Den indre lyttingen: Introspeksjon som vei til psykisk helse

Og størst av alt er kjærligheten sier de i kirken, men på en psykiatrisk poliklinikk tror jeg de fleste vil anta at frykt både er den sterkeste og største følelsen vi mennesker har. I løpet av livet er det sannsynlig at hvert fjerde menneske får en eller annen form for angstlidelse. De fleste av oss kjenner denne følelsen, og vi vet hvor gjennomgripende og overveldende kroppslig den kan være. Men hva er egentlig angst? Eller hva er frykt? Eller hva er forskjellen?

Langvarig skyldfølelse kan føre til samvittighetsangst. Skyldfølelsen kan være begrunnet og reel, eller den kan handle om en overfølsom samvittighet på jakt etter straff. I dagens episode skal jeg se på skyldfølelsens psykologi. I siste del skal jeg også nevne en variant av kronisk skyldfølelse som jeg selv opplever hver dag, og i stigende grad. Det kalles for økologisk sorg, og det handler om at måten jeg har levd på har bidratt til å ødelegge planeten. I alle fall kunne jeg gjort mer for miljøet, og nå har jeg tre barn som kanskje blir hjemløse på en langt mer alvorlig måte enn vi noensinne har sett.

Vi er redde for ulykker, vi har flyskrekk og noen frykter fattigdom, mens andre er redd for å miste forstanden. Hypokonderen frykter sykdom. Engstelse kan handle om lav selvtillit. Hvordan forstår og håndterer vi dette? I forrige episode snakket jeg med forfatter Kjersti Annesdatter Skomsvold om sårbarhet, men det var mange elementer som ikke fikk plass i den samtalen. I dag skal jeg se litt nærmere på hva psykologien rundt negative leveregler kan fortelle oss om sårbarhet. I denne sammenheng er sårbarhet i stor grad knyttet til frykt, og det er ofte et resultat av oppvekst i et miljø med engstelige omsorgspersoner. Dersom vi lever livet på en slags psykologisk grunnmur av usikkerhet, vil symptomene ofte kanaliseres inn i frykt for sykdom, økonomisk ruin eller naturkatastrofer. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Jeg har lest to bøker av Kjersti Annesdatter Skomsvold, og jeg har møtt henne på teateret i Kristiansand for å snakke om sårbarhet. Bøkene var fascinerende, og jeg gledet meg til å møte forfatteren. Hun er kritikerrost, bøkene hennes er oversatt til mange språk og hun har vunnet en rekke priser for sitt forfatterskap. Det er ikke ufortjent. Hun skriver på en måte som er uventet, litt skakt, enkelt, dypt og oppsiktsvekkende. Det er sjelden jeg klarer å forutse hva karakteren skal tenke, si eller gjøre i neste setning, noe som gjør bøkene originale og blottet for klisjeer. Samtidig er det litt vanskelig å leve seg inn i karakterer som har et såpass annerledes perspektiv på tilværelsen. I dagens episode kan du få med deg samtale på teateret i Kristiansand 14.november 2019. Planen var å snakke om de to første bøkene til Kjersti Skumsvold: «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg» og «Monstermenneske». Begge bøkene fikk strålende kritikker, og under kan du se…

25 % av nordmenn vil, i løpet av livet, oppleve angst på et nivå som tilfredsstiller kriteriene for en angstlidelse i den psykiatriske diagnosemanualen. Angst er vanlig og det er i utvikling. Vi lever i en verden som blir tryggere på veldig mange måter, men samtidig opplever flere og flere mennesker angst. Det er et slags psykisk-helse-paradoks som trolig har mange forklaringer. I dagens episode skal jeg tilbake til angst og uro. Jeg skal snakke om alt det vi forsøker å gjøre for å bli kvitt bekymring, uro, stress og angst som ikke fungerer, og hvorfor det ikke fungerer. Dernest skal jeg snakke om noen strategier som faktisk fungerer. Det er en vei ut av indre uro og angst, og veien er både enkel og veldig komplisert.

La oss si at du skal holde et foredrag for en større gruppe mennesker og gruer deg. Eller du er invitert på en fest hvor du kun kjenner noen få. Dette er situasjoner hvor man lett føler seg sjenert og usikker. Det er ikke uvanlig, men dersom det opptrer i så stor grad at man begynner å unngå situasjonene fullstendig, kalles det gjerne for sosial angst eller sosial fobi. Det er ikke så lett å vite hvordan man skal takle sosial angst, og det er ikke så lett å gi konkrete råd, men i denne artikkelen skal vi presentere en selvutviklingsstrategi for å takle den typen frykt som opptrer i sosiale sammenhenger. Disse teknikkene er godt utprøvd og har hjulpet hundrevis av mennesker til å føle seg friere i sosialt utfordrende situasjoner.

