Og størst av alt er kjærligheten sier de i kirken, men på en psykiatrisk poliklinikk tror jeg de fleste vil anta at frykt både er den sterkeste og største følelsen vi mennesker har. I løpet av livet er det sannsynlig at hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse. De fleste av oss kjenner denne følelsen, og vi vet hvor gjennomgripende og overveldende kroppslig den kan være. Men hva er egentlig angst? Eller hva er frykt? Eller hva er forskjellen?

 

Siden Sigmund Freuds dager har det vært vanlig å reservere begrepet frykt for en trussel vi virkelig ser, for eksempel en sint okse som kommer settende mot oss, mens begrepet angst brukes når vi ikke vet hvorfor vi er redde – det er ingen okse å se, likevel er vi redde. Stort sett omtales frykten som objektsspesifikk og angsten som objektsløs den dag i dag, i hvert fall på innføringskurs i psykologi. Dette skriver Paul Moxnes i boken Hva er angst. Men, fortsetter han, dette skillet er lettere å opprettholde i teori enn i praksis. Atferdspsykologer har lang tradisjon for ikke å skille mellom frykt og angst, og det er heller ikke mulig å skille frykt fra angst ved hjelp av noen fysiologiske målinger. Mange irrasjonelle redsler, for eksempel for en ufarlig katt, kalles fobi (kattefobi) heller enn frykt eller angst. Men psykologene bruker begrepene «sosial fobi» og «sosial angst» om hverandre. Og vi snakker ikke om «prestasjonsfrykt» selv om årsaken til vår frykt her er tydelig, men sier «prestasjonsangst – og det heter det også på engelsk (performance anxiety).

 

Noen forskere mener at det språklige skillet mellom frykt og angst er kunstig. Angstforskeren David Barlow foreslår at frykten er fremtidsløs (det vi frykter, er allerede her), mens angsten er fremtidsorientert (det vi frykter, har ennå ikke inntruffet) (Barlow, 2002). Frykt er altså en reaksjon på fare, angst er å være forberedt på fare, være «klar for» fare. Eksempelvis: Angst har du når du frykter for innbrudd, frykt har du når du hører innbruddstyven romstere nedenunder. Selv synes jeg dette nye forslaget til å skille fryktbegrepet fra angstbegrepet er klargjørende, men ikke klargjørende nok til å overbevise meg om at frykt og angst er grunnleggende forskjellige følelser. Her bruker jeg derfor ordene «frykt», «redsel», «angst», «uro» og så videre om hverandre. Alle disse er knyttet til forventninger, om noe som er fjernt eller skremmende nær, men som aldri er blitt 100 prosent realitet. Dette kommer altså fra boken til Paul Moxnes, og tidvis er jeg litt usikker på hva han mener. Så lenge man fortsatt er i livet, er følelsen av frykt eller angst eller hva man kaller det, et signal om en trussel som enten er nær eller fjern, men ikke 100 % realitet. Når faren er en realitet, så er man kanskje død og ikke lenger redd. Når våre fryktresponser blir patologiske er det fordi de overdimensjoneres og ikke står i stil med virkeligheten. Når følelsen av frykt matcher virkeligheten på en god måte, er den hensiktsmessig og veldig hjelpsom.

 

Det er nesten ingen psykiske plager som er undersøkt mer enn angsten, og derfor kommer den opp som tema her på SinnSyn med jevne mellomrom. I dagens episode kan du altså stålsette deg for en time med angst i monitor. Velkommen skal du være.