Å forstå oss selv og virkeligheten er en krevende prosess. Alt vi opplever er fortolket, og disse fortolkningene kan være mer eller mindre virkelighetsnære. Ofte faller vi for fristelsen til å fortolke noe på en måte som gir oss mindre ansvar eller en følelsesmessig lettelse i øyeblikket, men fremtvinger en unyansert virkelighetsoppfattelse som svekker vår livskompetanse på lengre sikt.

 

Jeg er bekymret for klima, og jeg innser at jeg har en fråtsende livsførsel som er med på å tvinge moder jord i kne. Det er en stor kløft mellom min måte å leve på og mine idealer om miljøvern. Denne kløften er smertefull, og det ville være behagelig å stemme på et parti som avviser klimaendringer, men jeg tror det vil svekke min evne til å leve bærekraftig. Altså er smerten viktig.

 

 

Kulturen er full av fortellinger som tilbyr oss enkle og forløsende forklaringer som fritar oss for ansvar, smerte og en mer realistisk livsbevissthet.

 

I dagens episode skal jeg snakke om ulike forståelser av menneskers utfordringer. Jeg er selv bekymret for psykiatriens tendens til å diagnostisere utfordringer som egentlig tilhører det å være et menneske. I dag skal jeg kort innom dette, men det er et tema som jeg stadig vender tilbake til her på SinnSyn.

 

Jeg benytter også anledning til å snakke litt om hvordan vi kan bruke ulike forståelser av våre utfordringer til å trene mentalt gjennom tilpassede øvelser, og i den forbindelse nevner jeg at mitt forslag til mental trening har kulminert i det jeg kaller et mental helsestudio. Spørsmålet er hvilke psykologiske eller "mental gymnastiske" øvelser fungerer og kan implementeres på jobb og i hverdagslivet?