Nyeste episoder

#543 - Enkle råd (som vi alle vet om, men ikke følger) for bedre søvn
Søvn er en fundamental fysiologisk prosess, men også en essensiell komponent for psykisk helse. Forskning viser at søvnens kvalitet og kvantitet er tett koblet til emosjonell regulering, kognitiv funksjon og mental helse. Likevel er søvnproblemer en epidemi i vår moderne kultur. Forståelsen av hvorf
#542 - Hva er verdifullt?
Hva er meningen med livet? Dette spørsmålet har opptatt filosofer, psykologer og vanlige mennesker gjennom tidene. Iddo Landau gir oss en nyansert tilnærming til dette spørsmålet i Finding Meaning in an Imperfect World. Han argumenterer for at meningen ikke nødvendigvis må være stor, dramatisk eller
#541 - Trivialiteter som skjuler våre ubevisste krefter
Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fokuserer på hvordan ubevisste krefter, tidlige erfaringer og indre konflikter former menneskets atferd og psykiske tilstand. Eric Berne, som var utdannet psykiater og psykoanalytiker, tok disse prinsippene videre i sin transaksjonsanalyse og gj
#540 - Når erfaringer blir til mentale mønstre
Psykodynamisk teori, med røtter i Freuds psykoanalyse, fremhever hvordan våre tidlige erfaringer former det ubevisste sinn og påvirker våre tanker, følelser og handlinger gjennom hele livet. Den grunnleggende ideen er at "fortiden lever i nåtiden" – opplevelser fra barndommen lagres som emosjonelle
#539 - Skyld & skam
Skam er en gjennomgripende og dypt menneskelig følelse som ofte er vanskelig å erkjenne og enda vanskeligere å håndtere. Brené Brown har bidratt betydelig til å gjøre skam forståelig og tilgjengelig for et bredt publikum. I hennes bok Daring Greatly setter Brown fokus på hvordan skam og sårbarhet sp
#538 - Å være tøff
Den tradisjonelle forståelsen av å være «tøff» er ofte knyttet til en robust maskulinitet, preget av stoisisme og en tilsynelatende uovervinnelig holdning, slik vi ser i skikkelser som John Wayne og andre klassiske heltefigurer fra film og populærkultur. Denne «tøffheten» er som regel kjennetegnet a
#537 - Dysfunksjonelle tankemønstre
Kognitiv terapi (KT), opprinnelig utviklet av psykiater Aaron T. Beck på 1960-tallet, er en evidensbasert psykologisk behandlingsmetode som fokuserer på hvordan tanker påvirker følelser og atferd. KT tar utgangspunkt i at psykiske problemer delvis stammer fra dysfunksjonelle tankemønstre, og den ret
#536 - Skrekkfilm som psykoterapeutisk selvutvikling
Skrekkfilmer har lenge hatt en unik plass i populærkulturen. På overflaten ser de ut til å være underholdning preget av frykt og spenning, men ved nærmere analyse kan vi se at skrekkfilmene fungerer som et kraftfullt rom for å utforske menneskets dypeste og mørkeste sider. I mange skrekkfilmer utspi
#535 - Selv-fortellinger
Menneskets nisje i naturen er dypt knyttet til vår evne til å fortelle historier. I likhet med andre arter har vi spesifikke biologiske trekk som tilrettelegger for vår overlevelse, men det som virkelig skiller oss ut, er vår evne til å konstruere, dele og leve gjennom fortellinger. Vi er ikke bare
#534 - Perfeksjonisme er intoleranse
Perfeksjonisme og intoleranse kan ved første øyekast virke som to distinkte psykologiske eller sosiale fenomener. Perfeksjonisme forbindes ofte med høye krav til prestasjoner og et strev etter ufeilbarlighet, mens intoleranse typisk handler om manglende aksept for forskjeller og avvik fra normer. Me
#533 - Mental dekonstruksjon
Caroline Leafs bok Cleaning Up Your Mental Mess presenterer en metode for mentalt vedlikehold som kan sees som en strukturert prosess for selvutvikling. Hun fremmer tre trinn: identifisere giftige tanker, bearbeide disse (dekonstruere dem), og rekonseptualisere dem for å skape ny mening. Dette kan k
#532 - Hva betyr alt dette?
Thomas Nagels bok "What Does It All Mean?" (1987) er en kort og tilgjengelig introduksjon til noen av de mest grunnleggende og vedvarende spørsmålene i filosofien. I boken tar Nagel opp spørsmål som: Hva er bevissthet? Hvordan vet vi noe? Hva er fri vilje? Hva er meningen med livet? Gjennom disse sp

