Emosjonell intelligens: Forståelse, regulering og bruk av følelser som livskompass

Psykolog Montse Armero skriver om en tilstand som kalles Aleksitymi. Ikke alle mennesker er i stand til å få kontakt med sine dypeste følelser. Noen har til og med store problemer med å oppnå dette siden de lider av nettopp denne tilstand kjent som aleksitymi. I dagens episode skal jeg ha fokus på følelser, fantasier og drømmer og i hvilken grad vi har tilgang til eget følelsesliv.

Essensen i skamfølelsen er at man føler seg verdiløs og tror man er et dårlig menneske, og at det er deler av en selv som aldri må vises til andre.

Følelser har hjulpet mennesker til å trives og overleve i en rekke habitater og under en rekke omstendigheter. Men noen ganger kan følelsene som hjalp våre forfedre å unngå en kobra eller bekjempe et angrep fra en rival få oss i trøbbel i et moderne samfunn. Konstant angst kan lamme deg og hindre deg i å gå ut døren om morgenen. Og dersom du slår en rivaliserende kollega i ansiktet, risikerer du fengsel i lang tid.

Superego kan forstås som en dels bevisst, dels ubevisst samvittighet. Antagelsen er at superego blir dannet ved at barnet gjør foreldrenes irettesettelser og formaninger til sine egne, noe som legger grunnlaget for en moralfølelse. Superego har sin positive betydning som veileder for menneskets handlinger. Moen i den grad Superego er strengt og fordømmende, kan det også bidra til indre konflikter med angst og malplassert skyldfølelse. I dagens episode skal vi se at skyldfølelse kanskje er en ganske moralsk prisverdig som ansporer oss til å gjøre bot og bedring dersom vi har gjort noe galt. Med andre ord er det en følelse preget av omsorg og behovet for å beklage en urett. Kanskje misforstår vi denne følelsen ved å kalle den dårlig samvittighet og anta at den kommer fra et Super-ego som har til oppgave å holde oss i ørene. Ofte er det slik at et strengt super-ego riktignok melder fra hver gang vi gjør noe som ikke tilfredsstiller standard,…

Har du noen gang opplevd å bli overraskende irritert uten å vite hvorfor? Hender det at du føler deg utslitt eller dyster i en ganske oppløftende livssituasjon?

Barn som gir uttrykk for at de angrer, har større forutsetninger for å ta bedre beslutninger og regulerer følelsene sine. De lærer av feil de gjør og korrigerer dem deretter. Sånn er det kanskje med voksne mennesker også? Mange opplever at anger er en forferdelig vond følelse, og mange vil unngå den for enhver pris. Det er også mange popsanger og bøker med overskriften «no regrets». Det er et slagord som bebor en bestemt holdning til følelsen av anger. Man tenker at anger er noe som setter oss fast i fortiden og hindrer en sunn bevegelse fremover. Det kan hende at det stemmer i visse tilfeller, men å undergrav følelsen av anger totalt, er neppe en lur strategi.

Både skam og skyld er følelser vi alle sammen opplever ganske ofte. Disse ubehagelige følelsene dukker opp hvis vi har gjort noe galt, eller som et resultat av at vi opplever oss selv som «feilvare» eller «mangelvare» – vi skammer oss over den vi er, og vil helst være usynlige for andre.

I dagens epiosde skal vi se at mye av det som foregår av dynamikker i vårt indre liv er utilgjengelige for vår (selv)bevissthet. Likevel ligger det bak og påvirker våre tanker, følelser og handlinger uten at vi vet det. Noen ganger er det slik at konflikter i vår underliggende motivasjon skaper en type nevrose som hindrer oss i å leve fritt, og da må vi avsløre disse dynamikkene for å frigjøre oss selv. Vi må gjøre det ubevisste bevisst, og det er prinsippene for den psykoanalytiske samtaleterapien. Freuds samtaleterapi handlet om å gjøre et dypdykk i menneskets ubeviste liv. Han var opptatt av arkeologi, og behandlingsmetoden hans var åpenbart inspirert av å grav i dybden for å finne skjulte elementer. Blant annet ba Freud pasientene sine om å snakke fritt uten å beherske seg selv eller tenke over det de sa. Han kalte det for fri assosiasjon, og tanken var at denne typen uhemmet snakk ville influeres av fortrengte følelser, og når disse dukket opp, vil Freud…

I denne øvelsen vil jeg at du skal sette opp en formel for selvfølelse. I første del av denne episoden skal jeg forklare deg logikken og den psykologiske matematikken i denne formelen, og deretter er oppgaven å justere med dine egne tall i formelen for å finne frem til en solid selvfølelse. Dette er altså en øvelse som handler om psyko-matematikk, og det er et ord aldri har hørt før, men nå er det sagt.

