I denne øvelsen fortsetter jeg mitt prosjekt som handler om å gi de sidene ved mennesket, som vi ofte bedømmer som mindre attraktive eller tegn på psykisk lidelse, et litt bedre rykte. Jeg tror av og til at vi har lært oss å fordømme en del sinnstilstander på en så ettertrykkelig måte at vi har gjort deler av oss selv til fiender av oss selv. Hvis vi klarer å se litt mer nyansert på den litt «mørkere» delen av det å være menneske, kan det tenkes at vi slipper litt mer unna de psykiske spenningene som oppstår når vi febrilsk forsøker å være noe annet enn det vi er, eller føle annerledes enn det vi faktisk føler. I denne serien av øvelser har jeg satt meg fore å se på fordelene ved en del av våre såkalte «negative» følelser, og i dag er det angst som står på agendaen.

Angst er også en ganske stor sekkebetegnelse på en rekke underliggende følelser som representerer våre fyktresponser. Det sies jo at kjært barn har mange navn, og i så fall er angsten blant våre kjæreste barn. Vi kaller det for eksempel for urolig, rastløs, anspent og var. Bekymret, engstelig, foruroliget, nervøs, utrygg, redd, skjelven forknytt, skrekkslagen, lammet av skrekk, hysterisk, panikkslagen og forskrekket. Funksjon: Frykt er en selvbeskyttende mekanisme i farlige situasjoner. Følelsene iverksetter overlevelsestiltak slik at man eksempelvis trekker seg unna. Følelsene setter gjerne kroppen i en alarmberedskap og mobiliserer energi. Følelsene gir indikasjoner på hvordan man bør forholde seg i en vanskelig situasjon. I situasjoner hvor frykten er ubegrunnet eller malplassert, risikerer man at den hemmer livskvalitet.

Kanskje kan man forestille seg at det ville være greit å kvitte seg med angst, uro og det vi måtte bebo av nervøsitet. Men kanskje ikke… Uten en viss porsjon frykt og engstelse, ville vi ikke lenger hatt noen glede av berg- og dalbaner eller skrekkfilmer. Vi må bli litt skremt for å få noe ut av forfatterskapet til Stephen King. Derfor er det nærliggende å anta at ikke alle former for angst og uro er uten verdi. Angst, forstått som en variant av våre frykt-responser, er selvfølgelig ganske hensiktsmessig fordi det forbereder oss på faktisk farlige situasjoner.

Dette har konsekvenser på mange områder i livet. For det første, engstelige mennesker er mer årvåkne enn andre. Dette skyldes blant annet at angst stimulerer hjernen på en måte som gjør oss mer på vakt for mulige farer. Mens mindre engstelige mennesker kan overse diffuse og beint frem åpenbare tegn på fare, vil den engstelige plukke opp dette umiddelbart og reagere. Ikke bare er de engstelige mer oppmerksomme, de opplever også en mer generell forsterket perseptuell tilstedeværelse i verden. Blant annet viser en del studier at mennesker får skjerpet syn og en bedre hørsel når de er på en form for alarmberedskap. De får altså et skarpere og mer sensitivt sanseapparat, altså egenskaper de deler med en del superhelter. Denne forhøyede bevisstheten og skjerpede oppmerksomheten på tingenes tilstand, gjør også at de engstelige reagerer raskere og mer løsningsorientert i møte med problemer. Det er også slik at engstelige mennesker føler mer smerte og ubehag ved opplevde trusler, nettopp fordi deres sanseapparat er på «supermodus» og dermed oppleves ting mer intenst. Som følge av det, er de igjen mer motivert for å samle inn all informasjon som kan avhjelpe situasjonen og finne en løsning. Vi kan se for oss følgende scenario: En gruppe studenter kommer hjem fra en utflukt med toget. Plutselig begynner en litt uklar lukt, som minner om brent gummi, å spre seg i vogna. En engstelig elev eller lærer vil ikke kaste bort noe tid, men sporenstreks forsøke å lokalisere lukta og melde fra til en konduktør. Hvis det virkelig var en fare på ferde i denne tenkte situasjonen, ville klassen hatt mye større sjanse for å overleve dersom de hadde noen engstelige personer i gruppa.