Dagens øvelse skal handle om kreativitet, mental frihet og mental fleksibilitet. Jeg mener at min innsats på helsestudio, altså der jeg trener muskler og kondisjon, har en overføringsverdi til livet for øvrig. Med sterkere muskler, blir det lettere å bære inn ved til peisen om vinteren. Min fysiske styrke er altså ikke en egenskap jeg stimulerer og utvikler som kun kan brukes på en romaskin i et lokale hvor jeg har betalt meg selv inn, men styrken jeg opparbeider meg, kan jeg bruke i helt andre sammenhenger. Dette er selvfølgelig, men er dette selvfølgelige eksempelet overførbart til «mentale muskler». Kan jeg trene på å tenke mer kreativt, mer fleksibelt, snu et problem på hodet for å oppdage nye løsninger fra en annen vinkel? Og dersom jeg blir mer mentalt fleksibel og kreativ, kan det styrke meg i møte med livets vanskeligheter? Det vil jeg utforske i dagens episode, og mitt neste spørsmål er som følger: Dersom det viser seg at det er mulig å overføre mental fleksibilitet fra et mentalt helsestudio til livet for øvrig, hva består de mentale øvelsene i? Hvordan løfter man mentale vekter? Dette er et spørsmål jeg har undret meg over mange ganger, men nå lurer jeg altså på dette igjen, og kanskje dukker det opp noen nye svar i dagens episode. Velkommen til en ny øvelse her på dette mentale treningsstudioet.

Akkurat som alle andre evner, er lateral tenkning noe man må trene opp. Det nytter ikke å ha en forståelse for fenomenet for å bli mer kreativ, man må praktisere kreativ tenkning gjennom spesifikke øvelser. Nesten hele boken, ”Lateral thinking – Creativity Step by Step”, er viet til øvelser som skal hjelpe oss inn i lateral og kreativ modus. Her er en kortfattet liste over de viktigste strategiene i følge de Bono:

Generer flere alternativer – Man må ta utgangspunkt i flere alternativer dersom man skal utvikle en bedre løsning.

Man må utfordre sin ”forforståelse”. Til daglig hviler vi på en del grunnleggende antakelser som vi tar for gitt. Mange av dem tenker vi ikke over i det hele tatt, men det utgjør grunnmuren i vår måte å forholde oss til verden på. Lateral tenkning krever at man utfordrer disse grunnantakelsene. Dersom godt etablerte grunnantakelser for lov til å være en ubestridt premissleverandør for nye tanker, risikerer vi å havne på en forutbestemt sti uten de store kreative mulighetene.

I møte med en utfordring, anbefaler de Bono at man kommer opp med et bestemt antall nye ideer før man legger en handlingsplan. Det vil si at man ikke bare tenker seg om og konstruerer én løsning, men at man på forhånd har bestemt seg for å generere eksempelvis 8 ideer før man legger en plan. Det vil si at man kanskje føler at alle gode ideer er presentert etter fire forslag, men da må man altså ”tvinge seg selv” til å klekke ut ytterligere fire alternativer før man konkluderer. Ofte er den siste ideen den beste.

Analogier er forklaringer eller sammenligninger som gis ved å vise til noe annet som ligner. Det har nært slektskap med metaforer, og det er et viktig verktøy for kreativ tenkning. Analogier kan plassere et pågjeldende problem inn i en ny kontekst, hvorpå man i kraft av en ny kontekst kan tenke nytt om den aktuelle utfordringen. For eksempel kan en analogi for en militær krise være en trykkoker eller et snøskred. Når en passende analogi er identifisert, blir nyansene i analogien beskrevet uten å se tilbake på det opprinnelige problemet. Når scenarioet i analogi er diskutert ned til minste detalj, overfører man de nye ideene til det opprinnelige problemet for å se om det kan fostre bedre løsninger. I psykoterapi er bruken av metaforer et viktig verktøy. En god terapeut ”ufarliggjør” og identifiserer vanskelige aspekter gjennom gode metaforer. Ofte er det terapeutisk kraftfullt å hjelpe pasientene til å uttrykke sterke følelser med myke ord eller gjennom bilder og analogier.

