Å reparere konflikter (Uke 5)

Skrevet den 2025-04-20
Sondre Risholm Liverød

Konfliktens kraft: Om vanskelige samtaler, ubehag og den dype verdien av uenighet

Vi mennesker søker tilhørighet. Vi tilpasser oss, demper visse impulser, unngår ubehagelige samtaler og glatter over gnisninger – ofte i beste mening. Vi ønsker å beskytte relasjoner, bevare harmoni og unngå å såre. Men hva om denne streben etter fredelig sameksistens i realiteten står i veien for dypere kontakt? Hva om ubehagelige samtaler og mellommenneskelig friksjon er nødvendige for å utvikle ekte relasjoner, robust psykisk helse og et sterkt selv?

Dette er nettopp kjernen i The Power of Discord (2020) av Ed Tronick og Claudia M. Gold. Boken bygger på flere tiår med utviklingspsykologisk forskning og tilbyr et radikalt annerledes blikk på konflikt. Istedenfor å se uenighet som en trussel, fremhever forfatterne at det er i misforholdet og den påfølgende reparasjonen vi utvikler trygghet, tillit og nærhet.

Still-Face-eksperimentet og den nødvendige uroen

Ed Tronicks berømte "Still-Face Experiment" illustrerer på slående vis hvor sensitivt mennesket er for relasjonell disharmoni. I eksperimentet samhandler en forelder med sitt spedbarn som vanlig, men får så instruksjoner om å holde et uttrykksløst ansikt og slutte å respondere. Barnet reagerer raskt med uro, forvirring og fortvilelse. Men det som er avgjørende, er hvordan barnet regulerer seg selv og forsøker å gjenopprette kontakt. Når forelderen igjen begynner å respondere, roer barnet seg ned.

Poenget Tronick og Gold trekker ut av dette og overfører til alle typer relasjoner, er at brudd i kontakt – små og store – er uunngåelige. Det er ikke fraværet av konflikt som skaper trygghet, men evnen til å reparere, til å vende tilbake til kontakt etter et brudd.

Autentisitet vs. tilpasning – et grunnleggende psykologisk dilemma

Konflikt er ofte forbundet med risiko. Å uttrykke egne behov, frustrasjoner og sårbarheter kan skape uro. Det kan føre til avvisning, misforståelser eller forverring av relasjonen. Dermed trekker mange mennesker seg tilbake og velger stillhet fremfor ærlighet. Dette berører et grunnleggende psykologisk tema: Spenningen mellom autentisitet og tilpasning.

Psykologisk forskning har vist at for mye tilpasning kan lede til fremmedgjøring fra eget følelsesliv. Carl Rogers, en av den humanistiske psykologiens pionerer, påpekte at mennesker trenger kongruens – samsvar mellom indre opplevelse og ytre uttrykk – for å kunne utvikle et sterkt selv. Når vi kontinuerlig tilpasser oss på bekostning av våre egne følelser og behov, risikerer vi å miste kontakt med oss selv. Dette kan over tid føre til lav selvfølelse, depresjon og relasjonell tomhet.

Samtidig vet vi at relasjoner krever kompromisser. Den tyske sosiologen Georg Simmel beskrev allerede på begynnelsen av 1900-tallet hvordan alle sosiale relasjoner inneholder et element av spenning mellom individualitet og fellesskap – et dynamisk samspill mellom selvhevdelse og tilpasning.

Hvorfor konflikt og reparasjon bygger bånd

Det unike bidraget i The Power of Discord er å vise at uenighet ikke bare er nødvendig for å bevare individualitet, men også for å styrke relasjonell intimitet og resiliens. Tronick og Gold viser at selv i de sunneste relasjoner – mellom foreldre og barn, mellom partnere, venner eller kollegaer – er vi ute av synk 70 % av tiden. Det avgjørende er ikke graden av samstemmighet, men kvaliteten på reparasjonen.

Denne reparasjonen fordrer ofte at man tør å uttale seg oppriktig, selv når det rokker ved relasjonens balanse. Det handler om å gi uttrykk for egne opplevelser uten å klandre, å lytte med empati, og å tåle at det i en stund føles vondt, rotete eller uklart.

Innenfor emosjonsfokusert terapi (EFT), utviklet av blant annet Leslie Greenberg, snakkes det om viktigheten av transformativ kontakt – hvordan autentisk følelsesuttrykk og emosjonell respons i relasjonen kan føre til dyptgripende endringer. Det er gjennom slike øyeblikk vi føler oss sett, forstått og emosjonelt berørt. Men dette skjer sjelden uten en forutgående fase av ubehag og usikkerhet.

Når er det klokt å tie?

Det finnes selvfølgelig situasjoner hvor det å holde noe for seg selv er både modent og nødvendig. Å kjenne egne impulser er én ting – å uttrykke dem klokt og med hensyn er noe annet. Psykologisk selvregulering handler ikke om undertrykking, men om å velge når og hvordan man uttrykker seg. I kontekster hvor relasjonen er sårbar, eller den andre mangler kapasitet til å ta imot det vi har å si, kan det være klokere å vente, lytte eller formulere seg mer varsomt.

Mentaliseringsteori, som utviklet seg i skjæringspunktet mellom psykoanalyse og tilknytningsteori (Bateman & Fonagy, 2012), vektlegger nettopp evnen til å holde både egne og andres mentale tilstander i sinnet samtidig. En viktig del av dette er å tåle ambivalens, og å vite når man skal være direkte, og når det er bedre å vente eller utforske mer forsiktig.

Konklusjon: Ubehag som relasjonell investering

Det er lett å tro at gode relasjoner kjennetegnes av friksjonsfri harmoni. Men ifølge The Power of Discord er det motsatte sant: Det er i uenighet, misforståelser og gjenopprettelsen av kontakt at vi virkelig vokser – både som individer og i relasjoner. Autentisitet uten hensyn kan bli invaderende; tilpasning uten autentisitet kan bli kvelende. Derfor krever gode relasjoner mot til å være ærlig, men også visdom til å være varsom.

Å tåle konflikt, og bruke den som portal til dypere kontakt, er kanskje en av de viktigste relasjonelle ferdighetene et menneske kan utvikle.

Litteratur:

  • Tronick, E., & Gold, C. M. (2020). The Power of Discord: Why the Ups and Downs of Relationships Are the Secret to Building Intimacy, Resilience, and Trust. Little, Brown Spark.

  • Rogers, C. R. (1961). On Becoming a Person: A Therapist’s View of Psychotherapy.

  • Bateman, A., & Fonagy, P. (2012). Handbook of Mentalizing in Mental Health Practice.

  • Greenberg, L. S. (2011). Emotion-Focused Therapy.

  • Simmel, G. (1908/1950). The Sociology of Georg Simmel.