Anbefalte episoder

For deg som vurderer gruppeterapi
Hver uke møter jeg nye mennesker som er søkt inn til gruppeterapi ved poliklinikken. Jeg møter dem, blir kjent og deretter forteller jeg litt om hvordan gruppeterapi fungerer. Samtidig forteller jeg litt om hvilke andre faktorer som kan være virksomme i terapi. Jeg kan snakke om gruppeterapi i tre dager i strekk, men jeg kan også forsøke å få med det viktigste i løpet av 45 minutter. I dagens episode skal jeg gi deg den korte versjonen. Denne episoden er spesielt for de som vurderer gruppeterapi som behandlingsform, terapeuter som vurderer å henvise pasienter til gruppeterapi, men også til «folk flest» som bare er nysgjerrige på hvordan man ser for seg at mennesker kan utvikle seg psykologisk i møte med andre. Selv om du ikke på noen måte har psykiske plager, men hører på SinnSyn fordi du er interessert i psykologi og filosofi, kan det hende at dagens episode også tilfører deg noen nye ideer du kan sjøsette i eget liv. Velkommen til en gruppeterapeutisk episode av
Angst, uro og noia!
Det er mange måter å forstå angst på. Blant annet lærer vi som barn å forstå oss selv og verdens via foreldrenes reaksjoner, og dersom vi vokser opp med engstelige mennesker, kan vi risikere å se verden på en tilsvarende måte.
Dysfunksjonelle familier
Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.
Fordelen med sinne
Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.
For mye ansvar på for tidlig tidspunkt
Man kan høre foreldre si at de har et veldig åpent forhold til sine barn. Man kan også høre foreldre si at de er som venner eller venninner med sine barn, og mange kan tenke at dette høres ut som et fantastisk forhold. Det er ikke alltid slik. Åpenhet er bra, men i forholdet mellom foreldre og barn, er det også en rekke elementer som bør sorteres ut. Noen ganger kan man se at slike ”intime” og ”åpne” forhold mellom foreldre og barn egentlig handler om at barna brukes som substitutt for et inadekvat forhold mellom foreldrene. Problemet er altså at forbindelsen mellom foreldrene er forstyrret, og for en eller begge foreldrene har barnet blitt følelsesmessig viktigere enn partneren.
Dobbeltkommunikasjon
I denne episoden, som blir del 13 i serien om familiepsykologi, skal jeg følge opp dette tema og se litt mer på ytre tegn på familieproblemer. Hvordan kan man oppdage eller kjenne igjen tegn på familier som sliter? I en tidligere artikkel, som jeg kalte Ytre tegn på familieproblemer del I, så jeg på hvordan noe familier bagatelliserer sine problemer, hvordan overinvolverte foreldre undergraver barns utvikling av selvstendighet og hvordan følelsesmessig distanserte foreldre påvirker barns utvikling. I denne episoden skal jeg fokusere på konsekvensene av dobbeltkommunikasjon og hvordan fokus på fysisk sykdom kan kuppe familiekommunikasjonen på en uheldig måte.
Fordeler med skyldfølelse
Som de fleste følelser, er skyldfølelse noe vi kaller ved mange navn. Vi har mange følelser, og det faktum at vi beskriver dem med ulike termer, handler om at følelsen oppstår i ulike avskygninger og nyanser. Evnen til å se nyansert på sitt eget indre liv, er blant kjennetegnene på god psykisk helse. I en tidligere episode her på Patreon fokuserte jeg spesifikt på skyld og skyldfølelse. Denne øvelsen kommer i forlengelse av denne episoden, og mitt mål er at du skal investere litt mer oppmerksomhet på de ulike nyansene i de følelsene vi stort sett anser som mindre attraktive. Jeg mener at en del av våre følelser har et ufortjent dårlig rykte, og når de dukker opp i vårt mentale liv, bedømmer vi de som uønskede, noe som avstedkommer en mer eller mindre frivillig undertrykkelse av emosjonelle responser. Ofte vil vi helst være positive og glade, men det betyr at våre mørkere sider må holdes på avstand. Jeg tror det kan føre til en rekke psykiske spenninger, en…
Sårbarhet og livsangst
Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
Fordeler med angst
I denne øvelsen fortsetter jeg mitt prosjekt som handler om å gi de sidene ved mennesket, som vi ofte bedømmer som mindre attraktive eller tegn på psykisk lidelse, et litt bedre rykte. Jeg tror av og til at vi har lært oss å fordømme en del sinnstilstander på en så ettertrykkelig måte at vi har gjort deler av oss selv til fiender av oss selv. Hvis vi klarer å se litt mer nyansert på den litt «mørkere» delen av det å være menneske, kan det tenkes at vi slipper litt mer unna de psykiske spenningene som oppstår når vi febrilsk forsøker å være noe annet enn det vi er, eller føle annerledes enn det vi faktisk føler. I denne serien av øvelser har jeg satt meg fore å se på fordelene ved en del av våre såkalte «negative» følelser, og i dag er det angst som står på agendaen.
Nysgjerrighet er medisin mot angst
I dagens episode skal jeg tilbake til en ganske vanlig tilstand av bekymring og uro. Angstlidelser finnes i mange fasonger, og de rammer 1 av 4 mennesker i løpet av livet. De fleste av oss har perioder med indre uro på et nivå som forstyrrer søvn og livskvalitet, og spørsmålet er hva man kan gjøre for å avhjelpe uro, nerver, psykisk ubehag eller angst. Som sagt er det mange typer angst, men ofte er det en lignende psykologisk dynamikk på spill når mennesker sliter med angst. Det finnes også noen generelle prinsipper som kurerer angst. Disse prinsippene er både enkle og vanskelige på samme tid. I dagens episode skal jeg forsøke å sette ord på den mest hensiktsmessige holdningen vi kan ha til symptomer på angst og uro, og jeg håper at det kan gi en engstelig lytter en slags a-ha opplevelse. Samtidig tror jeg disse prinsippene kan være til hjelp for alle mennesker, uansett om vi har en uttalt angstlidelse eller ikke. Velkommen til en ny episode av SinnSyn her på…
Bli kvitt sosial angst
La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.
Hva betyr det å være mindful?
Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?