På psykologisk.no har psykolog Jon Vøllestad skrevet en artikkel om hvorfor og hvordan mindfulness fungerer. Det er spesielt to elementer ved denne praksisen som har helsebringende effekter, særlig med henblikk på psykisk helse. For det første handler mindfulness om å gjenerobre fokus og egen oppmerksomhet, slik at vi kan konsentrere oss når det trengs, og ha en mer frittflytende oppmerksomhet når det er påkrevd. Det vil stå i motsetning til å la seg distrahere av egne tanker, ytre forstyrrelser eller smarttelefoner som gjerne vil legge beslag på vår oppmerksomhet. Når man mediterer, trener man på å bestemme selv over sin egen oppmerksomhet.

 

I tillegg handler mindfulness om å legge litt mindre vekt på selvkritiske og fordømmende stemmer som tar bolig i de fleste moderne mennesker. Det handler om å oppøve en ikke-dømmende holdning ovenfor omgivelsene, men også ovenfor seg selv.

 

Jon Vøllestad innleder sin artikkel med følgende oppsummering hva angår mindfulness og vår evne til å eie egen oppmerksomhet.

 

Kvaliteten på vår egen oppmerksomhet påvirker hvordan vi har det og hvordan vi mestrer hverdagens utfordringer. Mange psykiske lidelser er preget av vansker med mentalt fokus og mislykkede forsøk på å få kontroll over kropp og sinn. Den som sliter med angst eller depresjon, veksler gjerne mellom å være oppslukt i egne tanker og følelser eller å forsøke på ulike måter å kjempe mot dem. Hjertebank blir et tegn på at en overveldende og kanskje livstruende bølge av angst er på vei. Det å kjenne seg usikker og kanskje rødme i en samtale vekker en smertefull selvbevissthet og frykt for at andre skal tenke at en er svak eller dum. Og en forbigående tristhet fører til frykt for at en er på vei inn i en ny depresjonsperiode.

 

Personen blir fanget i eget ubehag og faller gjerne av i samtaler og utførelse av oppgaver. Nyansene forsvinner, til fordel for ensidige negative tanker. Det er lett å begynne å gruble på hva som er galt, i et forsøk på å tenke seg frem til en løsning. Disse tankene blir imidlertid fort repeterende og selvkritiske. Atferden blir defensiv og unnvikende – en lar være å ta bussen, gå på kjøpesentre, snakke i forsamlinger, gå på fest eller til og med forlate hjemmet.

 

Både det å tenke seg frem til en løsning og det å skjerme seg for ubehag er forsøk på å hjelpe seg selv. Men disse forsøkene på mestring blir raskt en del av problemet. Dermed kan i utgangspunktet nyttige emosjonelle signaler som engstelse, nervøsitet eller tristhet føre til at man handler på måter som opprettholder eller forverrer tilstanden. På denne måten blir både den indre og den ytre verden utrygg. Og livet handler mer om å kjempe mot opplevelser enn om å gjøre ting i tråd med egne ønsker og verdier.

 

Det ligger en ufrihet i dette. I stedet for å forholde oss til livet med åpenhet og fleksibilitet, så blir oppmerksomheten og bevisstheten kapret av negative opplevelser og mer eller mindre automatiske forsøk på å komme seg ut av dem. Handlingsrommet snevres inn. Og menneskets mest grunnleggende erfaringsenhet ­– dette øyeblikket – blir noe man enten trekkes vekk fra gjennom bekymring og grubling eller aktivt forsøker å unnslippe gjennom andre unngåelsesstrategier.

 

Mindfulness eller «oppmerksomt nærvær» er et motstykke til slik mental og følelsesmessig reaktivitet. Det handler om å være oppmerksom på det som skjer her og nå, i oss og omkring oss, med en ikke-dømmende holdning. Å være i kontakt med de skiftende mønstrene av sansning og tenkning uten å verken være oppslukt av eller å trenge å stenge av for dem. Å forholde seg til den aktuelle situasjonen med åpenhet og fleksibilitet. Å kunne si til seg selv at «slik er det nå» – og ut fra det velge løsninger man kan være fornøyd med.

 

I dagens episode av SinnSyn for medlemmer på det mentale helsestudio skal altså handle om mindfulness eller oppmerksomhetstrening, som det også kalles. Velkommen skal du være, og takk for at du er medlem her på SinnSyn.