Jeg har vært interessert i meditasjon i mange år. Det er en del av tilbudet til klienter ved poliklinikken i det gruppeterapeutiske programmet jeg og mine kollegaer står ansvarlig for, og det har i perioder vært en viktig del av min egen utvikling. Likevel har jeg hatt problemer med å meditere konsekvent, litt på samme måte som jeg har hatt problemer med å trene regelmessig i perioder. For tiden er jeg imidlertid i en fase hvor jeg har latt meg inspirere og funnet ny motivasjon for å ta opp mindfulness som en rutine i hverdagen. Jeg opplever at en formell praksis som gjennomføres rutinemessig hver uke er viktig, men like viktig er det å ta meg seg holdningen eller fokus på tilstedeværelse ut i hverdagslivets tjas og mas. Jeg har altså bestemt meg for å prioritere mindfulness i tiden fremover, og i den forbindelse vil jeg invitere deg til å bli med i prosjektet. Hvis du sitter med et ønske om å lære deg meditasjon og finne en praksis som hjelper deg å prioritere…

Jeg er en forkjemper for å se på hjernen som en muskel. Sønnen min har akkurat lært seg å løse en Rubiks kube i en voldsom fart. Han har hatt med seg kuben overalt gjennom en hel sommeren, og nå løser han den på under 30 sekunder. Hvis man kunne se inn i hjernen hans før og etter all treningen, vil man se noen endringer i områder som har med vissospatial kognisjon å gjøre. Han har forandret hjernen sin ved å spesialisere seg på Rubiks kube. Datteren min er ikke like rask som broren, men hun er heller ikke like dedikert. Hun lærte seg å løse kuben fordi hun tror man blir smartere av det. Sønnen min gjorde det fordi det var gøy.

En del kulturradikale og avantgarde teoretikere på sekstitallet mente at menneskets fatteevne var korrumpert av til dels dogmatiske idétradisjoner og tenkesett. Som menneske ble vi mer eller mindre født inn i en bestemt virkelighetstunnel diktert av kulturelle normer og fordommer. Vi ble lært opp til å forstå verden på en bestemt måte og forholde oss til forhåndsbestemte sannheter om tilværelsens mange fasetter. På denne bakgrunn mener de postmoderne sosialkonstruksjonistiske tenkerne at mennesket på et tidlig tidspunkt ble frarøvet evnen til å tenke selv og skape sine egne opplevelser og erfaringer med verden. På mange måter bli vi kulturelt hjernevaskede og evnen til å opprettholde et åpnet sinn og engasjere seg i kritisk analyse ble underminert av samfunnets mange institusjoner og inkorporerte dogmer.

Hva betyr det egentlig å være mindful? Og har det egentlig noe for seg?

På psykologisk.no har psykolog Jon Vøllestad skrevet en artikkel om hvorfor og hvordan mindfulness fungerer. Det er spesielt to elementer ved denne praksisen som har helsebringende effekter, særlig med henblikk på psykisk helse. For det første handler mindfulness om å gjenerobre fokus og egen oppmerksomhet, slik at vi kan konsentrere oss når det trengs, og ha en mer frittflytende oppmerksomhet når det er påkrevd. Det vil stå i motsetning til å la seg distrahere av egne tanker, ytre forstyrrelser eller smarttelefoner som gjerne vil legge beslag på vår oppmerksomhet. Når man mediterer, trener man på å bestemme selv over sin egen oppmerksomhet.

Jeg er opptatt av at menneskers indre liv av og til kan preges av et rigid alvor. Vi tar våre tanker på ordet, og lar andres kritikk ramme oss som et knivstikk i selvfølelsen. Jeg fortetter å påstå at vi må tillegg våre tanker litt mindre tyngde for å etablere en mer leken holdning og et friere mentalt liv.

Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.

Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.

Perfeksjonisme er et trekk som gjør livet til en uendelig kamp for stadig bedre prestasjoner eller et plettfritt utseende. En sunn form for perfeksjonisme kan fungere motiverende og få oss til å overvinne motgang og oppnå suksess. Når det er usunt, fungerer det som en livsødeleggende mentalitet.

Da har vi kommet til nok et tips som kanskje kan skape positive endringer i vårt mentale liv. Denne gangen er tipset relatert til mindfulness. Jeg har reklamert med korte episoder, men denne episoden er likevel ikke så kort. Det er fordi jeg har lagt til et segment etter det innledende tipsen som ligner et foredrag jeg har postet for noen år siden. De som mener at de har fulgt SinnSyn lenge og hørt meg snakke om mindfulness tidligere, kan stoppe avspillingen etter første segment, mens de som ikke har hørt mine foredrag om mindfulness før, eller tenker at det kan være greit med litt repetisjon, kan altså få mulighet til mer om mindfulness i andre segment.

Velkommen til en ny episode av SinnSyn. Tema i dag er kjent fra en tidligere episode. Det skal dreie seg om mindfulness. Noen mener at mindfulness er summen av buddhistisk meditasjon. Mindfulness er et sett med øvelser for å trene opp våre ”mentale muskler”, men mindfulness er også en holdning til livet som gir mer ro og balanse i en stressende hverdag. Å lære seg mindfulness kan være en god investering i eget liv. Det er ikke en rask løsning på alle våre utfordringer, men snarere en slags styrketrening for psyken som på lengre sikt vil øke livskvalitet på mange områder. Det viser seg at mindfulness kan øke både sosial intelligens, emosjonell intelligens og gi oss mer ro og tilstedeværelse i eget liv. Til syvende og sist kan man kanskje oppnå mer med mindre stress. Det er altså mange gode grunner til å interessere seg for mindfulness.