, klarhet og gjenforening med naturen og seg selv.

Natur og psykisk helse: Et forskningsbasert blikk

I løpet av de siste to tiårene har en voksende mengde forskning dokumentert de helsebringende fordelene ved kontakt med naturen. Studier viser at opphold i grønne omgivelser kan redusere stress, senke blodtrykk og kortisolnivåer, forbedre humøret og styrke kognitiv funksjon (Bratman et al., 2019; Berman et al., 2008). Å være i naturen ser også ut til å styrke immunforsvaret og redusere risikoen for psykiske lidelser som depresjon og angst (Twohig-Bennett & Jones, 2018).

Innen miljøpsykologien brukes begrepet "Attention Restoration Theory" (Kaplan & Kaplan, 1989) for å forklare hvordan naturlige omgivelser kan gi en form for kognitiv hvile. I motsetning til urbane miljøer, som krever konstant årvåkenhet, gir naturen en mild form for stimuli som gir hjernen mulighet til å restituere. Dette kan bidra til økt konsentrasjon, emosjonell regulering og mental klarhet.

I tillegg fremmer "Biophilia-hypotesen" (Wilson, 1984) ideen om at mennesket har en medfødt dragning mot naturen, ettersom vi har utviklet oss i samspill med naturlige omgivelser. Frakoblingen fra dette landskapet – gjennom urbanisering og digitalisering – kan derfor bidra til psykologisk uhelse, mens en gjenopprettelse av denne forbindelsen kan virke helende.

Turgåing som terapeutisk praksis

Å gå har vært en del av menneskets livsform i tusener av år, og moderne forskning støtter det de fleste intuitivt kjenner: turgåing gjør godt – både for kropp og sinn. Regelmessige turer i naturen er forbundet med lavere nivåer av angst og depresjon, bedret søvn og økt følelsesmessig robusthet.

Libby DeLana kaller sin praksis for “this morning walk”, og beskriver det som et rituale, en meditasjon i bevegelse. I Do Walk formidler hun en poetisk, men praktisk veiviser til hvordan denne daglige handlingen kan bli en dør inn til dypere kontakt med både jorden og en selv. Ved å fremheve rytmen, pusten og kroppen i bevegelse, inviterer hun leseren til å møte dagen med åpenhet og refleksjon. I en tid preget av konstant informasjonspåvirkning, skaper denne enkle praksisen rom for indre stillhet.

DeLana minner oss om at vi ikke trenger å reise langt for å finne fred. Det handler ikke om distansen, men om tilstedeværelsen. Ved å gå til samme sted hver dag, kan man legge merke til sesongens skiftninger, naturens rytmer – og sine egne. Dette kan fungere som en slags sekulær kontemplasjon, en praksis som ligner på østlig mindfulness og vestlig eksistensiell refleksjon.

Walk and Talk Therapy: Å gå sammen i samtalens landskap

Innen psykoterapien har det i økende grad vokst frem et tilbud som kalles walk and talk therapy. Dette innebærer at klient og terapeut går tur sammen utendørs mens samtalen foregår. Denne tilnærmingen har flere dokumenterte fordeler:

1. Redusert terapeutisk intensitet: Når man går side om side i stedet for å sitte ansikt til ansikt, kan det skape en mer avslappet dynamikk, særlig for klienter som opplever angst eller sosial uro.

2. Fremmer bevegelse og fysisk helse: Kombinasjonen av samtaleterapi og fysisk aktivitet gir fordeler på tvers av kropp og sinn. Bevegelse kan stimulere kreativitet, bidra til emosjonell regulering og gi en følelse av fremdrift, også på et symbolsk plan.

3. Økt tilgang til metaforer: Det å gå sammen i naturen kan også gi en rik tilgang på terapeutiske metaforer – stier, kryss, hindringer, værskifte – som ofte speiler klientens indre prosesser.

4. Støtter oppmerksomt nærvær: Naturen gir en kontekst for her-og-nå-opplevelse, og kan styrke evnen til å observere egne tanker og følelser på en ikke-dømmende måte, i tråd med prinsippene fra mindfulness og emosjonsfokusert terapi.

Flere studier har vist at walk and talk therapy kan øke klienters opplevelse av frihet og åpenhet, og redusere psykologisk motstand (Revell & McLeod, 2017).

En ny form for bevegelse

Libby DeLanas Do Walk kan leses som en mildt motsnadsskrift mot vår akselererende kultur. Hun minner oss på verdien av langsomhet, rytme og rytmens poetikk. Gjennom det enkle og tilgjengelige løftet i hvert skritt, åpner hun opp for en eksistensiell praksis – en invitasjon til å være i verden på en mer helhetlig måte.

Som DeLana skriver: “What if your greatest act of defiance was a simple walk?” I en tid hvor teknologien kaprer oppmerksomheten vår og gjør det vanskelig å kjenne etter, kan det å gå – alene eller sammen med en terapeut – være en vei tilbake til tilstedeværelse, tilknytning og mening.

Kilder og videre lesning:

• Berman, M. G., Jonides, J., & Kaplan, S. (2008). The cognitive benefits of interacting with nature. Psychological Science, 19(12), 1207–1212.

• Bratman, G. N., et al. (2019). Nature and mental health: An ecosystem service perspective. Science Advances, 5(7).

• Kaplan, R. & Kaplan, S. (1989). The Experience of Nature: A Psychological Perspective. Cambridge University Press.

• Twohig-Bennett, C. & Jones, A. (2018). The health benefits of the great outdoors: A systematic review and meta-analysis. Environmental Research, 166, 628–637.

• Revell, S., & McLeod, J. (2017). Experiences of walk-and-talk therapy: A descriptive phenomenological study. European Journal of Psychotherapy & Counselling, 19(3-4), 267–289.

• Wilson, E. O. (1984). Biophilia. Harvard University Press.

• DeLana, L. (2021). Do Walk: Navigate Earth, Mind and Body. Step by Step. The Do Book Company.