Skammen som driver narsissismen

I dag skal jeg tilbake til en gjenkjennelig tematikk på denne podcasten. Jeg skal snakke om hvordan en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet kan utkrystallisere seg i et vaklende selvbilde. Med et splittet selvbilde forsøker man å unngå følelsen av skam og usikkerhet ved å opptre overlegent eller innta en slags grandios holdning. Det kan fungere til en viss grad, i den forstand at man mer eller mindre panisk overbeviser seg selv og verden om at man er uovervinnelig og fantastisk, men det skal lite til før det oppblåste selvbildet krakelerer. Et skjevt blikk, en venn som nøler eller en velmenende konstruktiv tilbakemelding kan få narsissisten til å reagere voldsomt. Det er egen tilkortkommenhet som lures frem fra skyggen fra et oppblåst ego, og det er smertefullt og forferdelig for narsissisten. De lever et et sårbart liv fordi kun små tegn på avvisning eller kritikk får dem til å fornemme den smertefulle skammen de febrilsk forsøker å unngå ved å fremstå som overlegne.

Narsissisme er selvfølgelig noe som bor i alle mennesker, og hvordan våre narsissistiske krenkelser spiller seg ut i livet vårt, er forskjellig fra person til person. I dagens episode skal jeg adressere en fem-seks ulike varianter av narsissistisk patologi. Blant annet er det en form for introvert narsissisme, altså ikke en selvgod person som vil ha all plass i rommet, men snarere en mer stilltiende variant som sitter i et hjørne og irriterer seg over andre som ikke ser hvor fortreffelige de egentlig er. 

I en artikkel i Psychology Today lister den dansk-amerikanske filosofi-professoren Berit Brogaard opp seks tegn på at du er en sårbar narsissist:

Seks tegn på at du er en sårbar narsissist:

1. Du har en introvert personlighet. Dersom du er en sårbar narsissist, er du gjerne introvert – altså mer følsom for ytre stimuli. Introverte kan ha en tendens til å fremstå som kalde, utilnærmelige og usikre, og har et stort behov for alenetid. Dersom du er en sårbar narsissist, er du sjelden festens midtpunkt, men heller stille tilbaketrukket i et hjørne av lokalet.

2. Du har en nevrotisk personlighet. Den sårbare narsissisten skårer gjerne høyt på personlighetstrekket nevrotisisme. En som er høy på dette trekket, grubler mye, blir lett bekymret, og er selvbevisst og usikker på seg selv. Dersom du både er selvsentrert og høy på neurotisisme, er du gjerne opptatt av å holde en plettfri fasade slik at andre skal oppfatte deg som vellykket.

3. Du vil bli beundret. Du har et ønske om å bety noe og være spesiell, og er derfor på konstant jakt etter måter å promotere deg selv på. Du tar gjerne på deg oppgaver som kan gi heder og ære, og unngår oppgavene som ikke blir lagt merke til. Dersom innsatsen din ikke gir deg den annerkjennelsen du så desperat lengter etter, kan du innstendig hinte om hvor hardt du har jobbet, og likevel se uberørt eller kanskje til og med overrasket ut når kollegene dine endelig roser prestasjonene dine.

4. Du skammer deg ofte. Selvbildet ditt er splittet. På den ene siden har du et oppblåst selvbilde preget av overdreven stolthet og hovmod, mens du på den andre siden skammer deg over å ikke strekke til. Denne splittelsen gjør deg svært følsom for kritikk, selv når tilbakemeldingene er velmenende og konstruktive. Med utelukkende positiv respons fra andre, greier du å skyve det negative selvbildet ditt godt under teppet. Det skal likevel ikke mer til enn én kritisk kommentar, før intense følelser av selvbebreidelse og skam trigges i deg.

5. Du skylder på andre for egne feilgrep. Du tar sjelden ansvar for handlingene dine. Når noe går galt, har du en tendens til å føle at det ikke er din feil – det finnes alltid noen eller noe å skylde på. Dersom du bryter et løfte til en venn, er det fordi jobben din er veldig krevende for tiden. Og kommer du stadig for sent til jobben, er det fordi romkameraten din okkuperer badet i tre timer hver morgen. Om du en sjelden gang tar på deg skylden for noe – da gjerne uten et snev av genuin anger – er det fordi du føler deg trengt opp i et hjørne.

6. Du tar, men gir sjelden tilbake. Du tjener kanskje mer enn alle familiemedlemmene dine til sammen, men velger likevel å leve av sparepengene til besteforeldrene dine. Som regel holder du deg for god for andres selskap, men dersom du likevel blir med på fredagspils med jobben, blir det liksom aldri din tur til å kjøpe neste runde. Selv ikke etter at du har fått påspandert tre-fire drinker, og både praktikanten og resepsjonisten har bidratt til regningen. Dersom du mot alle odds bestemmer deg for å være raus, er det som regel fordi du tror det kan komme deg til gode i fremtiden.