Livet med angst er en konstant kamp. Noen sammenligner det med å leve med diabetes, i den grad de engstelige må håndtere smertefulle plager hver dag. I likhet med diabetikeren som hele tiden må overvåke blodsukkernivået og injisere insulin, må en klinisk engstelig person hele tiden se opp for stressende situasjoner og alltid være klar til å å finne et utvei, enten det er rus, medisiner eller andre former for unnvikelse.

Hva handler sosial angst egentlig om? En redsel for å bli bedømt negativt ligger vel kanskje ved kjernen. Men lege, professor og hypokondriekspert, Ingvard Wilhelmsen, mener dette kan defineres enda enklere.

13. november 2019 var jeg invitert til å delta på en «live podcast» på Østsia ved Universitetet i Agder. Østsia er den lokale scenen til universitetet, og det var der jeg blant annet personlighetstestet Dag Sørås og Gunnar Tjomlid fra Dialogisk for et par år siden. Den seansen kan du finne igjen i episode 134 her på SinnSyn. Denne gangen var det Philosophia, studentorganisasjonen til filosofistudentene som inviterte til samtale om psykisk helse. Opptaket ble gjort for podcasten deres som heter Skråblikk. Det er forøvrig en veldig spennende podcast, som ofte har interessante gjester, og sannsynligvis vil den falle i smak blant dere som hører på SinnSyn.

Jeg var gjest på noe som heter IAPodden 10. april 2018. IA står for Inkluderende Arbeidsliv, og det er tre hyggelige menn som driver podcasten i regi av NAV. Denne dagen skulle vi snakke om forholdet mellom jobb og psykisk helse. Jeg var gjest sammen med en dame som heter Ellen Due. Hun har slitt med angst hele livet, men hun har også stått i jobb nesten hele livet. Hun mener at jobb har vært noe av det viktigste for hennes psykiske helse. Jeg synes at dette ble en interessant samtale om å ha angst, hva er angst, hvordan takle angst og hvordan tilrettelegge for mennesker med angst og andre psykiske plager i arbeidslivet. Et annet spørsmål i denne sammenhengen er det faktum at vi lever i en tid hvor vi har stadig flere mennesker med psykiske plager samtidig som velstanden bare øker. Vi lever i verdens rikeste land samtidig som antall mennesker med plager stiger for hvert år. Dette er mildt sagt et paradoks. Jeg spurte om jeg fikk lov til å publisere samtalen på SinnSyn, og…

Hvordan starte en umulig samtale? Cornelius går på videregående, spiller fotball og fester med venner. Han er snart atten, livet har egentlig gått fint til nå. Men en dag blir han kvalm, og det går ikke over. Han aner ikke hva det kommer av, men skjønner at han ikke er syk. Etter litt går det opp for ham: Han er redd.

I denne øvelsen fortsetter jeg mitt prosjekt som handler om å gi de sidene ved mennesket, som vi ofte bedømmer som mindre attraktive eller tegn på psykisk lidelse, et litt bedre rykte. Jeg tror av og til at vi har lært oss å fordømme en del sinnstilstander på en så ettertrykkelig måte at vi har gjort deler av oss selv til fiender av oss selv. Hvis vi klarer å se litt mer nyansert på den litt «mørkere» delen av det å være menneske, kan det tenkes at vi slipper litt mer unna de psykiske spenningene som oppstår når vi febrilsk forsøker å være noe annet enn det vi er, eller føle annerledes enn det vi faktisk føler. I denne serien av øvelser har jeg satt meg fore å se på fordelene ved en del av våre såkalte «negative» følelser, og i dag er det angst som står på agendaen.

Det skal handle om sårbarhet, helseangst, generell angst, livsangst og prestasjonsangst. Mange mennesker har irrasjonell frykt, men er det hensiktsmessig å klassifisere vår frykt i tråd med en diagnosemanual for psykiske plager?

Nesten alle samfunn på jorden har vært organisert gjennom et slags hierarki, fra det gamle Egypt til det moderne Norge. Du kan med rimelighet hevde at status er uunngåelig:

I angstens vold reduseres vår evne til refleksjon og ettertanke. Derfor hjelper det ikke å be en engstelig person om å roe seg ned. Det betyr at vi ikke kan snakke oss ut av angsten. I stedet må vi lære å omprogrammere de dypere lagene i vår egen hjerne, i alle fall når det gjelder den typen angst som slår ned i kroppen som lyn fra klar himmel. Det er den varianten av angst som er drevet av Amygdala, en liten mandel-formet del av hjernen som håndterer kroppens alarmsentral. Den reagerer uten å konsultere den språklige delen av hjernen, og den setter hele systemet på full beredskap. Her hjelper det ikke å reflektere seg ut av ubehaget. Man må rett og slett identifisere hva som trigger reaksjoner, og deretter utsette seg for lignende situasjoner mens man jobber aktivt med å roe ned kroppen. På den måten kan man gå opp noen nye spor i hjernen, etablere noen andre reaksjonsmønstre, som er mer tilpasset farenivåer i situasjoner hvor vi reagerer overdrevent på