Hvor mange ulike nyanser som finnes i vårt følelsesregister er sannsynligvis forskjellig fra person til person. Det er også kulturelle forskjeller hva angår fortolkningen av våre emosjonelle responser. Noen kulturer har et rikt verbalt repertoar som beskriver ulike følelser, mens andre kulturer har færre. I dagens episode skal jeg snakke om våre mest grunnleggende følelser, nemlig panikk, frykt, raseri og glede eller iver. Hvor ofte og hvor intenst og ikke minst i hvilke situasjoner disse følelsene melder seg i livet vårt, er helt grunnleggende for hvordan vi fungerer. Det er også toneangivende for hvordan vi tenker og forstår oss selv. Dersom vi har mye aktivering i panikk og frykt sentrene i hjernen, vil dett føre til en mer anstrengt livsførsel hvor vi monitorerer for fare på bekostning av interesse og iver. En god og tilpasset balanse i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer er nok en slags forutsetning for et velfungerende liv. Det hender imidlertid, for…

I dag skal jeg tilbake til en gjenkjennelig tematikk på denne podcasten. Jeg skal snakke om hvordan en grunnleggende følelse av skam og tilkortkommenhet kan utkrystallisere seg i et vaklende selvbilde. Med et splittet selvbilde forsøker man å unngå følelsen av skam og usikkerhet ved å opptre overlegent eller innta en slags grandios holdning. Det kan fungere til en viss grad, i den forstand at man mer eller mindre panisk overbeviser seg selv og verden om at man er uovervinnelig og fantastisk, men det skal lite til før det oppblåste selvbildet krakelerer. Et skjevt blikk, en venn som nøler eller en velmenende konstruktiv tilbakemelding kan få narsissisten til å reagere voldsomt. Det er egen tilkortkommenhet som lures frem fra skyggen fra et oppblåst ego, og det er smertefullt og forferdelig for narsissisten. De lever et et sårbart liv fordi kun små tegn på avvisning eller kritikk får dem til å fornemme den smertefulle skammen de febrilsk forsøker å unngå ved å

Som de fleste følelser, er skyldfølelse noe vi kaller ved mange navn. Vi har mange følelser, og det faktum at vi beskriver dem med ulike termer, handler om at følelsen oppstår i ulike avskygninger og nyanser. Evnen til å se nyansert på sitt eget indre liv, er blant kjennetegnene på god psykisk helse. I en tidligere episode her på Patreon fokuserte jeg spesifikt på skyld og skyldfølelse. Denne øvelsen kommer i forlengelse av denne episoden, og mitt mål er at du skal investere litt mer oppmerksomhet på de ulike nyansene i de følelsene vi stort sett anser som mindre attraktive. Jeg mener at en del av våre følelser har et ufortjent dårlig rykte, og når de dukker opp i vårt mentale liv, bedømmer vi de som uønskede, noe som avstedkommer en mer eller mindre frivillig undertrykkelse av emosjonelle responser. Ofte vil vi helst være positive og glade, men det betyr at våre mørkere sider må holdes på avstand. Jeg tror det kan føre til en rekke psykiske spenninger, en…

Mennesker har mange ulike tilbøyeligheter, og mange av dem forsker vi å tone ned, undergrave, unngå eller skjule, og det er nettopp denne konflikten vi har med sider ved oss selv som anstifter indre psykiske spenninger. Mange tilstreber å være en blid og positiv person, noe som fordrer at de mindre attraktive sidene holdes på avstand. Likevel hevder psykologisk teori at mennesker kommer best ut av det ved å være seg selv fullt og helt, og ikke stykkevis og delt i en forfinet positiv persona.

”Det hjelper å snakke om det.” Det er en setning man kanskje har hørt så mage ganger at den har mistet noe av sin betydning. Det har blitt et forslitt og oppbrukt uttrykk, noe vi gjerne kaller en klisjé. I denne øvelsen skal jeg forsøke og gi denne klisjeen litt mer “dybde”. Ulike former for psykoterapi bruker primært samtalen som verktøy, og det bygger på en grunnleggende idé om at det hjelper å kle sine indre opplevelser i et språk. Med andre ord hjelper det å snakke om det, men hvorfor? Hvis du har hørt mye på SinnSyn, kan det tenkes at du har flere svar på dette spørsmålet, og jeg er ganske sikker på at det nettopp finnes en rekke forklaringer på hvorfor det hjelper å sette ord på sitt indre liv. Blant annet blir det synlig for oss når vi identifiserer og adresserer vårt psykiske liv i et språk vi forstår. Når vi ser våre følelser fordi de har blitt uttrykt, kan vi også vurdere om de er hensiktsmessige, eller om de dukker opp som malplasserte…

Kontroll over destruktive følelser og impulser er grunnlaget for karakterstyrke. Evnen til å sette negative følelser i kontekst er avgjørende for å beholde motivasjon og positiv drivkraft.

Vi skal i gang med kapittel 5 i Selvfølelsens Psykologi. Dette kapittelet deler jeg opp i to fordi det inneholder to øvelser. De følelsene som aktiveres mye, får stor plass i vårt mentale liv. Mer bevissthet rundt egne følelser gir oss mer kontroll på hvilke av dem som aktiveres i ulike situasjoner. At hjernen er plastisk, betyr at vi kan påvirke våre opplevelser og våre følelser. Temperament er ikke skjebne, og vi trenger ikke å være bundet av mentale uvaner og destruktive følelser. Når vi blir bedre kjent med mekanismene bak våre positive følelser, kan disse følelsene få overtak. Fokuserer du mer på aksept og medfølelse for andre, vil du ha mindre plass til hat og irritasjon. Medfølelse er medisin for sjelen, og det kan gjøre underverker for vår selvfølelse.

I den tradisjonelle «vestlige psykologien» tenker man seg altså at mennesket er utstyrt med omtrent tolv grunnfølelser, og mange av disse har negativt fortegn. Når livet handler om å gjøre sine plikter for å tilkjempe seg flest mulig fordeler, lever vi ofte på en anstrengt måte – preget av stress, konkurranse og smålighet. Slike følelser sliter på oss både fysisk og psykisk, og det tapper oss for energi og livsglede. De østlige visdomstradisjonene mener følgelig at medfølelse er den mest potente medisin man kan ta mot depresjon, stress og indre uro.