Reversering er en provoserende måte å generere alternative mønstre på. Man tilstreber å snu opp ned på problemet eller den aktuelle situasjonen. Poenget er hele tiden å bryte ut av stereotype tenkemåter for å ”pløye ny mark” i kreativitetens tjeneste. Ofte vil reversering av en situasjon fremstå som direkte feilaktig, umulig eller komisk. Reversering kan skje på flere måter. For eksempel er det gjerne slik at katten fanger mus. Dette kan reverseres ved å tenke seg at musa fanger katten, at katter ikke fanger mus, at katten slipper musa fri eller at katten fanger musa med halen istedenfor med munn og labber. Dette kan virke absurd, og for noen fremstå som misbruk av intellektuell kapasitet, men poenget er å trene opp alternativ tenkning. Etter slike reverserte scenarioer, viser det seg at mennesket er mer potent i forhold til å genererer helt nye og radikale ideer eller tenkemåter.

Brainstorming – Menneskehjernen tenker altså i kraft av vante mønstre, noe som er veldig effektivt når vi er avhengig av raske beslutninger. Hjernen reduserer kompleksiteten i den tilgjengelige informasjonen ved hjelp av mer eller mindre ”god logikk” samt generaliseringer og til tider grove kategoriseringer. I det vi står ovenfor vanskeligere problemer, kan det hende at hjernens automatiske strategier ikke gir de beste løsningene, men at situasjonen krever at vi unngår å fiksere på et bestemt mønster for raskt. Dette er notorisk vanskelig i følge de Bono, selv på individnivå. På en idédugnad i et større team, kan det bli enda vanskeligere å forholde seg åpne for nye innspill. Mange team lander på en løsning uten at de engang har forstått problemet fullt ut. Raske konklusjoner skyter ofte de kreative problemene til jorden før de får lov til å utfolde seg. For å unngå dette er såkalt brainstorming en god strategi. Brainstorming er ikke lateral tenkning i seg selv, men det har til hensikt å skape en arena for lateral tenkning.

Tilfeldige Provokasjon – Noen ganger kan våre sedvanlige tankemønstre være så rigide og fastlåste at verken reversert tenkning, analogier eller andre forsøk på å tenke ”utenfor boksen” mislykkes. Det vil si at man tilstreber å løsne de fastgrodde mønstrene, men de nye løsningene blir likevel et ekko av gamle mønstre. I slike tilfeller kan såkalte tilfeldige provokasjoner være nødvendig. Tilfeldig provokasjon innebærer bruk av tilfeldige ord som kan trigge alternative tenkemåter. Tilfeldige ord kan plukkes opp fra ordbøker, aviser og bøker eller generert av deltakerne selv. Poenget er at et helt tilfeldig ord uten en planlagt sammenheng til det aktuelle problemet eller tema for den aktuelle diskusjonen, skal tvinge deltakerne til å tenke lateralt for å skape nye forbindelser mellom det tilfeldige ordet og den pågjeldende saken. En slik øvelse framprovoserer nye sammenhenger som igjen kan stimulere nye og kreative tankerekker.

Finn den dominante ideen – Dette handler om å se de store linjene. For eksempel kan man lese en bok om et bestemt tema, og deretter gjengi bokens hovedidé med så få setninger som mulig. Hva ville denne boken først og fremst formidle? Når man skal oppsummere en bok, er det lett å henge seg opp i detlajer og nærmest gjenfortelle alt, men øvelsen her dreier seg om å presentere det overordnede budskapet i den aktuelle boken.

Vent med å dømme – De Bono anbefaler oss å la en ny idé få litt lenger spillerom enn det som kanskje virker fornuftig ved første ”øyekast”. Noen ideer virker tåpelige, og av og til er de det, men for å trene opp sin evne til å tenke nytt, kan det være lurt å avvente litt før man avskriver ideen.

Øvelse:

Plukk ut et par "kreative strategier" og bruk litt tid på dem hver dag gjennom de neste ukene.