I denne øvelsen utforsker vi de dype og ofte uvurderte følelsene knyttet til ordet "ja" og "nei". Gjennom en personlig øvelse vil lytterne få muligheten til å oppleve hvordan disse to enkle ordene påvirker deres indre tilstand. Ved å sette seg komfortabelt til rette og forberede seg på en meditasjonslignende opplevelse, vil deltakerne lytte til repetisjoner av ordene "nei" og "ja".

Vi begynner med "nei". Den gjentatte bruken av dette ordet inviterer lytterne til å legge merke til fysisk, mental og emosjonell respons. Hvordan påvirker det pusten? Hvordan reagerer kroppen? Hvilke tanker og følelser trigges? Gjennom denne refleksjonen lar deltakerne seg selv utforske den potensielle tyngden og begrensningen som ordet "nei" ofte bærer med seg.

Deretter vendes blikket mot "ja". Ved å repetere dette ordet gir vi rom for å oppleve en helt annen energi. Lytterne oppfordres til å observere hvordan "ja" føles i kroppen, hvordan det påvirker pusten, tankene, og omfavner en følelse av mulighet og åpning. Det er en kraftfull bevissthet om hvordan positive bekreftelser og aksept kan transformere mental og fysisk tilstand.

Avslutningsvis inviteres deltakerne til å reflektere over forskjellene mellom de to ordene og hvordan de sier "ja" og "nei" til seg selv i hverdagen. Denne innadskuende reisen fremhever viktigheten av språket vi bruker, både mot oss selv og andre, og understreker hvordan vårt valg av ord har en direkte innvirkning på vårt liv og velvære.

Språkets psykologi: En meditasjon over «ja» og «nei»

Språket former vår virkelighet – ikke bare i kommunikasjonen med andre, men også i den stille, kontinuerlige dialogen vi fører med oss selv. I mindfulness-tradisjonen er bevissthet om denne indre samtalen et sentralt aspekt ved mental trening. Øvelsen «Ja og nei», som stammer fra lydfilene til boken Mindfulness og medfølelse av Malin Wästlund og Katinka Thorne Salvesen, gir en unik inngangsport til denne innsikten. Gjennom en enkel, men dyptgripende praksis, får vi utforske hvordan ordene «ja» og «nei» påvirker kropp, sinn og emosjonell tilstand. Øvelsen viser hvordan selv de mest hverdagslige ordene bærer med seg en hel verden av betydning – og hvordan de kan brukes som nøkler til økt selvinnsikt og emosjonell regulering.

Mindfulness som mental trening

Mindfulness har i løpet av de siste tiårene blitt etablert som en evidensbasert tilnærming til mental helse og velvære. Forskning på mindfulness, særlig med røtter i Jon Kabat-Zinns utvikling av Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR), viser at regelmessig praksis kan redusere stress, forbedre emosjonsregulering og øke både kognitiv fleksibilitet og selvmedfølelse (Kabat-Zinn, 2003; Baer, 2003; Hölzel et al., 2011). Denne typen mental trening virker inn på nevrobiologiske systemer, blant annet ved å styrke forbindelser i prefrontal korteks og redusere aktiviteten i amygdala – hjernens alarmsentral for frykt og trussel.

Men mindfulness er ikke bare en metode for å "roe seg ned". Det er også et verktøy for å utvikle en mer bevisst relasjon til egne mønstre – både språklige, emosjonelle og atferdsmessige. Øvelsen med «ja» og «nei» belyser nettopp hvordan små ord bærer med seg store konsekvenser.

Den psykologiske kraften i «ja» og «nei»

I øvelsen inviteres vi til å lytte til og føle på ordene «nei» og «ja» – gjentatt med ro og intensjon. Dette gir rom for å oppdage de ofte ubevisste kroppslige og emosjonelle reaksjonene disse ordene vekker. «Nei» kan gi gjenklang av avvisning, grensesetting, begrensning eller beskyttelse. «Ja» kan utløse assosiasjoner til åpenhet, aksept, tilhørighet – eller forpliktelse. Disse responsene er individuelle, men også dypt kulturelt og utviklingsmessig betinget.

