Håp i en kynisk tid: En artikkel basert på Hope for Cynics av Jamil Zaki

I en verden dominert av nyhetsoverskrifter om krig, korrupsjon og klimakatastrofer, kan det virke som en intellektuell dyd å være kynisk. Kynikeren fremstår ofte som den klarsynte realisten – en som ser gjennom menneskets falske fasade og forstår at verden er styrt av egeninteresse og svik. Men hva om dette verdensbildet er mer skadelig enn sant? Og hva om det finnes en mer produktiv og empirisk fundert vei fremover – en vei som kombinerer kritisk tenkning med håp?

Dette er utgangspunktet for psykologen Jamil Zakis bok Hope for Cynics (2024), hvor han presenterer det han kaller “håpefull skepsis” som en motgift mot vår tids kynisme. Zaki, som leder Stanford Social Neuroscience Lab og tidligere har skrevet The War for Kindness, bygger på flere tiår med psykologisk forskning for å utfordre den kulturelt sementerte ideen om at mennesker i bunn og grunn er egoistiske.

Kynisme som kognitiv feilslutning

Zaki argumenterer for at kynisme ofte er en kognitiv skjevhet, ikke et nøkternt verdenssyn. I likhet med det psykologer kaller “negativitetsbias” – tendensen til å legge mer vekt på negative enn positive stimuli – er kynisme en forvrengt persepsjon av virkeligheten. Mennesker har en tendens til å overvurdere forekomsten av egoisme og undervurdere omfanget av empati og samarbeid.

Dette bekreftes av studier innen sosialpsykologi som viser at folk flest systematisk undervurderer andres moralske intensjoner. En studie publisert i Nature Human Behaviour (Tappin & McKay, 2019) viste at folk overvurderer hvor mye andre grupper hater dem, noe som fører til polarisering og mistillit. Denne typen kynisme blir med andre ord selvoppfyllende: Hvis vi tror andre er egoistiske, handler vi mer egoistisk selv – og dermed forsterker vi det vi frykter.

Myten om den smarte kynikeren

Et viktig poeng i Hope for Cynics er at kynisme ofte blir fremstilt som intelligent eller sofistikert. Den kyniske karakteren i populærkulturen – fra House i House M.D. til Don Draper i Mad Men – blir gjerne portrettert som smart og analytisk, i kontrast til den naive idealisten. Men ifølge Zaki er dette en kulturell myte, ikke en psykologisk realitet.

Forskning viser faktisk at mennesker med et mer positivt syn på andre – det Zaki kaller “generosity of spirit” – har bedre mentale og fysiske helseutfall, sterkere sosiale relasjoner og høyere livstilfredshet (Seppälä et al., 2017). I tillegg er det en robust sammenheng mellom tillit og samfunnsmessig velstand – samfunn med høy sosial tillit, som de nordiske landene, scorer også høyt på lykke og livskvalitet.

Håpefull skepsis: Et tredje alternativ

Zaki advarer samtidig mot naiv optimisme. Han fremmer i stedet det han kaller håpefull skepsis – en balansert holdning som erkjenner menneskelig svakhet, men som også ser menneskets iboende kapasitet for empati, samarbeid og godhet. Dette ligner på det sosiologen Anthony Giddens har kalt refleksiv modernitet – en tid hvor vi må lære oss å leve med usikkerhet og kompleksitet uten å ty til forenklede narrativer.

Håpefull skepsis innebærer ikke å benekte problemer i verden, men å nekte å la dem definere hele virkeligheten. Det betyr å holde fast på menneskets potensial til forandring – både individuelt og kollektivt. Det handler om å anerkjenne at selv i møte med hat, finnes det alltid eksempler på solidaritet. Selv i tider med polarisering, finnes det broer av forståelse. Det er dette håpet som kan motivere oss til handling, heller enn å trekke oss tilbake i likegyldighet.

Praktiske strategier for å motvirke kynisme

Zaki avslutter boken med flere konkrete forslag til hvordan vi kan motvirke kynisk tenkning:

• Oppsøk positive nyheter og eksempler på menneskelig godhet, som en bevisst motvekt til den negative strømmen i mediene.
• Engasjer deg i frivillighet og lokale fellesskap, hvor du får direkte erfaring med andres omsorg og engasjement.
• Øv deg på perspektivtaking – evnen til å sette deg inn i andres følelser og synspunkter, noe som styrker empati.
• Snakk høyt om menneskelig godhet, og vær bevisst på hvilke historier du videreformidler – fortellinger skaper virkelighet.

Avslutning: Mellom resignasjon og idealisme

I Hope for Cynics formidler Zaki et budskap som er både vitenskapelig og eksistensielt: At troen på menneskelig godhet ikke er en naiv luksus, men en nødvendighet. Kynisme er ikke bare en feilslutning – den er en trussel mot vårt felles håp, samarbeid og fremtid. Håpefull skepsis gir oss et språk for å navigere verden med åpenhet og kritisk bevissthet, men uten å miste troen på det beste i oss.

I møte med krisene i vår tid – klima, polarisering, psykisk uhelse – trenger vi ikke mindre håp, men mer. Og dette håpet må være forankret i fakta, i menneskets dokumenterte kapasitet for empati og samarbeid. I stedet for å være kynikere som vender ryggen til fellesskapet, kan vi velge å være realistiske optimister – skeptikere med hjertet i behold.