Det fortellende mennesket

Skrevet den 2024-06-06
Sondre Risholm Liverød


Jonathan Gottschalls bok "The Storytelling Animal: How Stories Make Us Human" (2012) setter et klart fokus på den evolusjonære betydningen av historier. Gottschall argumenterer for at vår avhengighet av historier er dypt forankret i vår biologi og psykologi, og at de spiller en fundamental rolle i hvordan vi forstår oss selv og verden rundt oss. Historier er ikke bare underholdning; de er verktøy for overlevelse og personlig utvikling. Denne artikkelen vil utforske Gottschalls perspektiver og belyse hvordan historier påvirker vår psykiske helse ved å trekke inn annen relevant psykologisk litteratur.

Historier som Evolusjonært Verktøy

Gottschall hevder at historiefortelling er en grunnleggende del av menneskets natur. I sin bok viser han hvordan historier har evolusjonære fordeler. De fungerer som mentale simuleringer som hjelper oss med å forstå komplekse sosiale situasjoner, forutse andres handlinger og lære av andres erfaringer uten å måtte oppleve farene selv. Gjennom historier kan vi utforske moralske dilemmaer, utvikle empati og bygge sosiale bånd.

Identitet som En Historie

Identiteten vår kan også forstås som en fortelling vi skaper om oss selv. Psykologen Dan P. McAdams er en av de ledende forskerne på dette feltet. I sin teori om narrativ identitet forklarer McAdams at vi alle konstruerer og rekonstruerer livshistoriene våre for å gi mening til våre erfaringer og forme vår selvforståelse. Narrativ identitet er dynamisk og kan endres over tid når vi integrerer nye erfaringer og perspektiver.

Historier og Psykisk Helse

Flere studier innen psykologi har vist at historier spiller en viktig rolle i vår psykiske helse. For eksempel, narrativ terapi, en form for psykoterapi utviklet av Michael White og David Epston, bruker historiefortelling som en måte å hjelpe individer med å omformulere sine livshistorier på en mer positiv måte. Ved å identifisere og endre negative narrativer kan pasienter oppnå en bedre forståelse av seg selv og sine utfordringer, noe som kan føre til forbedret mental helse.

Historier og Emosjonell Bearbeiding

Historier hjelper oss også med å bearbeide følelser. Ifølge forskningen til James Pennebaker, en kjent psykolog som har studert sammenhengen mellom skriving og helse, kan det å skrive om traumatiske eller stressende hendelser forbedre både fysisk og psykisk helse. Pennebakers studier viser at når mennesker skriver om sine følelser og erfaringer, kan de få en bedre forståelse av dem, noe som kan redusere stress og forbedre humøret.

Historier som Sosial Konstruksjon

Historier er også sosiale konstruksjoner som binder samfunn sammen. Sociologen Clifford Geertz har argumentert for at kulturer er systemer av delt mening som overføres gjennom historier. Gjennom kollektiv fortelling skaper og opprettholder samfunn sine verdier, normer og tradisjoner. Dette er også viktig for individuell psykisk helse, da det gir en følelse av tilhørighet og identitet.

Avslutning

Jonathan Gottschalls "The Storytelling Animal" bringer frem viktigheten av historier i vår evolusjon og dagligliv. Ved å kombinere Gottschalls innsikter med psykologisk forskning, ser vi at historier ikke bare er underholdning, men essensielle verktøy for vår psykiske helse, identitetsdannelse og sosiale tilhørighet. Historier hjelper oss med å forstå oss selv, bearbeide våre følelser, og skape bånd til andre mennesker. Som Gottschall så veltalende demonstrerer, er vi alle fortellere, og det er gjennom våre historier at vi virkelig blir menneskelige.

Referanser

Gottschall, J. (2012). The Storytelling Animal: How Stories Make Us Human. Mariner Books.

McAdams, D. P. (2001). The Psychology of Life Stories. Review of General Psychology, 5(2), 100-122.

White, M., & Epston, D. (1990). Narrative Means to Therapeutic Ends. Norton & Company.

Pennebaker, J. W. (1997). Opening Up: The Healing Power of Expressing Emotions. Guilford Press.

Geertz, C. (1973). The Interpretation of Cultures. Basic Books.