I løpet av ett år vil omtrent 15 % av oss oppleve en form for angst på et nivå som kvalifiserer for en angstlidelse. Enda flere av oss vil oppleve perioder med stress, bekymring, indre spenninger, uro, psykisk ubehag og litt frynsete nerver. Angst er et fenomen som berører de fleste, og mange sliter med å finne veien ut av av den labyrinten man ofte beveger seg inn i når angsten først har fått grep. Imidlertid finnes det noen ganske universielle prinsipper som avhjelper angst og uro, og disse prinsippene kan være gull verdt for alle med en pågående angstlidelse, men ofte like anvendelige for «folk flest» som bare sliter litt med bekymring og uro i enkelte perioder. I dagens episode skal jeg forsøke å beskrive denne metoden, men det er ikke nødvendigvis å regne som en quick-fix. Metoden er imidlertid ganske enkel, men samtidig veldig komplisert. Den er lett å bruke, men kan også oppleves vanskelig og nesten umulig å dra veksel på. For å forstå hvordan man…

I dagens episode skal jeg snakke ganske mye om angst, og ulike engstelige uttrykksformer. Det kan være mange grunner for angst, og for noen dreier det seg om en manglende tillit til selve livet. Noen vokser opp under utrygge forhold og utvikler en slags grunnleggende skepsis eller mistillit til nesten alt. I en slik posisjon lever man på en underliggende alarmberedskap og man vil lett øke denne beredskapen i en type angstanfall ved kun små provokasjoner.  

Det er mange måter å forstå angst på. Blant annet lærer vi som barn å forstå oss selv og verdens via foreldrenes reaksjoner, og dersom vi vokser opp med engstelige mennesker, kan vi risikere å se verden på en tilsvarende måte.

Å redusere angst krever ulike tilnærminger og strategier, avhengig av hvor i hjernen angsten produseres. Angst med opprinnelse i amygdala oppleves direkte i kroppen, og aktiverer kamp-, flukt- og frys-responsene dine. Det er utenfor rekkevidden av bevisst kontroll eller fornuftige resonnement. De mest effektive strategiene for denne angsten innebærer å roe ned amygdala gjennom langsom pust, spenne av i muskler, meditasjon og trening. Å koble om angst fundert i amygdala krever at du utsetter deg selv for angst-triggeren gjentatte ganger, og bruker disse kroppslige teknikkene mens du er i angstens grep. På denne måten kan frykt-responsen i amygdala kodes om fordi man står i angsten, roer ned kroppen og gir nye erfaringer på at den aktuelle situasjonen ikke krever alarmberedskap. Over tid vil amygdalas frykt-respons ebbe ut til fordel for en roligere reaksjon, men dette krever repetisjon av møte med angst i kompaniskap med beroligende teknikker over lengre tid.

De fleste har nok kjent på det fra tid til annen: en gnagende følelse av uro, sitrende og plagsomme bekymringer, eller kanskje en voldsom og altomfattende skrekk.

Eksistensfilosofer mente at angst var en naturlig del av livet, mens Freud mente at det handlet om psykiske konflikter og undertrykkelse av følelser. I eksistensialismen er angst det som ledsager friheten vi har til å ta valg, vår bevissthet om ansvar for eget liv og konsekvensene av det vi gjør, mens for Freud var det en form for patologi. Det er ganske stor forskjell på de to forståelsene av angst. I denne episoden om angst, vil jeg utforske ulike forståelsesmodeller for å komme i dybden på menneskers uro.

I Det Store Norske Leksikon står det at før psykologien ble etablert som moderne vitenskap ble angstens problem behandlet i religion og i filosofisk etikk, men ikke fikk status som særskilt problem før på midten av 1800-tallet da Kierkegaard skrev boken Begrebet Angest (1844). Her fokuserer han særlig på forholdet mellom angst og frihet. Enhver virkeliggjørelse av muligheter innebærer angst, og jo flere muligheter individet øyner – jo mer kreativt det er – desto større er mulighetene for angst.

I denne episoden skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet». Jeg skal også drøfte en spesiell høytid, sentrert rundt frykt, død og demoner, nemlig Halloween. Vi går nå inn i oktober, og mot slutten av denne måneden kler vi oss ut for å tigge godteri og skremme hverandre. Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort…