Iddo Landau's bok Finding Meaning in an Imperfect World (2017) gir et tydelig rammeverk for hvordan vi kan nærme oss spørsmålet om meningen med livet på en klar og logisk måte. Landau argumenterer for at mens spørsmål om meningen med livet kan virke overveldende, trenger de ikke å være mystiske eller uløselige. Han gir verktøy og praktiske råd som hjelper oss med å identifisere og forbedre mening i våre liv, til tross for deres ufullkommenhet. I denne artikkelen skal vi utforske de viktigste ideene fra Landau's bok, samt supplere med andre teorier om hva som konstituerer et meningsfullt liv.

Hovedidéene i Iddo Landaus verk

1. Klarhet og Logikk i Søk etter Mening

Landau legger vekt på at meningen med livet kan undersøkes med samme klarhet og logikk som andre filosofiske spørsmål. Han avviser forestillingen om at meningen med livet nødvendigvis er mystisk eller uhåndgripelig, og argumenterer for at vi kan anvende rasjonell tenkning for å finne mening.

2. Mening i Hverdagen

En av de sentrale idéene i Landaus bok er at mening ikke nødvendigvis finnes i storslåtte eller ekstraordinære hendelser, men ofte i hverdagslige aktiviteter. Dette kan inkludere personlige relasjoner, arbeid, hobbyer og frivillig arbeid. Landau hevder at vi ofte undervurderer betydningen av disse daglige aktivitetene.

3. Praktiske Råd for å Forbedre Mening

Landau tilbyr konkrete strategier for å øke følelsen av mening i livene våre. Dette inkluderer å identifisere og utvikle personlige verdier, sette oppnåelige mål, og engasjere seg i aktiviteter som gir oss en følelse av tilfredsstillelse og bidrag. Han oppfordrer også til refleksjon og selvransakelse for å forstå hva som virkelig betyr noe for oss individuelt.

4. Å Akseptere Ufullkommenhet

Et annet viktig aspekt av Landau's teori er aksept av ufullkommenhet. Han argumenterer for at vi kan finne mening selv i en verden som er langt fra perfekt, og at ufullkommenhet ikke nødvendigvis forringer meningen med livet. Dette perspektivet kan bidra til å redusere eksistensiell angst og oppmuntrer til en mer realistisk og oppnåelig tilnærming til mening.

Supplering med Andre Teorier

1. Viktor Frankl: Mening gjennom Lidelse og Bidrag Viktor Frankl, en av de mest innflytelsesrike tenkerne om livets mening, argumenterer i sin bok Man's Search for Meaning for at mening ofte finnes gjennom lidelse og bidrag. Frankl, en overlevende fra konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig, hevder at selv i de mest ekstreme forhold kan mennesker finne mening gjennom deres holdning til lidelse og deres evne til å finne et formål som er større enn seg selv.

2. Aristoteles: Eudaimonia og Det Gode Liv Aristoteles' konsept om eudaimonia, ofte oversatt som "blomstrende" eller "det gode liv," innebærer at meningen med livet ligger i å realisere sitt fulle potensial og leve i overensstemmelse med dyder. Dette inkluderer utvikling av intellektuelle og moralske dyder, samt engasjement i samfunnsmessige aktiviteter som fremmer fellesskapet.

3. Søren Kierkegaard: Eksistensialisme og Autentisitet Den danske filosofen Søren Kierkegaard er kjent for sine tanker om eksistensialisme og autentisitet. Kierkegaard mente at meningen med livet er subjektiv og må finnes gjennom individuell autentisitet og personlig engasjement. Han oppfordrer til å leve et autentisk liv som er tro mot ens egne verdier og overbevisninger, uavhengig av samfunnets forventninger.

4. Albert Camus: Absurdismen og Opprøret Albert Camus, en annen eksistensialistisk tenker, diskuterer meningen med livet i en tilsynelatende meningsløs verden. I sin bok The Myth of Sisyphus, argumenterer Camus for at selv om livet er absurd og uten iboende mening, kan vi skape vår egen mening gjennom opprør, frihet og lidenskap.

Konklusjon

Iddo Landau's Finding Meaning in an Imperfect World gir et praktisk og realistisk rammeverk for å finne mening i livet, selv i møte med ufullkommenhet. Ved å kombinere hans innsikter med andre teorier fra psykologien og filosofien, som Viktor Frankls fokus på mening gjennom lidelse, Aristoteles' konsept om eudaimonia, Kierkegaards vektlegging av autentisitet, og Camus' ideer om absurdismen, kan vi få et bredere og mer nyansert bilde av hva som konstituerer et meningsfullt liv. Gjennom refleksjon, engasjement og aksept kan vi arbeide mot å finne og skape mening i våre egne liv, på våre egne premisser.

 

Verdikart

Her er en oversikt over menneskelige verdier organisert i et "verdikart" som kan brukes i tråd med Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). Dette verdikartet grupperer verdier i kategorier basert på sentrale livsområder og kan brukes for å hjelpe klienter til å reflektere over hva som er viktig for dem.

Verdikart – Kategorier og Eksempler

• Personlig utvikling og vekst
  Læring og kunnskap
  Selvstendighet
  Kreativitet Resiliens
  Selvrealisering



• Relasjoner og kjærlighet
  Familie
  Kjærlighet og intimitet
  Vennskap
  Empati og omsorg
  Tillit
  
   
• Helse og velvære
  Fysisk helse
  Mental balanse
  Harmoni og ro
  Sunn livsstil
  Aksept av seg selv
  
   
• ​Arbeid og prestasjon
  Profesjonell vekst
  Ansvar
  Dedikasjon
  Kreativitet i arbeid
  Samarbeid

 

• Samfunn og bidrag
  Rettferdighet
  Tjeneste for andre
  Miljøvern
  Fellesskap
  Solidaritet

 

• Frihet og eventyr
  Autonomi
  Oppdagelse
  Eventyrlyst
  Risiko og utforskning
  Spontanitet

 

• Spirituell og eksistensiell mening
  Spiritualitet
  Meditasjon og refleksjon
  Meningssøken
  Transcendens
  Forbindelse til noe større

 

• Moro og rekreasjon
  Humor
  Glede
  Lek
  Estetikk og skjønnhet
  Avslapning

 

Bruk av verdikart i terapi

Refleksjon: Klienten kan bruke verdikartet som et utgangspunkt for å reflektere over hvilke områder som føles mest relevante og hvilke verdier de ønsker å prioritere.

Verdikortøvelse: Terapeuten kan lage kort for hver verdi i kartet og la klienten rangere dem basert på viktighet, eller sortere dem i kategoriene «essensielt», «viktig», og «mindre viktig».

Handling i tråd med verdier: Etter identifisering av verdier kan klienten velge én verdi fra kartet og utforme en konkret handling som reflekterer denne verdien.

Verdikartet kan brukes dynamisk, og klienten kan revidere det over tid for å tilpasse det til deres personlige vekst og livssituasjoner. Dette skaper en strukturert og visuell måte å utforske verdier på som kan hjelpe klienten å koble sammen refleksjon og handling i tråd med ACT-prinsipper.