I denne øvelsen vil jeg at du skal sette opp en formel for selvfølelse. I første del av denne episoden skal jeg forklare deg logikken og den psykologiske matematikken i denne formelen, og deretter er oppgaven å justere med dine egne tall i formelen for å finne frem til en solid selvfølelse. Dette er altså en øvelse som handler om psyko-matematikk, og det er et ord aldri har hørt før, men nå er det sagt.

Først vil jeg presentere ideen i en kort innledning, og deretter vil jeg ta deg med til et foredrag hvor jeg reflekterer over formelen for selvfølelse av William James, og til sist kommer dagens utfordring. Vel møtt til en ny mental øvelse her på Patron!

Angst oppstår når virkeligheten ikke lever opp til våre forventninger

Hvis du forsøker å liste opp alle fordelene i et moderne samfunn sammenlignet med middelalderen, kan det hende du må holde på i timesvis. I tidligere tider hadde de ikke alle artefaktene som både beriker og gjør livet vårt lettere, og i tillegg måtte de bekjempe sykdommer og pandemier uten hjelp av moderne medisin og kunnskap.  De rike hadde mye mer enn de fattige, og de kunne holde seg på god avstand av smitten og plagene som hørte til hos gjennomsnittsmenneske. I en slik situasjon må status-angsten ha vært på sitt aller verste, ikke sant?

Faktisk forholder det seg annerledes: Etterhvert som vår materielle velstand har økt eksponensielt i løpet av de siste 2000 årene, har vår status-angst økt i samme takt. Hvorfor har vi ikke klart å oppnå større grad av mental likevekt parallelt med den drastiske økningen i komfort og velstand?

Før den amerikanske revolusjonen var ikke politisk, sosial eller økonomisk likestilling spesielt viktig eller anerkjent. Men etter revolusjonen, begynte man å koble status til økonomiske meritter istedenfor til medfødt sosial rang.

Større grad av likestilling gjorde livet til gjennomsnittsmennesket betraktelig bedre, men det førte også til en slags rastløshet. Når mennesker begynte å se muligheten for et bedre liv med visse goder, og senere nærmest forventet dette, begynte de å martres langt mer når de ikke oppnådde forventet levestandard. Den «sosiale smerten» økte i det de oppdaget at naboen hadde noe de selv manglet.

Og da er spørsmålet hvorfor naboens status er så viktig. Det er fordi det vi anser som tilstrekkelig av noe, ikke er noe vi definerer selv, men noe som defineres i en større referanseramme. Vi trenger å sammenligne oss med andre for å vurdere hvorvidt vi selv er tilstrekkelig velstående eller vellykkede. Problemet er at både vår egen og referansegruppas standarder kan være for høye, og vi levnes i en ganske miserabel posisjon som kronisk utilstrekkelige.

William James var professor ved Harward. Han var interessert i de psykologiske konsekvensene av miljøer med høye eller nærmest ubegrensede forventninger. James mente at folks selvfølelse kun ble skadet i det de sammenlignes seg med mennesker de anså som likeverdige. James ville dermed bli opprørt hvis han møtte noen som kunne mer om psykologi enn ham selv, da hans identitet som psykologiprofessor var viktig.

Men siden James aldri har lært seg noe særlig om det gamle Hellas, gjorde det ham ingenting om en kollega kunne Platons symposium utenatt.

James foreslo at i takt med at våre målsetninger og aspirasjoner utvidet seg, økte potensiale for ydmykelser, skuffelser og følelsen av tilkortkommenhet. På bakgrunn av dette laget han en formel for selvfølelse. Han påstod at selvfølelse = Suksess/Aspirasjoner.

Se for deg et bibliotek fullt av biografier om spennende og suksessrike menn og kvinner, i tillegg til hundrevis av hyllemeter med selvhjelpslitteratur. Disse bøkene påberoper seg å fungere som hjelpsomme veiledere, men egentlig fungerer de kanskje som leverandører av urealistiske standarder, og dermed oppskriften på et liv lengtene etter noe vi aldri fikk til.

Nå vil jeg at du skal reflektere over dine egne ambisjoner, kampen for status, anerkjennelse og hvor du har dine standarder fra. Hvis du kan innse at en del standarder er installert i oss fra kulturens side, og at mye av kulturen er tuftet på overfladiske verdier, kan det hende du kan redusere noen av kravene du har til deg selv. Hvis du reduserer litt på kravene, vil det du lykkes med gi bedre uttelling på din egen selvfølelse. Dette er ikke noe du nødvendigvis kan gjøre i en håndvending, men ta med deg formelen til James ut i hverdagen, eller ha den i bakhodet, og vær obs hver gang nye standarder presser seg på fra ulike kanaler hvor du lett begynner å sammenligne deg med andre som representerer urimelige krav til alt fra prestasjoner til utseende og sosial status. Vær spesielt obs når du surfer rundt i sosiale medier, mange av disse plattformene er skapt for å redusere din selvfølelse slik at du blir et lett bytte for aktører som vil selge deg noe.