Å tåle, forstå og sette ord på følelser: Nøkkelen til et mer autentisk liv

Husk forrige gang noen gjorde deg virkelig sint. Kanskje kjente du hjertet dunke, kjeven klemte seg sammen eller det røde raseriet som steg opp fra brystet. I øyeblikk som disse lurer vi ofte på hvorfor følelsene føles så overveldende, hvorfor de ser ut til å kapre våre beste intensjoner og farge hele verden. Men hva om sinne, frykt, tristhet – til og med skam – faktisk bærer på viktige budskap du trenger å høre?

I stedet for å betrakte sterke følelser som en fiende, inviterer både emosjonsfokusert terapi og affektbevissthetsteori oss til å møte følelsene våre med nysgjerrighet, åpenhet og språk. Det er først når vi kan tåle, forstå og sette ord på våre emosjoner at vi får tilgang til den informasjonen de bærer – og dermed en vei inn i større selvforståelse og relasjonell dybde.

Følelsene som livets kompass

Ifølge affektbevissthetsteorien (fremmet blant annet av Leigh McCullough og videreutviklet av Tronstad, Solbakken og Mons Bendixen i Norge) er evnen til å gjenkjenne, tolerere og uttrykke egne følelser på en passende måte avgjørende for psykisk helse. Mennesker med lav affektbevissthet sliter ofte med uklare eller overveldende emosjonelle reaksjoner, noe som kan gi utslag i psykiske symptomer som angst, depresjon eller relasjonelle problemer.

Affektene – våre grunnleggende emosjonelle reaksjoner – er biologisk nedfelte signaler som hjelper oss å navigere i verden. De varsler oss om trusler, behov og verdier. Men dersom disse affektene ikke får utvikle seg til følelser vi kan forstå og uttrykke i språk og handling, forblir vi fanget i et uforløst emosjonelt landskap.

Emosjonsfokusert terapi: Å gå gjennom følelsene for å komme ut av dem

Innen emosjonsfokusert terapi (EFT), utviklet av Leslie Greenberg, betraktes følelser som det mest grunnleggende organiserende elementet i menneskets indre liv. I stedet for å regulere bort ubehagelige følelser, søker EFT å fremme emosjonell tilgang og transformasjon. Følelsene må "gås gjennom" for å endres – de kan ikke undertrykkes, omgås eller rasjonaliseres bort.

EFT opererer med et skille mellom primære og sekundære følelser. Primære følelser er de opprinnelige og autentiske reaksjonene våre på situasjoner, mens sekundære følelser er lærte eller defensive reaksjoner, ofte knyttet til skam, sinne eller angst. Ved å hjelpe klienten å komme i kontakt med sine primære følelser, blir det mulig å forstå seg selv på et dypere nivå og handle mer i tråd med egne behov og verdier.

Karla McLaren: Følelsene som intelligensens språk

Karla McLarens bok The Language of Emotions (2010) gir et unikt og praktisk rammeverk for å forstå følelsenes funksjon. Hun hevder at hver følelse bærer med seg en spesifikk type intelligens, og at følelsene ikke er forstyrrende elementer vi må kvitte oss med, men snarere "informasjonsbærere" vi må lytte til.

For eksempel:

• Sinne forteller oss at en grense har blitt krysset.

• Sorg peker på noe viktig vi har mistet.

• Frykt varsler om fare eller behov for beredskap.

• Skam kan indikere at vi har brutt egne eller andres etiske grenser – men kan også være et resultat av sosialt press eller internalisert kritikk.

McLaren hevder at det å utvikle et bevisst og empatisk forhold til våre følelser gjør oss bedre rustet til å sette grenser, forstå oss selv og skape dypere relasjoner. Hun tilbyr også konkrete øvelser og teknikker for å identifisere, navngi og bearbeide følelsesmessige tilstander, noe som harmonerer godt med målsetningene i affektbevissthets-teori og EFT.

Fra emosjonell analfabetisme til emosjonell mestring

I vår kultur er det fortsatt vanlig å se på følelser som noe privat, irrasjonelt eller i verste fall svakt. Dette bidrar til det som noen forskere har kalt emosjonell analfabetisme – manglende evne til å lese, forstå og kommunisere egne og andres emosjoner.

Både affektbevissthets-teori, emosjonsfokusert terapi og Karla McLarens arbeid peker på nødvendigheten av emosjonell utdanning. Vi trenger et språk for følelsene våre. Når vi lærer å navngi og forstå det som rører seg i oss, oppnår vi økt emosjonell regulering, større relasjonell kapasitet og sterkere indre trygghet.

Et mer autentisk og meningsfullt liv

Når vi tåler og forstår våre egne følelser, reduseres behovet for defensiv atferd og destruktive mønstre. Vi blir mer autentiske – mer i kontakt med oss selv og mindre avhengige av ytre bekreftelse. Vi slutter å kjempe mot følelsene våre, og begynner å samarbeide med dem.

I stedet for å flykte fra sinne, kan vi lære å bruke det til å sette grenser. I stedet for å undertrykke tristhet, kan vi la den vise oss hva vi virkelig verdsetter. Og i stedet for å skamme oss over frykten vår, kan vi la den skjerpe vår oppmerksomhet og beredskap.

Som McLaren skriver: “When we honor our emotions, they become our greatest allies.” Når vi setter ord på følelsene våre, gir vi dem ikke bare plass – vi gir også oss selv muligheten til å bli hele.