Innen affektteori og nevropsykologi vet vi at hjernen vår raskt kategoriserer stimuli som «truende» eller «trygge» – en prosess som ofte foregår preverbalt og kroppslig. Lisa Feldman Barretts forskning på emosjoner som konstruksjoner peker på hvordan hjernen tolker kroppslige signaler i kontekst og skaper emosjoner deretter (Barrett, 2017). Når vi hører «nei», aktiveres ofte kroppens forsvarsberedskap – kanskje som et ekko av tidligere erfaringer med grensesetting, konflikt eller avvisning. På samme måte kan «ja» assosieres med trygghet, mottakelse og tilhørighet – men også med å overskride egne grenser om det uttrykkes automatisk eller ureflektert.

En indre samtale

Øvelsen er med andre ord en form for psykologisk selvobservasjon – en utforskning av hvordan vi sier «ja» og «nei» til oss selv. Mange mennesker har en indre dialog dominert av ureflekterte «nei»: «Nei, det får jeg ikke til», «Nei, det fortjener jeg ikke», «Nei, jeg må ikke vise sårbarhet». Å lytte til disse ordene med et åpent nærvær gir mulighet til å undersøke hvordan slike indre begrensninger har satt seg i kropp og sinn.

Samtidig handler det ikke om å si «ja» ukritisk. Et mindful «ja» er ikke det samme som å alltid være positiv – det er et åpent, bevisst og aksepterende ja. Det rommer det som er, uten å måtte endre det. Og kanskje enda viktigere: Å si et mindfult «nei» – et tydelig, kjærlig og grensetrekkende nei – er en handling av selvrespekt og integritet. Som Tara Brach påpeker i sin undervisning om «radical acceptance», er evnen til å akseptere og sette grenser to sider av samme bevisste tilstedeværelse.

Ord som somatiske spor

Nevropsykologen Antonio Damasio har vist hvordan bevissthet og beslutninger alltid er nært knyttet til kroppslige signaler – det han kaller «somatic markers» (Damasio, 1994). Øvelsen med «ja» og «nei» kan sees i dette lyset: Den trener oss i å legge merke til de kroppslige markørene som følger språklige impulser. Gjennom å observere hvordan kroppen responderer på disse ordene, styrker vi vår evne til emosjonell differensiering – en nøkkelkompetanse i både psykoterapi og personlig utvikling.

Språklig selvledelse

Denne meditasjonen kan også ses som en øvelse i det som innen kognitiv terapi kalles «metakognisjon» – evnen til å legge merke til hvordan tanker og språkformer påvirker vår tilstand. Når vi blir bevisst hvilke ord vi bruker, og hvordan vi responderer på dem, kan vi også begynne å velge språk mer bevisst. Dette er en form for språklig selvledelse – der vi ikke lar gamle mønstre styre ureflektert, men heller møter oss selv med bevissthet og valgfrihet.

Avsluttende refleksjon

Meditasjonen over «ja» og «nei» er mer enn en lydøvelse – det er en invitasjon til å møte vår indre stemme med større bevissthet, vennlighet og undring. Øvelsen, slik den er presentert i Mindfulness og medfølelse av Wästlund og Salvesen, åpner for en subtil, men dyp form for transformasjon: En reise fra automatisk språkbruk til bevisst, omsorgsfull selvkommunikasjon. I en tid der støyen fra ytre krav og indre kritikk kan være overveldende, er dette en praksis som kan gi oss tilbake kontakten med det som virkelig betyr noe – vår evne til å lytte, kjenne etter og svare sant.

Referanser

• Baer, R. A. (2003). Mindfulness training as a clinical intervention: A conceptual and empirical review. Clinical Psychology: Science and Practice, 10(2), 125–143.
• Barrett, L. F. (2017). How Emotions Are Made: The Secret Life of the Brain. Houghton Mifflin Harcourt.
• Damasio, A. (1994). Descartes’ Error: Emotion, Reason, and the Human Brain. Avon Books.
• Hölzel, B. K., et al. (2011). Mindfulness practice leads to increases in regional brain gray matter density. Psychiatry Research: Neuroimaging, 191(1), 36–43.
• Kabat-Zinn, J. (2003). Mindfulness-Based Interventions in Context: Pas...